Heidi Egede-Nissen
Administrasjonsdepartementet har i flere år gitt et lite firma eksklusive rettigheter til Statens Personalhåndbok. Departementet nekter andre tilgang til de elektroniske kildene. Nå kan det vise seg at staten må revurdere hele sin politikk på dette området.
-- Uten at dette har vært oppe til debatt i departementet, mener jeg det har vært en lite heldig politikk å gi enkelte forlag eksklusive avtaler. Det er mulig vi i den elektroniske verden vi lever i må reforhandle slike avtaler, sier ekspedisjonssjef Jørn Skille i Administrasjonsdepartementet.
Staten må foreta en bred gjennomgang av temaet. Viderebehandlingen av NOUen "Til Informasjonens Pris" er en god anledning til å se på dette på nytt, mener Skille.
-- I ettertid kan vi kanskje ta selvkritikk på at vi ikke har gjort dette for flere år siden, sier Skille.
Også direktør Ivar Herø i Statens forvaltningstjeneste stiller spørsmål ved om staten har opptrådt optimalt på dette området.
-- Det bør vurderes på hva slags vilkår og hvor eksklusiv denne avtalen er. Uansett har denne diskusjonen en verdi. Staten trenger en klargjøring av det nye terrenget som oppstår i forbindelse med nye medier, sier Herø.
De elektroniske rettighetene til Statens Personalhåndbok er en svært god inntektskilde for IndexData, som fakturerer sine brukere 150 kroner måneden for en enbruker-versjon. IndexData har 1200 brukere som hver måned får tilsendt en ny diskett. Selv om det ikke er gjort noen oppdateringer, faktureres brukerne.
Selskapet har dermed omlag 2,4 millioner kroner i inntekter bare på Statens Personalhåndbok i året.
Men Administrasjonsdepartementet har nektet andre å gjøre den samme informasjonen tilgjengelig i elektronisk form. Det er derfor ingen konkurranse på dette elektroniske produktet.
De fikk avslag. Istedet forklarer departementet hvordan Universitetet kan kjøpe tjenesten av IndexData. En lisens for to samtidige brukere vil kun medføre en engangsutgift på 1.600 kroner og et mindre månedlig vedlikeholdsgebyr, skriver departementet.
-- Det var uaktuelt for oss å gå inn på en slik avtale, både av økonomiske og tekniske årsaker. Men vi reagerer også på at staten aktivt driver markedsføring av tjenester dette firmaet har monopol på, sier Arne Laukholm, direktør ved USIT.
Han og staben har i mange år forsøkt å ta opp kampen om elektronisk informasjon med Administrasjonsdepartementet og Statens forvaltningstjeneste. Sistnevnte har et redaksjonelt ansvar for alle regjeringsdokumenter, og fikk etter hvert et anstrengt forhold til USIT, som stadig har "mast" på tilgang til elektronisk nøkkelinformasjon.
Striden med Statens forvaltningstjeneste (Ft) toppet seg rett før påske, da en avtale med USIT om å publisere Norges Offentlige Utredninger (NOU) på Internettet ble sagt opp.
I en pressemelding skrev Ft at USIT ikke var profesjonelle nok og ikke oppfylte de krav staten må stille når det gjelder kunnskap om regler om opphavsrett og redaktøransvar.
-- Spesielt graverende er det at Statens Personalhåndbok, som omhandler rettighetene til statsansatte, ikke blir tillatt spredt elektronisk innenfor universitetets eget nett, sier Laukholm.
Det er uakseptabelt at statsansatte må betale for denne informasjonen. Tilgang til statens informasjon i en enkel, tilgjengelig form er en demokratisk rettighet, mener Laukholm.
MONOPOL: Staten gir seg selv og spesielt utvalgte aktører monopol på elektronisk offentlig informasjon. Andre har forsøkt å få tilgang til de verdifulle og svært nyttige elektroniske kildene -- men forgjeves.
RETT: -- Tilgang til statlig informasjon i en enkel form er en demokratisk rettighet, sier direktør Arne Laukholm ved USIT.
I 1993 tok USIT kontakt med Statens forvaltningstjeneste for å få tilgang til en del av de elektroniske originalene som er basis for den elektroniske tjenesten ESOP -- en tjeneste fra Statens Datasentral. USIT ønsket å legge den samme informasjonen opp i World Wide Web.
USIT ønsker også tilgang til Statskalenderen, den interne telefonkatalogen til departementene og Norges Offentlige Utredninger.
Men Forvaltningstjenesten sa nei. Imidlertid ble USIT klar over at Falch Infotek, som har flere trykkeoppdrag for staten, kodet dokumentene i SGML-format. Dette gjorde det mulig å lage en HTML-versjon av satsen. Forvaltningstjenesten sa i fjor ja til et prøveprosjekt både for Statskalenderen og senere NOUene.
Men i februar i år ba Forvaltningstjenesten USIT om å gjenetablere tjenesten med NOUer på Internettet igjen. Årsaken var at den alternative leverandøren -- SDS -- ikke var klar. USIT la på ny NOUene på Internettet, men det tok ikke lang tid før Ft og USIT var uenige om presentasjonen.
Den 13. mars forlangte Ft at USIT skulle ta NOUene ned fra nettet igjen. Dette fordi USIT mot Fts vilje hadde henvis til seg selv og Falch Infotek som kilde i åpningsbildet på nettet.
-- Vi hadde lagt ut NOUene via USIT på Internettet, men vi fikk problemer med å gjennomføre vår redaksjonelle linje. Som basevert ville de bestemme hvordan vi skulle publisere og de ville ha med trykkerireklame. Dette kunne vi ikke akseptere, sa avdelingsdirektør Per Mjelva i Ft. før påske.
Men USIT mener Ft. ikke kan nekte de som har bidratt å ha kildehenvisninger i forordet. USIT nektet derfor først å fjerne NOUene. Saken var nå så delikat at konfliktene var nådd toppledelsen ved Universitetet i Oslo og Administrasjonsdepartementet.
Et møte mellom universitetsdirektøren og ekspedisjonssjef Jørn Skille i departementet måtte til rett før påske. Her aksepterte USIT å fjerne NOUene og Statskalenderen fra nettet inntil en nærmere avklaring var funnet sted.
Men Internettbrukerne merket fort at tjenesten var borte, og lurte på hva som hadde skjedd. Ft forfattet derfor pressemeldingen hvor de kritiserte USITs håndtering av saken.
-- Etter møter med Forvaltningstjenesten er forholdet blitt bedre, men vi er fortsatt uenig i rettighetsspørsmål knyttet til offentlig elektronisk informasjon, sier Laukholm.
Tre dager etter at tjenesten var lagt ned spurte Ft om Uninett kunne gjenetablere tjenesten. Nå ligger NOUene tilgjengelig på Uninett.no/~nou/>http://www.tjener.Uninett.no/~nou/. Men striden om opphavsrett til denne og annen offentlig informasjon er langt fra over.
Heidi Egede-Nissen
Offentlige saksdokumenter er ikke opphavsrettsbeskyttet. Det er fritt fram for hvem som helst å kopiere disse dokumentene, og legge dem ut på nettet.
Det sier professor Olav Torvund ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Statens forvaltningstjeneste eller andre kan ikke påberope seg opphavsrett på NOUer eller andre offentlige saksdokumenter.
-- Men så er spørsmålet hva som kan kalles et offentlig saksdokument. NOUer er helt klart fritt tilgjengelig, mens andre ting er mer uklart. Men etter min mening er det politisk helt uakseptabelt at staten bruker denne typen informasjon som handelsvare og gir noen privilegier. Her bør statens politikk være at alle får informasjonen på like vilkår, sier Torvund.
I den grad noen er gitt enerett bør staten gå gjennom dette på nytt, mener han.
Direktør Ivar Herø i Statens forvaltningstjeneste sier de hele tiden har vært klar over at de ikke har opphavsrett på NOUer og andre offentlige saksdokumenter. Men han mener det kan være snakk om andre rettighetsforhold.
-- På grunnlag av diskusjonen med USIT jobber vi med å klarlegge våre standpunkt på nytt. Vi er ikke helt ferdig med det, sier Herø.
Når det gjalt saken med USIT gikk konflikten ut på hvem som skulle bestemme hvordan NOUene skulle presenteres på nettet.
-- Jeg tror vi har skværet opp i forhold til USIT. Nå er det viktig å få klarhet i gjeldende rett og hvilken politikk man skal følge på dette området, sier Herø.
KRITISK: Det er politisk uakseptabelt at staten bruker offentlige dokumenter