FOU-BITENE

GUNHILD M. HAUGNES

Vår virtuelle verden

Verden over dukker det opp nye bruksområder for virtuell teknologi.

I Middelhavet driver forskerne med virtuell vrakdykking. En ubåt tok først noen bilder av skipet Arles IV, som ligger på Middelhavets bunn. Bildene ble siden brukt til å bygge opp en 3D-modell av vraket.

Forskerne kan nå, i fred og ro og uten å bli utsatt for kulde, mørke og syreutslipp, studere skipet i detalj. Målet er at forskerne skal simulere dykking med en "virtual reality" utrustning.

Mange får panikk og oppfører seg ikke rasjonelt når flammene slikker oppover veggene i huset de oppholder seg i. Japanerne bruker "virtual reality" for å studere menneskers oppførsel ved evakuering av hus.

Personene som bor eller jobber i bygningen får oppleve en brann eller en annen katastrofe i en virtuell verden. Måten de oppfører seg på blir lagret og brukt til utforming av rømningsveier, skilting og lignende.

Forskerne ved Universitetet i Leeds bygger nå opp en virtuell forskningsby ved hjelp av PCer og ISDN. Systemet har fått navnet VSP (Virtual Science Park) og formålet er å kombinere fordelene med fysisk nærhet mellom forskerne og industri og fordelene ved distansearbeid.

Den første delen av den virtuelle byen som blir etablert utenfor forskningssenteret, er en forskningsgruppe i byen Barnsley, 30 kilometer fra sentrum.

OMFATTER: Vår virtuelle verden blir mer og mer omfattende. (Foto: Laila B. Carlsen)

IT-hummer

IT forfølger framtidas hummer fra de klekkes ut til de fanges for å bli menneskeføde.

Forskerne ved NTHs avdeling for teknisk kybernetikk har i nærmere femten år jobbet med å automatisere oppdretten av hummeryngel. Nå skal teknologien tas i bruk i en hummerfabrikk, som blir etablert enten på Mongstad eller Tjeldbergodden.

Det er høyteknologi i alle ledd; ungeproduksjon, kartlegging av havbunnen, testing av ungene, fangst og transport. Hummereggene klekkes ut i et kar og plasseres så i hvert sitt lille rom. En gang i døgnet blir de overført til avdelingen for mating, sortering, fotografering og rensing . Det skjer ved hjelp av en datastyrt heis.

Et kamera sørger for å jevnlig fotografere de ulike hummerne. Misdannede eller døde hummerunger blir skaltet ut og erstattet av nye og friske. Når ungene er et år gamle er kuvøsetiden over og de plasseres på havbunnen.

Et undervannsfartøy kartlegger havbunnen for å finne det optimale stedet for utplassering av hummeryngel. De som skal sette ut hummerne får utlevert et numerisk kart.

Ved hjelp av et datastyrt system plantes så ungene ned i havbunnen på samme måte som poteter. Spesialkonstruerte kameraer overvåker havbunnen kontinuerlig og teknologi, som sørger for at ikke hummerungene blir spist opp av fisk, er under utvikling.

De blir på havbunnen i to år. Da tenker man seg at de voksne hummerne blir hentet opp ved hjelp av datastyrte båter og et automatisk navigasjonssystem. Fabrikken skal være ferdig i 1997 og den første spiselige IT-hummer kommer ut på markedet i 2003.

Soldrevet telefonkiosk

Telefonkiosker utstyrt med trådløs radiotelefon drevet av solceller er nå satt opp langs den franske motorveien A16.

Denne teknologien betyr at kioskene kan flyttes rundt etter behov uten at man trenger å kable på nytt.

Kioskene skal i første omgang brukes som nødtelefoner ved ulykker. Derfor er de designet for å synes.

TRAURIG: De gamle og traurige telefonkioskene kan snart være passé. Nå kommer noe nytt og fancy fra Frankrike.

Smartkort i termostaten

Er du en av dem ikke skjønner et kvekk av termostaten?

Nå kan løsningen være her. Et fransk selskap, Delta Dore, har utviklet et smartkort som kan puttes inn i termostaten. Det finnes et antall standardkort å velge mellom. Kortet "arbeidsuke" sørger for høy temperatur fra 17-tiden og utover kvelden, mens temperaturen er lav om morgenen.

Det er også mulig å skreddersy kortet slik at det passer den enkeltes døgnrytme. Delta Dore har også utviklet et kort som sørger for å utnytte døgnvariasjonene i de franske e-verkenes tariffer.

Verdensrekord

IBM har satt verdensrekord i magnetisk datatetthet.

Den nye rekorden lyder på 3 Gigabits data per kvadrat tomme. Noe som tilsvarer nærmere 200.000 maskinskrevne sider. Det er nesten fem ganger tettheten på dagens diskdrivere.