Kundene paser nøye på Statens Datasentral

---

Statens Datasentrals kunder følger nøye med nå som Posten har kommet inn på eiersiden i selskapet. Spørsmålet er om det nye eierforholdet vil gå ut over de nåværende kundene.

---

Arbeidsdirektoratet er i dag Statens Datasentrals største kunde. Men direktoratet er oppmerksom på at Postverket kan kreve mer av oppmerksomheten og kompetansen i SDS.

Ved at Postens Datasentral blir fusjonert inn i Statens Datasentral er det mye som tyder på at Posten ikke bare blir eier, men også en krevende SDS-kunde.

Passe på

SDS er Arbeidsdirektoratets viktigste medspiller på EDB-siden. Direktoratet er helt avhengig av at de store EDB-systemene, som blant annet styrer utbetaling av dagpenger, fungerer sikkert og effektivt. SDS har også betydelige oppgaver for etaten ved Meldekortsentralen i Mo i Rana.

En stor del av Arbeidsmarkedsetatens EDB-budsjett går til SDS. Direktoratet betaler SDS omlag 60 millioner kroner i året for datadrift og kommunikasjon.

-- Vi må sikre at vi har stor oppmerksomhet. Det aller viktigste for oss er at SDS fungerer. Ellers er vi solgt, sier Mortensen.

Men Mortensen ser også positive følger av at Posten er blitt eier av SDS. Det gjelder forhold innen sikkerhet og katastrofeberedskap. Både Posten, SDS og Arbeidsdirektoratet har store DP9000-maskiner.

-- Vi kan nå få mulighet til bedre backupløsninger ved at flere stiller sine maskiner til disposisjon, sier Mortensen.

Kunden i fokus

SDS preges av et høyt aktivitetsnivå, mange prosjekter, og det er ikke alltid like lett å foreta de rette prioriteringene,vedgår selskapet. Det er derfor behov for å klargjøre -- både internt og eksternt -- hva SDS står for og hvor de ønsker å konsentrere sin innsats. Partner 9000 skal bidra til det.

SDS har pekt ut åtte satsingsområder, der SDS skal være nummer en eller to i markedsandeler. Disse områdene er personal- og lønnssystemer, økonomi- og virksomhetsstyring, innbetaling/innfordring, saksbehandling, utdanning, informasjon, kommunikasjon og datadrift.

Det er lenge siden SDS var en rendyrket datasentral. SDS er i tillegg vel så mye et konsulentfirma og programvareutvikler. Gjennom Partner 9000 ønsker SDS å signalisere at de har som mål å være en samarbeidspartner for sine kunder.

Det har også vært diskutert om SDS bør skifte navn, ikke bare fordi ordet datasentral er noe misvisende, men også fordi selskapet har private kunder.

Hvilket budskap?

I bunn og grunn er Partner 9000 et forsøk på å fortelle kundene hva SDS egentlig holder på med. Om det er god markedsføring, er det delte meninger om.

-- Vi oppfatter dette som en måte å systematisere virksomheten på, og det er prisverdig. Men for oss som kunde er det viktigst at SDS leverer gode produkter. Vi er forøvrig meget godt fornøyd med SDS som leverandør, men det er alltid ting som kan gjøres bedre, sier Mortensen.

En annen stor SDS-kunde, Justisdepartementet, har hørt om Partner 9000-tankegangen, men vet foreløpig lite om hva dette innebærer. Departementet er blant annet usikker på formalitetene i begrepet "partnerskap".

-- Jeg er for lite fortrolig med dette. Vår holdning er at vi vil se på hvordan regelverket kan anvendes i en slik situasjon, sier Tor Martin Ødegaard, avdelingsdirektør i Justisdepartementet.

Knut Ottem, administrerende direktør i SDS, håper den nye modellen skal bidra til at SDS blir mer nyttig for kundene. Han kaller SDS en dataservicebedrift. I dette markedet er SDS blant de ti største og mest lønnsomme i landet, sier han.

PASSES PÅ: Knut Ottem, adm. dir. i Statens Datasentral lanserer modellen Partner 9000. Men kundene er mest opptatt av hva som skjer med dem når