Databruk til å bli syk av

Skader koster samfunnet 20 milliarder i året

---

Smerter og mistrivsel går hånd i hånd med sykemeldinger. Fraværet koster bedriftene 11 milliarder kroner i året på sykdommer som skyldes muskel- og skjelettplager.

---

-- Det er på tide du tar databruken din på alvor, sier fysioterapeut Inger Helene Gudding. I snart 20 år har hun fulgt utviklingen fra terminalarbeid til bruk av PC i kontormiljøer.

Belastningslidelser utgjør mellom 35 og 48 prosent av det totale sykefraværet. Det viser en statistisk undersøkelse utført av Fagutvalget for belastningslidelser.

Gudding påpeker at "musesyken" ikke har status som yrkesskade. Derfor synes ikke belastningsskader ved bruk av datautstyr direkte i statistikken. Men vi vet at over 50 prosent av alle arbeidstakere og 75 prosent av alle kontoransatte bruker datamaskin i sitt daglige arbeid. I 10 år har hun overvåket ansatte i Tandberg Data og daglig korrigert sittestilling og plassering av utstyr hos intense databrukere.

-- Mørketallene er store. Belastningsskader er ikke enkle å diagnostisere. De er ikke livstruende, og ofte er plager og smerter diffuse. Bruken av datamaskin og mus er kommet for bli. Det vi nå må konsentrere oss om er å forebygge, sier Gudding.

Da er det mindre viktig om skaden skyldes mus, skjerm eller tastatur. Problemet er ifølge Gudding at arbeidsplassen ikke er tilrettelagt for bruk av datamaskin og mus. Her må vi først og fremst se på helheten i kontorlandskapet, understreker hun.

Enkle tiltak

-- Det tar ikke lang tid å øve opp venstre hånd til å utføre de samme arbeidsoppgavene som du bruker høyre hånden til, sier hun. Mange er kanskje ikke klar over at det i Windows er fort gjort å bytte om på museknappene slik at venstre hånds pekefinger faller ned på riktig museknapp.

Hun ønsker seg også mus i flere størrelser.

-- Det er stor forskjell på en liten kvinnehånd og en stor mannshånd, sier Gudding som ellers ikke er særlig opptatt av finurlige løsninger og kostbart ekstrautstyr til dataarbeidsplassen.

-- Terminalbord med nedfelt brønn til tastaturet kan man like gjerne kaste ut først som sist. Enten har slike spesialkonstruerte bord liten eller ingen plass til musa, eller så mangler det støtte for albuen. Det er ifølge Gudding ikke bruk for alt ekstrautstyret selgere løper rundt med på arbeidsplassen.

-- På mange arbeidsplasser sitter folk med et lite terminalbord uten noen ekstra plass til andre hjelpemidler. Bak dem står som regel en stor kontorpult som nesten ikke er til annet enn telefonen, sier fysioterapeuten og er klar over at hun ikke vil bli noen populær dame blant møbelprodusentene.

Inger Helene Gudding mener at enkle tiltak som å sitte rett foran skjermen, plasser den på skrivepulten, sett maskinen på gulvet eller heng den opp under pulten. Dette vil bedre forholdene på tusenvis av norske arbeidsplasser.

Stråling

De nye forskriftene stiller også krav til skjermflimmer. Skjermen, skjermkort og drivere skal gi et flimmerfritt bilde og da kreves det en oppfriskningsfrekvens på 80 MHz.

-- Det betyr at vi har fått en forskrift som pålegger arbeidsgivere å erstatte alle gamle skjermer med lavstråleskjermer innen 1999, sier ergonomiansvarlig Are Bjørn Pedersen i Tandberg Data.

-- Årsaken til jitter eller forstyrrelser på skjermen kan stamme fra ytre elektromagnetiske felter på kontoret. Ofte er selve lysnettet den store synderen, sier han.

Oslo Energi er ifølge Pedersen klar over problemet med for dårlig skjermede strømkabler. Den elektromagnetiske strålingen kan komme opp på et nivå som overgår stråling fra selv de dårligste og eldste skjermene. Å legge om kabelen eller å skjerme den, er en kostbar affære, og de elektromagnetiske feltene blir ikke oppdaget før det eventuelt oppstår store problemer og flimmer på dataskjermen.

Ekstrautstyr

-- En slik måling på skjermen er forkastelig, sier Gudding. Selgeren må jorde seg selv, ellers oppstår det spenning mellom mann og maskin. Da er det denne spenningen som måles, ikke stråling fra PCen.

-- De fleste lavstrålingsskjermer oppfyller de nye kravene til arbeidsmiljøet. Du bør sjekke at de enten tilfredsstille kravene i MPR 90, eller helst den svenske standarden TCO, hvor kravene er satt så lavt man kan komme i dag, sier Are Bjørn Pedersen.

De fleste har i dag et skjermspareprogram på maskinen. Det er viktig å huske på at flyvende brødristere eller stjernehimmel på skjermen ikke reduserer strålingen. Med slike effekter sparer du bare skjermen. Tenker du på redusert strålingen bør skjermen ha automatisk avstenging etter for eksempel tre minutter uten bruk.

Stor belastning

-- De små tanntrollene har nådd frem med sin informasjon. For hovedpoenget er at vi så tidlig som mulig blir klar over hvor viktig det er med gode og riktige arbeidsstillinger. Helst bør det inn med morsmelken, mener Gudding.

For arbeid ved dataskjerm er ikke et fysisk lett arbeid. Forskning viser at belastningsskader oftere oppstår som følge av monotont og gjentagende muskelarbeid. Skadene er færre i primær- og tungindustri.

Ifølge Gudding er typiske trekk for slikt arbeid at noen muskelceller aldri får hvile. De utsettes for en langvarig statisk belastning med uttretting som resultat.

Og som alltid er fysioterapeuten opptatt av å tenke helhet. Det er ikke bare ensidig muskelbruk som gjør oss syke. Stress, mistrivsel, dårlig forhold til sjefen og støy på arbeidsplassen forsterker problemene.

-- Det bekymrer meg at vi ikke tar signaler fra muskulaturen på alvor. Spiste du for mange epler i går, gjør du ikke det samme i dag, understreker hun.

Vet for lite

Nå setter arbeidstilsynet krav om opplæring og informasjon. I forskriftene heter det at alle har krav på informasjon om faktorer som kan medføre helseskade og hvordan disse kan unngås. Blant annet skal arbeidsgiver sørge for at arbeidet foran skjermen blir regelmessig avbrutt av andre former for arbeidsoppgaver.

Databransjen utvikler stadig nye program som gjør det mulig å utføre arbeidsoppgaver rasjonelt. Men effektiviteten har sin pris. Avbruddene fra skjermen blir færre og vi snakker mindre direkte med kollegaer.

Isteden bruker vi elektronisk post, sender telefaksen fra PCen og leter rundt på nettet etter informasjon.

-- Plasser arkiv, kopi- og faxmaskin slik at alle må forlate stolen sin for å utføre manuelle oppgaver, sier Inger Helene Gudding. Det er bedre for helsen og det sosiale miljøet på jobben. For selv om man har en spennende jobb, behøver man ikke å bli syk av den.

                    TI GODE RÅD

Stillesittende arbeid foran dataskjermen krever at arbeidsplassen er
tilrettelagt for arbeidsoppgavene. Her er noen gode råd fra
fysioterapeuten.

Velg riktig skjerm:

Ta hensyn til belysningen på din egen arbeidsplass. Velg stor nok skjerm. Utviklingen i Norge går mot 17-tommer som standard på kontorarbeidsplassen. Den gir bedre synsergonomi.

Farger og lys

Mange og sterke farger er belastende på øynene.

Lavstrålingsskjermer:

Leverandører som selger godkjente skjermer kan vise sertifikat fra godkjent målested (Semko, Nemko, SSI, TÜV). Husk at skjermfilter bare delvis fjerner de elektriske vekselfeltene og de statiske feltene fra en dataskjerm. Ikke de elektromagnetiske eller magnetiske feltene.

Tastatur:

Riktig tastatur er flatt og har en svak helning oppover. Skal kunne plasseres rett på bordplaten. Tastaturet skal stå så langt inne på bordplaten at underarmen for god støtte.

Møbler:

Det er ikke nødvendig med dyre avanserte møbler. Et vanlig enkelt skrivebord er faktisk det beste. Det må ha hel bordplate og være tilstrekkelig stort og ha høydejustering. Terminalbord er uegnet for musebruk.

Plassering av PCen:

Sett ikke maskinen på bordet. Heng den opp eller sett den under bordet.

Lys:

Ha aldri et vindu foran eller bak deg. Helst bør vinduet være 90 grader på skjermen.

Bruk av mus:

Legg underarmen godt inn på bordet, hold albuen nær kroppen. Bruk musa i venstre hånd. Knappene på musa kan omprogrammeres. Dersom bordplaten ikke er for glatt, kan du kaste musematten.

Ta pauser:

Undersøkelser viser at de som tar hyppige mikropauser i løpet av dagen yter mer enn andre ved arbeidsdagens slutt. Hver time bør du ta en litt lengre pause og gå deg en runde.

Variasjon:

Kopimaskiner, posthyller, fax og printer kan med fordel plasseres et stykke unna kontoret. Stikk heller inn til en kollega med en beskjed istedenfor å sende elektronisk post.

RIKTIG PLASSERING: Fysioterapeut Inger Helene Gudding setter skjermen på skrivebordet og tar ofte i bruk venstrehånd til musa. (Foto: Britt Wang Løvvik)

NYE REGLER: De nye forskriftene fra Direktoratet for arbeidstilsyn stiller strenge krav til skjermen. Den nye forskriften pålegger arbeidsgivere å erstatte alle gamle skjermer med lavstråleskjermer innen 1999, sier ergonomiansvarlig Are Bjørn Pedersen i Tandberg Data. (Foto Britt Wang Løvvik)

UBRUKELIG: Fysioterapeutene er enige om en ting. Små og trange terminalbord kan man like gjerne kaste ut først som sist. Ikke får du støtte til albuen og det finnes liten eller ingen plass til musa. Ta heller i bruk skrivebordet. (Foto: Laila B. Carlsen)

-- Har prøvd alt

---

I fire år slet Terje Thorsen i Norsk Hydro med smerter forårsaket av dårlig arbeidsstilling og et intenst forhold til jobben.

---

-- Jeg har prøvd store og små mus, hvilebøyler til armene og forskjellige slags musematter. Ingen ting var til særlig stor hjelp, sier sivilingeniør Terje Thorsen. I ettertid innrømmer han at alt ekstrautstyret bare har vært bortkastede penger.

Og sykemelding kom ikke på tale. Til det hadde han altfor mye å gjøre på jobben. Selv mener han at han har vært heldig. Flere av hans kollegaer har måttet ta lange sykemeldinger og til tider har de vært så dårlige at de ikke selv kunne pusse tennene.

I løpet av fire år har Terje Thorsen prøvd det meste også innenfor forskjellige behandlingsformer. Ingenting hjalp og smertene i underarmene fulgte ham dag og natt.

-- Til slutt forstod jeg at jeg måtte gjøre noe med min egen arbeidssituasjon. Først måtte jeg gjøre noe med min egen dårlige arbeidsstilling.

Men flere uker i strekk på reisefot med en bærbar PC i fanget er ingen god arbeidsstilling. Thorsen jobber med teknologi og utvikling i avdelingen for prosjektstyring hvor arbeidet bringer ham verden rundt.

-- Jeg kan ikke komme til India og forlange justerbare stoler og bord, sier han.

Tester og behandling

-- Problemet er det statiske arbeidet. Jeg lyttet ikke til signalene jeg fikk fra kroppen, og ville ikke innse at jeg hadde noe problem, sier han.

Redningen ble trening på institutt med små vekter for å trene håndleddet. På jobben fikk han hjelp av bedriftshelsetjenesten til å fokusere på sin egen arbeidssituasjon. Etterhvert ble han flink til å ta avbrudd i arbeidet foran skjermen. Men med seg selv vet han at det ikke skal så mye til før smertene er der igjen.

-- Et par uker med intens jobbing er nok, sier han. Ekstra tøft blir det dersom han ikke er flink til å gjøre daglige øvelser. Men det er ikke så lett å tenke på sykdom når man føler seg frisk.

LYTT TIL KROPPEN: Hverken fysioterapi, behandling med ultralyd eller laser har hjulpet Terje Thorsen i Norsk Hydro. Frisk ble han først når han tok