RISC Servere

De jages stadig tettere av kraftige multiprosessor Pentium-servere, men på rå ytelse ligger RISC-serverne fremdels langt foran. Datamengder på 100 GB går rett og slett ikke rundt på en PC-server, hevder kritikerne.

OVERSATT AV MORTEN SOLLI

Et tegn i tiden er at brukere som tidligere utelukkende brukte RISC-servere som vertsmaskiner på sine distribuerte datamiljøer, nå kombinerer eller skifter ut low end eldre RISC-servere med sofistikerte high end PCer.

-- I år kommer vi antakelig til kjøpe to RISC-servere og to sofistikerte PCer, sier Ed Yu, systemanalytiker ved University of South Carolina.

Ifølge Yu er motivasjonen for å kjøpe avanserte PCer i hovedsak psykologisk.

-- De fleste av våre klienter er ganske enkelt mer vant med PC Netware-miljøet enn med Unix, sier Yu.

Om det så bygger på antakelser eller virkelighet, er det et faktum at markedet for RISC Unix-servere i lavprisklassen og midtsjiktet frøs fast i fjor. Og dette vil gjenta seg i år i og med forventningene til og kapasiteten til Microsofts Windows NT, mener John Logan, visepresident ved Aberdeen i Boston, og fortsetter:

-- Utviklingssjappene under Fortune 100-selskapene er blitt ledet til å tro at de vil kunne operere databaser med over 100 gigabyte på NT med SQL-servere i 1995, og handler deretter, sier Logan.

I motsetning til de enklere serverne, gjør RISC-serverne det ganske bra. I en undersøkelse foretatt av bransjeanalytiker Andrew Allison, som ble offentliggjort i siste nummer av nyhetsbulletinen Inside the New Computer Industry, beregnes verdien i RISC-markedet i 1994 til $ 29,3 milliarder. I tet ligger HP med en markedsandel på 32,7 %, mens Sun har 19,8 %. HP hadde en vekst for RISC-servere på $ 2,02 milliarder, mens tilsvarende tall for Sun var $ 740 millioner.

Skjerpet konkurranse

Denne veksten lokker nye sofistikerte "high end" aktører til arenaen. Leverandørene av RISC-serverne får nå konkurranse ikke bare fra de tradisjonelle produsentene av stormaskiner og maskinvare for minimaskiner, men også fra tyske Siemens/Nixdorf, som har et godt tak på det vest-europeiske Unix server-markedet. Selskapet kom seg i fjor høst inn på USA-markedet med sin RM-serie av 64 bits servere.

Som følge av denne utviklingen vil brukerne i større grad implementere delte servere. Steve Huso, prissjef ved Northern States Power i Wisconsin, er blant dem som har begynt å skifte ut noen av RISC-serverne med PCer. Men han er heller ikke interessert i å kvitte seg helt med RISC-serverne.

-- I vårt selskap er PCene blitt standardmaskiner i en slik grad at det nå er aksept for å bruke dem til stadig mer avanserte applikasjoner. Skiftet fra stormaskiner og minicomputere til RISC har økt behovet for RISC-servere, men generelt tilhører disse fortsatt en spesialisert kategori, sier Huso.

Når flere brukere nå investerer i både PCer og RISC-servere, skyldes det programvare mer enn arkitektur. NTs enkle struktur og flyttbare maskinvare virker tiltrekkende stilt opp mot de uløste vanskelighetene som forårsakes av at Unix foreligger i så mange versjoner.

-- Mange vil hevde at "Unix er Unix". Det er greit på brukernivå, men blir verre på systemnivå. Enten det dreier seg om IBM, DEC, Sun eller HP, rammes alle Unix-systemene av samme hodepine. For selv om operativsystemene ser like ut på overflaten, vil systempersonalet avdekke de forskjellene som er der. Systemfolkene må derfor gis opplæring i den bestemte maskinens Unix-versjon, sier Dave Nuttle fra U.S. Naval Observatory i Washington.

-- Muligheten for å flytte operativsystemet er en klar fordel for NT. Den stadige mangelen på en ensartet Unix har dessuten stått i veien for veksten på RISC-markedet, selv om RISC-serverne opplagt har tatt innersvingen på de proprietære serverne, sier Nacy Stewart, bransjeanalytiker ved klient/tjener-avdelingen i Dataquest i San José, California.

Kappestrid

RISC-leverandørene har vært kjappe til å åpne lommebøkene for å ta opp konkurransen fra NT. For eksempel kjører Suns Solaris nå både på SPARC, Intel og PowerPC. I september i fjor introduserte Sun Netra line, som lanserte en server for Internet og en for systemadministrasjon. Begge disse er ment å støtte nettverkstjenester ut over hva som er vanlig for skriver- og fildelingsserverne fra Novells Netware som det er flust av på PC-markedet.

RISC-leverandørenes anstrengelser for å gjøre sine Unix-baserte operativsystemer kompatible med forskjellige maskinvare-plattformer, er likevel ikke tilstrekkelige, for mangelen nettopp på slik kompatibilitet er stadig et problem for både bruker og leverandør. Eksempelvis kan langt flere SCSI- og videokort brukes på Intel-maskiner enn på RISC-servere.

-- Ingen grunn til å si seg fornøyd med RISC-servernes manglende maskinvare-kompatibilitet når Intel-baserte servere har langt lettere for å harmonere med maskinvarekomponenter, sier Ron Carran, PC LAN-administrator ved Miles, en produsent av medisinsk diagnoseutstyr i New York.

Mange brukere gir imidleritd blaffen i hele striden om RISC kontra CISC (complex instruction set computing).

-- Jeg ser alltid først på programvaren, deretter pris og ytelse. Hvem bryr seg om hva slags maskinvare den brukes på? spør Mark Flato, IS-sjef ved Welltech, et service-selskap for oljenæringen i Texas.

RISC har sine fordeler

Tross PC-leverandørenes fortjeneste, har RISC Unix fortsatt klare fortrinn i forhold til PC Windows. For det første er de forskjellige Unix-variantene optimert for den maskinvaren de er beregnet på. For det andre er brukerne godt fornøyd med RISC-leverandørenes service og støtte, mens PC-leverandørene er avhengige av partneravtaler for støtte. Og selv om forskjellen i pris/ytelse mellom CISC og RISC er redusert, har RISC Unix-plattformene over en lenger periode enn PCene vært kjent for bedre ytelse, sikkerhet og system/nettverksadministrasjon.

Muligens vil Intels produksjon etter hvert komme til et punkt hvor selskapets prosessorer inkorporerer RISC-verdiene.

-- Intels CISC-sett vil bli endret. En gang blir Intel nødt til å se framover, og da vil en tilnærming til RISC være det logiske skrittet å ta, mener Flato.

I mellomtiden gjør lavere priser, bedret ytelse og tilgjengelighet sitt til at PCene korter inn avstanden fram til RISC-systemene. Flato, for eksempel, foretrekker fortsatt RISC, men ville ikke nøle med å bytte leverandør hvis det var god grunn til det. -- Jeg kan jo snart kjøpe maskinvare i sjappa på hjørnet, sier han.


                    DERFOR VIRKER UNIX

Det er flere grunner til at de UNIX-baserte RISC-serverne fortsatt er PC-serverne overlegne. Dette er noen av dem:


                    Skalerbarhet -- PC-baserte produkter er
generelt beregnet på én prosessor. Enkelte har begynt å skalere opp til
to, og noen få til fire prosessorer. Unix, derimot, skalerer enkelt og greit
til  fire prosessorer. Godt justerte implementasjoner skalerer til 8, 16 eller
mer.


                    Tilgjengelighet -- PC-servere er altfor ofte
omdøpte PCer som ikke er beregnet på spesialiserte oppgaver. Om de prismessig
ligger høyere, er RISC/Unix-systemene utstyrt med feilkorrigerende minne, mer
omfattende diagnostikk, diskettstasjoner som kan settes inn mens maskinen er
på, og andre tekniske finesser som gir økt pålitelighet i den virkelige verden.
RISC/Unix-systemene har dessuten ganske omfattende muligheter for å fordele
databaser på flere server-maskiner.


                    Funksjonalitet -- Ikke bare er Unix-systemet
utstyrt med alle tenkelige funksjonsnyvinninger det siste kvarte århundret, det
er også arnested for alle nye server-forbedringer. Internet og World-Wide Web
er begge Unix-fenomener. Og 64-bits-arkitekturen, med avanserte filsystemer og
støtte for store databaser, er forbeholdt Unix alene.


                    Åpenhet -- Mens PC-miljøet går i retning av
åpenhet med hensyn til volum, kan Unix tilby en alternativ
spesifikasjonsåpenhet. Har man til rådighet flere Unix-utviklere med hver sine
implementasjoner, er det klart at programvare-flyttbarheten kompliseres, særlig
sammenliknet PC-modellen som er "én eier/utvikler". På den annen side
vil man med flere uavhengige utviklere ha tilgang til større
utviklingsmuligheter, et bredere utvalg av leverandører og flere plattformer å
velge mellom.

	Den mangeårige ledende posisjonen samt stadige nyvinninger på utviklingssiden,
lover godt for Unix, både fra et teknisk synspunkt og
markedsmessig.

De fire mest solgte RISC-serverne

På grunn av proprietære forskjeller hos RISC-servere, vil man ved innkjøp av en slik heller ha følelsen av å kjøpe en mellomstor maskin enn en skrivebords-PC.

Teoretisk sett er Unix ment å være et åpent miljø, men det viser seg å være mer proprietært enn brukerne setter pris på.

I denne testen har vi vurdert Unix-forhandlernes fire mest solgte RISC-servere. Hewlett-Packards HP 9000/800, IBMs RS/6000 Powerserver, Digital Equipments AlphaServer 2100 og Sun Microsystems SPARCcenter 1000.

Servernes proprietære egenskaper skyldes deres unike kjerneprosessorer og det at de alle inneholder ulike avledninger av Unix-systemet. Selv om disse systemene ikke er så åpne som leverandørene vil ha det til, er det likevel en fordel om de ligner minicomputeren på enkelte punkter, hvis dette gjør dem mer pålitelige.

Brukerne ga alle serverne høye poengsummer for pålitelighet og brukervennlighet i nettverk. Forskjellene finner vi ved prosesseringsytelsen og brukerstøtten.

Generell pålitelighet

Brukere som er bortskjemt med minicomputerenes pålitelighet har med stor iver testet Unix-serverne grundig, men disse ser ut til å ha bestått prøven.

Med unntak av Suns SPARCcenter 1000 fikk hver av serverne i testen 8.0 poeng eller mer for pålitelighet. Dette er høye poengsummer. Systemtilgjengeligheten i alle serverne er blitt bedre takket være bedret strømforsyning, RAID og automatisk omstart. SPARCcenters noe lavere poengsum kan skyldes Suns mangelfulle service, opplyser Nancy Stewart, bransjeanalytiker ved Dataquest i California.

Gjenoppretting etter funksjonssvikt

Brukerne rangerte gjennoppretting etter funksjonssvikt som nest viktigst, og poengterte dermed viktigheten av pålitelighet og oppetid. Undersøkelsene viste imidlertid at brukerne ikke ga like høy poengsum for gjenoppretting som for pålitelighet.

Dette betyr ikke nødvendighvis at brukerne ikke var fornøyd med gjenopprettingsmulighetene. Det er mer sannsynlig at de mislikte å måtte gjenopprette i det hele tatt.

-- Vi har hatt flere tilfeller der HP har levert feil deler, som for eksempel prosessor eller I/O-kort. Det at de hevder å være seriøse gjør bare saken mer frustrerende, sier Ron Pentz, systemsjef for data-assistert engineering ved Molex, Illinois.

Alle leverandørene tilbyr ytterligere valg for systemtilgjengelighet som RAID eller standby-systemer som kan tre inn når en systemfeil oppdages. Dette er imidlertid kostbart tilleggsutstyr som ikke er tilgjengelig for alle brukergrupper.

Prosesseringsytelse

For tredje år på rad fikk Sun lavest poengsum for ytelse.

-- SPARC har alltid ligget etter når det gjelder hastighet, sier Stewart. SuperSPARC-prosessoren har 60 MHz. I skrivebordsmaskinene har Sun installert en brikke på 75 MHz, men denne er ennå ikke i bruk i serverne. IBM tilbyr enten 62 MHz eller 71 MHz, HP leverer sine servere med 48, 64 og 96 Mhz, og Digitals Alpha AXP topper listen med 190 Mhz.

Service

Brukerstøtte blir stadig regnet som et av de seks viktigste punktene i brukertester, men denne gangen havnet den som nummer ti, seks plasser bak svartid for service. Ikke så rart i og med at tiden er det mest kritiske når servere svikter.

Med unntak av Sun er brukerne generelt fornøyd med leverandørenes responstid. Men Sun er i farta. I januar introduserte de en ny tjeneste i sitt brukerstøtteprogram SunSolve. Den nye tjenesten heter Sun NetRequest, og er et E-mail-verktøy som gjør kunden i stand til å innhente teknisk informasjon og henvende seg direkte for å få den aktuelle formen for teknisk støtte.

IBM og HP fikk flest poeng for svartid. Dette stemmer godt med resultatene fra en undersøkelse av brukerstøtten for PC-maskinvare, der HP og IBM også oppnådde flest poeng blant de største leverandørene av direkte støtte.

Resultater

RS/6000 7015-990 Powerserver
IBM
71,5 Mhz prosessor
128 MB RAM
4 x 1 GB Disk
Pris: 1.124.116 kroner

Alphaserver 2100
Digital
200 Mhz CPU
128 MB RAM
2 GB disk
Pris: 328.000 kroner

HP 9000/800 H40
Hewlett Packard
64 MB RAM
1 G Disk
Pris: 266.760 kroner

Sparcserver 1000
Skrivervik Data
2 prosessorer
128 MB minne per kort
1 GB Disk
Pris: 350.000 kroner

Gjennomsnittlig poengsum:

RS/600 Powerserver 900       7,4
SPARCcenter 1000             6,9
Alphaserver 2100             7,4
HP 9000/800                  7,4

Generell pålitelighet:

Ståkarakter

RS/600 Powerserver 900       8,0
SPARCcenter 1000             7,4
Alphaserver 2100             8,2
HP 9000/800                  8,0

Gjenoppretting etter funksjonssvikt

Alle produsentene tilbyr feil-systemer for lettere gjenoppretting, men få av deltakerne i undersøkelsen benyttet dem

RS/600 Powerserver 900       7,2
SPARCcenter 1000             6,9
Alphaserver 2100             6,7
HP 9000/800                  6,9

Prosesseringsytelse

Suns SuperSPARC-prosessor er ikke like rask som konkurrentene

RS/600 Powerserver 900       7,5
SPARCcenter 1000             7,0
Alphaserver 2100             7,8
HP 9000/800                  7,7

Svartid for service

Rask service er viktigere enn et omfattende brukerstøtteprogram

RS/600 Powerserver 900       7,6
SPARCcenter 1000             6,2
Alphaserver 2100             7,2
HP 9000/800                  7,4

Valuta for pengene

Tilgjengelighet og applikasjonskostnader er tatt med i vurderingen

RS/600 Powerserver 900       7,2
SPARCcenter 1000             7,1
Alphaserver 2100             7,1
HP 9000/800                  7,3

Brukervennlighet i nettverk

Hederlige poengsummer - ingen av serverne faller gjennom

RS/600 Powerserver 900       7,2
SPARCcenter 1000             7,1
Alphaserver 2100             7,1
HP 9000/800                  7,3

YTELSE: AlphaServer 2100 fra Digital er den serveren i testen som har høyeste ytelsen.

BRUKERSTØTTE: SparcServer 1000 fra Sun. Den nye tjenesten fra Sun, NetRequest, skal forhåpentligvis gjøre brukerene mer fornøyd med leverandørens responstid.

RESPONS: HP 9000/800 H40 fra Hewlett Packard gjorde det best når det gjelder leverandørenes svartid.

Artikkel automatisk generert, 21/04-95, kl. 10.12 cw@oslonett.no