Telenor møtt med søvnig skuldertrekk

Videofjernmøte?

---

Det var ingen kø av lokale næringslivsledere da Telenor og Frogn Prosjekt presenterte sitt nye fjernmøtestudio i Drøbak. Men det kan hentes produktivitet og kundenærhet ut av denne teknologien hvis den blir brukt nøkternt og i riktig sammenheng.

---

Dette fremgikk av fjernmøteinnlegg både fra Ringebu og Tokyo. Inntil det lokale næringsliv i Drøbak-regionen våkner, ligger fjernmøtestudioet der som en Tornerose-ressurs. Slumrende, kanskje inntil 7-11-sjefen Halvor Hessen finner ut at han ikke behøver å sende personalet sitt til Oslo for opplæring og ajourføring.

Han møtte ikke til studioåpningen. Han var skeptisk, skjønte vi da vi tilfeldigvis kom i prat med ham. Han ble imidlertid en smule mer åpen for fjernteknologiens herligheter i opplæringssammenheng etter vår dramatisering av fjernmøteinnslaget fra Tromsø.

Småbedriftseierne er grådige på tiden sin. De engasjerer seg nødig i noe, hvis de ikke er helt sikre på at det gir dem noe positivt igjen; helst mer inntekter i overmorgen.

-- Terje Johansen, hvorfor var ikke du på åpningen av studioet? Du er jo daglig leder i Drøbak Utviklingsselskap, en lokal bedrift. Jeg tenkte meg også at du som Venstres nestleder og som direktør i Orkla, ville være interessert i slike tekniske hjelpemidler?

-- Jeg var invitert. Men sant å si har jeg ikke tro på denne teknologien til stort annet enn lederkonferanser i større bedrifter. Jeg tror ikke et slikt studio kan drives forretningsmessig med utgangspunkt i de beskjedne fjernmøte-behovene hos småbedriftene i Drøbaks-området.

Tro og tvil

I hvert fall var det fullt kjør på fiberoptikk hos Ericsson i Stockholm for snart 20 år siden. På laboratoriet hadde man alskens forsterkere, og fiberbunter fra 3M og Corning Glass. De 1600 tonn med kobberkabel som transporterte teletrafikken mellom Stockholm og Gøteborg kunne erstattes med 20 kilo glassfiber, fikk vi høre.

Og transistoren kom allerede i 1947, uten at den eksempelvis manifesterte seg i undervisningen på NTH før rundt 1960.

-- Problemet er å få folk til å forstå den nytten de kan ha av dette hjelpemiddelet, sier en smule oppgitt fagansvarlig for studioet fra Telenor Forsknings side, Einar Flydal.

Men demonstrasjonene hans gikk knirkefritt. Telia-bossen i Tokyo kom inn klart og tydelig, med budskap om at nølingen er stor også blant innen mindre, japanske virksomheter. De store sto på, også der.

Systemkonsulent Jackie Rolfsen, Nycomed Imaging, dukket opp på skjermen, glødende av entusiasme i forbindelse med de positive erfaringene de hadde med fjernmøter, som involverte alt fra fabrikken på Sørlandet til datterselskapet i USA. Og nå var det full fart inn i opplæringssiden av det hele. Også innen telependling og fjernarbeide, var det ting på gang.

På ungdomsskolen i Ringebu fortalte lærer Kjell Tangerud om telebistand fra Huseby Kompetansesenter i Trondheim i forbindelse med undervisningen av en blind elev.

Konsulent Bodil Bach, Regionsykehuset i Tromsø, snakket glødende om telemedisinsk bruk av fjernstudioer og annen teleteknikk for fjernbistand. De har også gode erfaringer med fjernopplæring av sykepleiere i Nordland, Troms og Finmark.

-- Det er lite tid og penger til å dra på kurs innen denne yrkesgruppen, sier Bach.

Og Martin Standley, Grønt Arbeidsliv, lovte prosjektpenger fra SFT og Miljøverndepartementet til dem som har ideer til bruk av fjernmøte-teknologi innen miljøvern.

PC-duell?

Bakke har ikke stor tro på fjernmøte-teknikk, når den er knyttet til et studio. -- Telenors konsept er etter min mening dødfødt. Utstyret vårt starter på 45.000 kroner. Og dette er mindre enn prisen på den videoterminalen fra Tandberg som benyttes av Telenor, og da gir vi kunden en arbeidsstasjon attpå.

-- Hvor mange kan delta samtidig på et fjernmøte med ditt utstyr?

-- Med en linje på 128 kbit/s; kan det være fra seks til åtte stykker. Da ser man vedkommende som snakker i et hjørne av skjermen. På resten av skjermen har man bildet man ønsker å se på sammen. Det kan være alt fra diagrammer, konstruksjonstegninger eller importerte bilder via tilknyttet videokamera.

Produktivt?

For det kommer etter hvert en del undersøkelser som peker i positiv retning. På en konferanse i Los Angeles om fjernarbeide, fremgikk det at det etter det siste jordskjelvet er blitt vesentlig større interesse for telependling og fjernvideomøter. Motorveier og annen infrastruktur brøt sammen, og enkelte arbeidsgivere lot ansatte jobbe hjemme, eller samlet dem i egne lokaler i forstedene.

Så nå begynner man å få håndfast statistikk rundt relativt store grupper arbeidstagere, innen ulike bransjer. Bedriftsledere og andre i lederstillinger har måttet bite i det sure eplet, å gi fra seg den fulle kontrollen over arbeidsstokken.

Men så har det vist seg at det ikke var så farlig som de trodde; de registrerte til og med produktivitetsgevinster. Bordet fanget!

Enkelte forskere har konkludert med at produktiviteten i gjennomsnitt økte med tyve prosent innen de gruppene som mer eller mindre nødtvungent måtte jobbe hjemme eller i lokale smågrupper i perioden etter jordskjelvet i L.A. Samtidig finner man at arbeidsmoralen er blitt bedre, og gjennomtrekken er blitt mindre.

TVILENDE: Drøbak-rådmann Svanhild Larsen innviet det nye fjernmøtestudioet i Drøbak, men er i tvil om det vil slå an. Få lokale næringslivsfolk viser interesse. (Fotos: M. Lein)

DRIVKRAFT: Einar Flydal fra Telenor Forskning har vært den faglige drivkraften bak prosjektet i Drøbak. Han mener det bare er et tidsspørsmål før lokale næringsinteresser vil få opp øynene for de mange positive sider ved fjernmøte-teknologien.

VELG RIKTIG: Denne figuren er av Telenor Forskning tenkt som et hjelpemiddel for valg av egnet kommunikasjonform i ulike dialogsituasjoner. Når utfallet er usikkert, tryggheten lav og behovet for sosial kontakt stort, bør man møtes ansikt til ansikt. I motsatt fall, kan man ringe. Fjernmøter dekker