Hva som egentlig får meg til å gripe til tastaturet er dette: Jeg regner med at en del personer har den oppfatning av Visual Basic at det er bra til snutter, men kommer til kort i "tyngre" problemstillinger. Peter Hidas har ikke direkte gitt uttrykk for denne oppfatning, men det kan kanskje leses mellom linjene. Korriger meg om jeg tar feil.
CW's utmerkede kommentator, Peter Hidas hadde for et par nummer siden en kommentar til SAS-systemet. Han mente her bl.a. at SAS ville være overkill for en bruker som egentlig klarer seg med noen Visual Basic snutter.
Dette har han selvsagt rett i.
Versjon 1 av VB kan nok kalles et språk for snutter. Men det har gjennomgått en betydelig utvikling frem til dagens versjon 3.0, og undertegnede har selv vært involvert i en utviklingsprosess der VB har vært satt på en virkelig styrkeprøve og bestått den.
Noen vil kanskje hevde at VB eksekverer noe langsomt, selv med ferdige .exe-filer. Men vår erfaring er at det tidskritiske element ligger i prosessering av SQL-kall (i vårt tilfelle mot SQL server) og kapasitet på nettet til enhver tid, ikke i eksekveringshastighet på bordmaskinen.
Derfor skyter Borlands nye Visual Pascal (som jeg vil kalle det her) på siden av det egentlige målet. Betydningen av en lynraskt eksekverende kode blir på mange måter marginal i forhold til de øvrige faktorene. Dette ikke til forkleinelse for Borlands sikkert solide forøk på å bringe Pascal inn i nåtiden (for ikke å si fremtiden), men jeg tror ikke at rask kode er den virkelige vinner-egenskapen. Visual Basic har en slik måte å jobbe på at de mest "grisete" SQL-kall lett lar seg dekomponere, og kjøres i 2 pass i stedet. En får da også lettere debugging, for debugging av feilmeldinger fra SQL-server er ikke alltid like "plain sailing".
Den problemstillingen som VB i mitt tilfelle har vært benyttet på er nokså tøff. Her er det snakk om å kombinere data fra en rekke tabeller med relativt kompleks nøkkelkstruktur (noe som avspeiler selve problemets kompleksitet) og fremstile rapporter nær sagt i alle tenkelige omvendinger.
VB var aldri flaskehalsen når det gjaldt å nå frem til resultatet, flaskehalsen var faktisk problemstillinges egen grad av kompleksitet.
I denne sammenheng kan det nevnes at VB i dette tilfellet har fortrengt et annet herværende, vel ansett utviklingsverktøy i Windows mot database. La det være usagt hvilket, det er ikke poenget. Poenget er faktisk at VB beviste sitt metier gjennom raske, praktiske resultater, slik at klienten fikk tillit til verktøyets slagkraft.
Etter det gled det naturlig inn, og "det andre" verktøyet forsvant ut av oppmerksomhetes fokus. Visual Basic er ikke "objektorientert" i den teoretisk korrekte forstand. Her finnes ikke klassebiblioteker og automatisk håndtering ved gjenbruk av kode.
Dette må man fatisk administrere selv. Og det lar seg gjøre uten store merutgifter. En enkel, egenutviklet where-used rutine forteller oss raskt hvilke programmoduler eller skjermbildemoduler som inngår i hvilke prosjekter, slik at man med en gang får oversikten over hvor en eventuell endring i en modul med utstrakt gjenbruk vil få konsekvenser.
På den måten har vi i praksis bedrevet utstrakt arv av egenskaper og gjenbruk av kode. At dette kanskje ikke er godt nok for objektorienterte fundamentalister, er mulig. Men det virker i praksis, og gir kunden det han vil ha. En annen svakhet kan sies å være at VB ikke håndterer transaksjonsorientert prosessering mot SQL-server via ODBC helt bra.
En oppdatering direkte via et SQL-kall kan ikke uten videre angres med en rollback fra VB selv. (At dette går utmerket mot Access databaser er selvsagt). Men det finnes veier rundt dette også, på en slik måte at denne svakheten i en totalvurdering ikke kommer til å overkygge alle de positive og produltivitets-fremmende egenskapene forbundet med Visual Basic 3.0. Det er all grunn til å se med spenning frem til lansering av VB 4.0, selv om det ble veldig stille om denne versjonen etter at den først var forhånds-annonsert fra Microsoft. Men det er en annen historie. PER-ANTON RøNNING