Hvor nyttig er Internet?

---

Kjære Steinar Kjærnsrød i Oslonett. Takk for bekreftelsen: "Det er riktig at Internet ikke kan benyttes til sikker formidling av forretningstransaksjoner".

---

DND's medlemsmøte tirsdag 28. mars under tittelen "EDI-faktura - Bærre lækkert?", belyste de overordnede problemstillinger ved elektronisk utveksling av forretningstransaksjoner gjennom innlegg fra brukere med praktisk erfaring, fra Skattedirektoratet og fra revisjonshold ved representant fra Ernst & Young A/S.

Med slik bakgrunn kan man ha mer kvalifiserte meninger om hva som eventuelt mangler i Internet-sammenheng. Dataforeningens fagkomite for Elektronisk Handel og EDI er aktiv og kommer sikkert tilbake til saken med andre vinklinger.

"Det er viktig med sunn skepsis til alt nytt" sier du.

Det er virkelig grunn til skepsis når det som fremstilles som nytt egentlig ikke er det. "Internetworking" oppstod som prinsipp i begynnelsen av 70-årene. TCP/IP fikk det innhold det har i dag i 1978. Den første virkelige implementeringen av "Internet" fant sted i 1980. I 1983 krevde ARPANET at alle tilkoblinger skulle anvende TCP/IP. osv.

Dagens utvikling skjer gjennom RFC (Request For Comments) mekanismen der nye protokoller, for det meste på applikasjonsnivå, ser dagens lys. De som viser seg nyttige får status av anbefaling og kan implementeres av alle. En annen sak er om det skjer og hva resultatet blir.

Som teknologi er den ikke særlig imponerende når man vet at mangelfull funksjonalitet på nivået TCP/IP må kompenseres på høyere nivå, f.eks. på applikasjonsnivået. Skal man først snakke om en virkelig super higway i sammenhengen må man over på en ATM-teknologisk basert løsning som overflødiggjør TCP/IP. Dvs. man kommer sikkert til å se en del unødvendig resurssbruk i en overgang gjennom at man kjører TCP/IP på toppen av ATM.

Funksjonalitet på applikasjonsnivå beholdes og videreutvikles naturligvis selv om TCP/IP blir borte. Mye er fortsatt på et prematurt nivå og heldigvis står ikke den teknologiske utviklingen stille. Således kan jeg nok tro at også Internet kan være bidragsyter til noe som kan anvendes og være til nytte til slutt.

Nå har ikke jeg påstått så mye, snarere stilt noen relevante spørsmål relatert til forretningsmessig bruk av et nettverk. Betalingsoppdrag og bestillinger er bare eksempler for å beskrive problemstillinger i sammenhengen. På basis av det jeg vet og med risiko for å ta feil har jeg trukket en konklusjon. Så har jeg invitert til å bli imøtegått. Alt jeg har mottatt så langt bekrefter konklusjonen. Ellers hadde jeg ventet meg kommentarer relatert til de legale sidene ved saken. Jeg tenker da spesiellt på de internasjonale legale aspektene og hvordan man skal få useriøs og kriminell bruk under kontroll.

"IBMs vyer for Internet".

"Source of News and Information" får jeg personlig mer enn nok av via sattelitt. (CNN, CBS, Euronews, .....). Uten ekstra kostnad. Også her kan man få forretningsrelatert informasjon. Et minst like spennende medium som den elektroniske superhigwayen (fiberoptisk kabel, m.m. og ATM), spør du meg. IBM Global Network har naturligvis tjenester integrert med sattelitt som kommunikasjonsmedium.

Det er greit at Internet representerer etterhvert mye informasjon. Spørsmålet er, hvor nyttig er det i forretningssammenheng? Hvor står man når det stilles krav til korrekthet? Gir eieren (distributøren) garantier? osv. Og sist men ikke minst er man i stand til å nyttiggjøre seg den? Hvorfor nevner du ikke noen eksempler istedet for å henvise til tanker om saken?

Når du sier at 10.000 bruker Internet i forretningssammenheng så er vel 1.000 nærmere sannheten. Dessuten er vel bruken bare på forsøksstadiet. (Dette for å demonstrere hvor det fører hen når man spekulerer.) Er det ikke mulig å omgås tall og nytte-effekt med en porsjon edruelighet og fakta informasjon? Som Roar Nerdals (CW) artikkel om SSB på WEB, for jeg tror jo også at det kan utvikle seg til noe anvendbart når man har fått lekt og lært litt og seriøse informasjonsleverandører som SSB begynner å anvende denne type media som Internet representerer.

Jeg skulle ellers tro at for teleoperatørene er Internet et gode, det bidrar til inntektstrømmen. I denne forbindelse skulle jeg ønske meg mer konkurranse, prisene er fortsatt for høye. De kan bli vesentlig lavere og det er nødvendig for å sikre tilgang for alle.

Jeg er fortsatt mottakelig for momenter i sammenhengen hvis CW vil.

Naturligvis har også jeg en Internetadresse, jeg vil bare ikke ha denne type kommunikasjon til min arbeidsplass. Når min elektroniske postadresse ble oppgitt av CW i mitt forrige innlegg ble det begått en feil. Addressen var kun for CWs kommunikasjon med meg og skulle ikke vært bragt videre. Det skulle ikke være nødvendig å be om det. Det viser hvor lite vant man er til å omgås elektronisk kommunikasjon som verktøy.

ARTHUR ELLINGSEN

Artikkel automatisk generert, 21/04-95, kl. 10.12 cw@oslonett.no