--Kvinnebevegelsen svikter

Teknologi settes på sidelinjen

-- De maskuline datamiljøene virker ikke spesielt tiltrekkende på kvinner. Kvinnebevegelsen har tidligere arbeidet med å erobre mannsbastioner i yrkeslivet, men hvor er de nå? spør førsteamanuensis Leikny Øgrim.

BRITT WANG LøVVIK

Stadig færre jenter velger en utdanning innen datarelaterte fag. Prosentvis har andelen av jenter på studier med datarelaterte fag sunket fra 50 prosent til rundt 20 prosent i løpet av et par år. Hvorfor er det blitt slik? Det er spørsmålet som nå opptar Leikny Øgrim.

-- Vitenskap og teknikk er noe vi omgir oss med til daglig. Alle bruker teknologi i en eller annen form, sier hun og er villig til å gi kvinnebevegelsen mye av ansvaret for at jentene uteblir.

Teknologi er hjørnestenen

-- Kvinnebevegelsens styrke har vært å gjøre det private politisk. Når nå angrepet på kvinnene kommer, for å manipulere dem tilbake til hjemmet, står kvinnebevegelsen på sidelinjen. I debatten om de myke verdiene aner vi en grobunn for overtro og styrking av ritualer. I et samfunn med stor usikkerhet er det lett å gripe til overtro og okkultisme, fremfor å tro på teknikk og utvikling. Og det er kvinner som er mest overtroisk. Dette gjør ikke kvinnebevegelsen noe med, slår Leikny Øgrim fast. Vitenskap og teknologi kan hjelpe oss til å forstå naturen og livet rundt oss, legger hun til.

Menneskene har alltid strebet etter kunnskap om naturen for å kunne beherske den. Lar vi overtroen seire, går vi tre til fire hundre år tilbake i tiden og dermed er det enkelt for kvinner å frasi seg ansvaret for sitt eget liv. Da blir det sosialt akseptabelt for jenter å ikke forstå teknikk og teknologi. Kvinnebevegelsen skulle ikke finne seg i at jenter ikke behøver å bry seg med vitenskap. Den burde heller ta tak i teknologien for å påvirke kvinner til å ta den på alvor. Kanskje er folkeopplysning, på samme måte som seksualundervisning fra før krigen, fortsatt nødvendig, undrer hun.

Muligheter

På hjemmefronten er teknologi en naturlig del av hverdagen. I et hvilket som helst hjem i Norge finnes det en mengde teknisk utstyr vi ikke kan tenke oss å leve uten. Da nytter det ikke å snu ryggen til teknologien fordi man ikke forstår, mener Øgrim og legger til at når vi snur ryggen til overlater vi alt til idiotene. De kritiske må være med, hvis ikke er det farlig, sier hun.

Men det er ingen virkelig grunn til at kvinner ikke skal kunne forstå datateknologi. Hun retter pekefingeren mot utdanningsinstitusjonene og mener at de selv må ta mye av ansvaret for at utdanningen har blitt maskulin og lite interessant for jenter. Slik utdanningstilbudet blir presentert i dag, virker det snevert. Tilbudet må utvides og profilen endres slik at en større gruppe søkere finner frem til data- og informatikkutdanningen.

-- Miljøet har uendelig mye å si, fortsetter Øgrim. Ryktet løper fort dersom skolen representerer et spesielt og litt sært "macho-miljø".

Fra sitt miljø som forleser ved NHI-Datahøgskolen samt en bistilling som førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk, har hun anledning til å påvirke og observere. Innenfor faget systemering og metode bruker foreleserne gjerne de tradisjonelle byggeklossene for å virkeliggjøre prosessen. Istedenfor kunne Leikny Øgrim tenke seg å bruke eksempler fra jenters hverdag. Hvorfor ikke bruke strikkeoppskrifter? spør hun.

NØDVENDIG: -- Kvinnebevegelsen burde ta tak i teknologien for å påvirke kvinner til å ta den på alvor, sier førsteamanuensis Leikny Øgrim. (Foto: Britt

Artikkel automatisk generert, 04/05-95, kl. 20.02 cw@oslonett.no