Funnene i KS-rapporten stemmer godt med det Statskonsult har erfart, dokumentert bl.a. i rapport 1992 om Dataflyt mellom lokalforvaltning og sentralforvaltning, forprosjektrapport 1992 om Informasjonsutveksling kommune - stat, og rapport 1993 om Kartlegging av økonomi-rapportering.
I CW nr. 13, 1995 er det et oppslag om rapportering fra
kommunene til staten. Oppslaget gjengir funn fra en KS-rapport.
Med bakgrunn i disse foranalysene og et politisk ønske om bedre styringsinformasjon, er det nå igangsatt et omfattende arbeide med å gjennomgå rapporteringsordningene på tre departementsområder, samt på ny en gjennomgang av
regnskapsrapporteringen fra kommunene. Det er nedsatt en styringsgruppe for prosjektet under ledelse av Kommunal- og arbeidsdepartementet og med deltakelse fra Kommunenes Sentralforbund, Finansdepartementet, Administrasjons-
departementet og Statskonsult. Statskonsult har prosjektansvaret og er utførende enhet.
Særlig to problemstillinger er sentrale i prosjektet. For det første skal det etableres forslag til rapporteringskrav som gjør det mulig for kommunene å rapportere entydig økonomi-, ressurs- og tjenesteproduksjonsdata. Data skal kunne sammenstilles og gjøre det mulig å sammenligne produktivitet og prioriteringer kommunene imellom og over tid. Informasjonsgrunnlaget må kunne brukes for kommunenes egne styringsformål, til å effektivisere styringsdialogen mellom stat og kommune og gi sentrale statlige myndigheter bedre muligheter for å ivareta overordnet økonomisk styring med kommunesektoren.
Den andre problemstillingen er å utvikle og teste et forslag til (elektronisk) informasjonsflyt som tilrettelegger for nødvendig kvalitetssikring og rask gjenbruk av data. Det er en uttalt målsetting at en ved å etablere en funksjonell informasjonsflyt
innenfor dette området på sikt skal fjerne dobbelrapporteringen og bidra til relevant, pålitelig og aktuell styringsinformasjon.
Prosjektet har inngått i et nært og løpende samarbeid med
fagdepartementene for å finne fram til hvilke data som vil være hensiktsmessige i en
framtidig rapportering. I første omgang skal prosjektet ta for seg kommunale tjenesteområder som rapporterer til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartemmentet og Sosial- og helsedepartementet. Dette
omfatter ca. 80 prosent av kommunenes virksomhet målt i kroner.
Et bredt samarbeid med og mellom kommunene er likeledes en forutsetning for å enes om noen felles standarder for at rapporteringene til staten skal kunne forenkles. Forslag til løsninger på datainnhold og datautveksling vil bli testet
grundig ut med kommunene, og det legges opp til justeringer etter dialog med disse.
Før prosjektet avgir sine endelige løsningsforslag, vil det i tillegg bli gjennomført pilotforsøk i 3-4 kommuner, hvor både datainnhold, informasjonsflyt og forvaltning av data vil bi testet ut. Pilotforsøkene vil foregå gjennom hele 1996.
For at prosjektet skal lykkes forutsettes det at data som rapporteres må bli vurdert av kommune som styringsrelevante. Dataene må også tilbakerapporteres tidsnok for at kommunene skal kunne bruke disse for egne styringsformål.
Prosjektet forutsetter at fagdepartementene fortsatt vil være ansvarlige for innholdet i rapporteringen på sine respektive områder, men at samordningshensyn i forhold til sentrale og regionale statlige samordningsmyndigheter og kommunale behov skal vektlegges i betydelig grad. Prosjektets endelige forslag vil foreligge i løpet av våren 1997.
ROAR HIND, STATSKONSULT, PROSJEKTLEDER RAPPORTERING KOMMUNE