Hundreårsbølgen

For 10-15 år siden spådde mange at tittelkampen i dataindustrien kommer til å stå mellom IBM og teleoperatøren AT&T. Det var for tidlig. Det har rent mye vann under broene siden dengang, og nå blir det alvor.

nnHvorfor sloss Telenor så innbitt for å få kjøpe Statens Datasentral, NIT og Comma? Hvorfor brukte AT&T milliarder med dollar for å kjøpe NCR? Fordi frem mot år 2000 kommer teleoperatørene og dataselskapene til å kjempe i det samme konkurranseområdet: levere datatjenester. Og mange vil bli forbauset over hvor dyktige teleselskapene er blitt til det vi har lært å kalle outsourcing.

nnSkal en bedrift installere Lotus Notes i dag, må de tegne avtale på programvaren, installere den på sine maskiner, lære opp og støtte brukerne og sørge for stabil drift. Dette krever kompetanse på en rekke områder. I morgen kan bedriften tegne en avtale med AT&T som innebærer at programvaren blir lastet ned via AT&T-linjenettet til alle de maskiner som skal ha den, brukerne blir lært opp av AT&T, støtte blir gitt fra deres brukerstøttesenter og driften fra deres driftssenter. Det meste kan utføres via telelinjer, med intelligent programvare og kompetente folk. Og det kan bli langt rimeligere enn om bedriften gjør det selv, fordi AT&T får store rabatter hos Lotus og de kan utnytte de samme personene til å betjene mange bedrifter.

nnEksemplet er ikke hentet ut av luften. En slik samarbeidsavtale finnes mellom Lotus og AT&T på det amerikanske markedet. Nøyaktig det samme kan gjøres med andre programprodukter. Det er vanskelig å se hvorfor bedrifter skal anskaffe populær "horisontal" programvare av typen Notes, Word, Windows/NT eller Netware og selv stå for drift og støtte når de kan overlate det hele til en ekstern leverandør som har spesialiststaber for programproduktene og kan dette med kundehåndtering. Spesielt blir mindre og mellomstore bedrifter sårbare og opprådde hvis den ene spesialisten de har er på militærtjeneste eller barselspermisjon. Når vi har lært oss å stole på at teleselskapene klarer å levere telefontjenestene som vi er totalt avhengige av - hvorfor ikke også la dem levere LAN-tjenestene?

nnJeg tror at det er dette som kommer til å skje, og det ganske kvikt: Teleselskapene kommer til å bli leverandører av programvare med tilhørende tjenester. Tiden er kommet, og årsaken er at i løpet av de siste ti årene er telelinjene blitt gjennomdigitaliserte. De er like godt egnet til å frakte data, bilder og programmer som lyd. Foreløpig saktner farten riktignok på den siste kilometeren mellom sentralen og abonnenten, men en ISDN-forbindelse (kombinert med effektiv datakompresjon) er det som skal til for å rette opp dette. Og med den åpne, internasjonale konkurransen som nå råder mellom televerkene, kommer ISDN-avgiftene til å rase i retning av hva vanlig telesamband koster i dag. Dette vil plutselig skape helt nye muligheter også for hjemmearbeid. Som vi har hørt gang på gang er Norge blant de land som er kommet lengst i digitaliseringen, så det er ingenting i veien for at utviklingen vil skyte fart nettopp hos oss. Telenor ser dette, og prøver å kjøpe de IT-kunnskaper som de kan komme over. IBM ser dette like klart: I fremtiden blir det stadig vanskeligere å leve av maskinsalg. Det er tjenestesalg som vil gi kake til kaffen. Derfor ble de så ivrige da NIT plutselig kunne kjøpes billig.

nnHvem vil vinne i denne gigantenes kamp - de klassiske dataleverandørene eller teleselskapene? Begge kan mye om drift og datakommunikasjon. Teleselskapene kan mest om å overvåke komplekse nett som skal være i drift 24 timer i døgnet 7 dager i uken. De har også mest erfaring i håndtering, fakturering og økonomistyring i massemarkeder. Dette er viktig kompetanse. IBM og desslike er mest vant til å levere produkter og overlate til kundene å bygge opp organisasjonen rundt dem. De kan en del om programvare-administrasjon, men 100% pålitelige programleverandører er de aldri blitt. En del av forskjellen kommer nok av at teleselskapene har holdt på med sine ting i hundre år eller så, mens dataselskapene bare har ca 30 år på baken, og i mesteparten av de årene har fokus vært rettet mot utstyrsproduksjon og distribusjon.

nnTeleselskapene kan bli meget farlige konkurrenter, men de har én stor utfordring. De må klare å smelte sammen to ulike kulturer, tele og data, og det har aldri vært lett. Hvis dyktige IT-kunnskapspersoner får følelse av at de er støtteressurser i et selskap som egentlig driver med tele, da vil de ikke jobbe der. Det virker som Telenor har forstått dette. Toppledelsen er ihvertfall variert sammensatt med økonomen og politikeren Tormod Hermansen, telemannen Ole Petter Håkonsen, industrilederen Terje Thon og den erfarne IT-veteranen Martin Furuseth i spissen.

nnVi er i begynnelsen på en outsourcing-bølge som kommer til å skyte fart mot århundreskiftet. De interne IT-avdelingene kommer til å bli desimert. Deres innsats vil bli rettet mot "vertikal", virksomhetskritisk programvare av typen økonomistyring og logistikk, der alle IT-gevinstene ligger. De skal kunne faget i tillegg til sine IT-kunnskaper. Ansvaret for den programvare som utgjør den horisontale, sammenbindende infrastrukturen, og som utelukkende representerer kostnader, vil i stor utstrekning bli overlatt til eksterne leverandører. Det vil være billigere og minst like bra.

Du kan treffe meg på hidas@oslonett.no

Artikkel automatisk generert, 21/04-95, kl. 10.14 cw@oslonett.no