Tidenes tele-triller

Telenors konkurrenter satser aggressivt

Startskuddet går ikke før 1. januar 1998, men allerede nå ruster konkurrentene seg til krigen mot Telenor. Netcom, Telia/Uniworld og France Telecom/Sprint er alle på plass i Norge, og de er ikke her for å leke.

GUNHILD M. HAUGNES

EU har vedtatt å oppheve telemonopolene 1. januar 1998. Norge kommer sannsynligvis til å følge etter. Flere håper på oppmyking før den tiden, men med samferdselsminister Kjell Opsets standhaftighet i friskt minne, er det lite som tyder på at monopolet vil rikkes én millimeter før den tid.

I dag er det fri konkurranse innen datakommunikasjon, satellittkommunikasjon og bedriftsinterne nett. I tillegg har Netcom konsesjon på mobiltelefoni. Det er derfor på disse områdene de nye aktørene har lov til å satse. Og det gjør de.

Frister mest

Men ingen legger skjul på at det er talemarkedet som frister mest. Det er her de store pengene ligger. På dette området har Telenor monopol i to og et halvt år til.

Netcom og Telia/Uniworld sier klart fra, at begge ønsker å konkurrere med Telenor på alle områder. Begge har ambisiøse mål. Netcom håper å skaffe seg minst 25 prosent markedsandel i Norge innen fem år, mens Telias mål er 40 prosent.

Netcom har sikret seg navnet Tele-2, ved at en av eierne heter Tele 2 Nornet. Netcom konkurrerer med Telenor på det digitale mobiltelefonnnettet GSM.

Men Netcom nøyer seg ikke med mobilmarkedet. Sammen med sine sterke eiere ønsker Netcom å bli en fullverdig tjenesteleverandør på telesiden.

Det svenske televerket Telia og AT&T/Unisource-selskapet Uniworld har planer om å bli størst i Norden. Selskapet har skrevet brev til Regjeringen og informert om at de ønsker å konkurrere med Telenor på alle områder. Telenor har allerede merket pusten fra Telia i nakken.

France Telecom, som sammen med Sprint og Deutsche Telecom vil danne et nytt teleselskap, går noe stillere i dørene, og konsentrere seg i første rekke om datakommunikasjon. Men det ville ikke overraske noen om denne gruppen også går sterkt ut på telefoni-siden, når dette blir lovlig og når de har fått det nye selskapet på plass.

France Telecom har hatt suksess i Sverige, med flere store kontrakter allerede. Selskapet konkurrerer i år for første gang på telefoni i vårt nærmeste naboland.

2-3 operatører

Disse tre gruppene utkrystalliserer seg som hovedkonkurrenter til Telenor på operatørsiden. All erfaring tilsier at et såpass lite land som Norge ikke har plass til fire store teleoperatører. De fleste mener det maksimalt er rom til tre, kanskje bare to.

Telenor vil sannsynligvis ha en solid posisjon i overskuelig framtid. Derfor vil minst én av de nye aktørene få problemer, hvis ikke noen av dem bestemmer seg for å samarbeide.

I skrivende stund er det ikke etablert noen samarbeidsavtaler, men det foregår en hektisk møtevirksomhet. Alle snakker med alle. De ny teleaktørene snakker med hverandre og med andre bedrifter i bransjen for å skaffe seg en best mulig posisjon før startskuddet går. Vi går derfor en spennede tid i møte, med nye oppkjøp og samarbeidskonstellasjoner

Telenor har møtt de nye utfordringene ved å prøve å kjøpe alt som kan krype og gå av selskaper i databransjen. Telenor ønsker å ha flere bein å stå på når konkurrentene for alvor ruller inn.

Oppkjøpene er et ledd i en strategi som går ut på å være størst på de fleste områdene innen tele- og datateknologi. Spørsmålet mange stiller seg er om Telenor greier å balansere på alle de ny beina de har fått.

Alternativ infrastruktur

Felles for de tre nye aktørene er at de ønsker tilgang til alternativ infrastruktur. Det frister ikke å være nødt til å leie linjene til erkerivalen Telenor. De nye konkurrentene ønsker derfor tilgang til andre nett.

Det blir for dyrt å bygge ut alt selv. NSB, elverkene, kabel-TV selskapene og Forsvaret sitter på de best utbygde nettalternative til Telenors nettverk.

Telenor skaffet seg en lukrativ, 220 millioner kroners avtale med NSB om eksklusiv leie i ti år av jernbanens nett. De tre nye aktørene er i harnisk over dette, og mener Telenor på den måten prøver å tviholde på monopolet.

De store elverkene samarbeider nå om å bli en tilbyder av infrastruktur til Telenors konkurrenter. El Tel-samarbeidets planer har kommet i en nøkkelposisjon. Det store spørsmålet er om de vil tilby infrastrukturen til én enkelt eller flere av tjenesteleverandørene.

Men konsesjonslovene hindrer foreløpig også dem i å gjøre mange sprell

Lavere priser

Ingen av de nye aktørene sier de vil starte en priskrig, men det er likevel ingen tvil om at konkurransen vil presse prisene nedover på de fleste områdene de kommende årene. Dessuten kan kundene vente seg et større utvalg i teletjenester.