Magne Lein
Etter at det ble kjent at Microsoft skulle kjøpe programvareselskapet Intuit for 1,5 milliarder dollar, været antitrustvokterne igjen Gates-blod. Nå er det kommet en hvitbok, hvor utrederne i Palo Alto greier å mane frem trustspøkelset ved høylys dag i Silicon Valley.
Fire jurister fra det kjente advokatfirmaet Wilson, Sonsini, Goodrich & Rosati, i Palo Alto, med faglig støtte av to Stanford-professorer, har skrevet en 50-siders hvitbok. Den argumenterer for at myndighetene nå må stoppe Bill Gates' og Microsoft's ferd mot total dominans innen stadig større deler av verdensmarkedet for programvare. Hvitboken var i utgangspunktet hemmeligstemplet, med distribusjon kun til utvalgte saksbehandlere i Justisdepartementet (DOJ) og de selskapene som hadde finanisert analysen. Listen over sponsorene er ikke lekket ut, men Computerworld har fått tak i det meste av innholdet.
Innholdet er neppe egnet til å utløse gledesytringer i Microsoft-hovedkvarteret. For Gates er nettopp blitt kvitt myndighetenes granskere. Microsoft har måttet stille kontor til rådighet for dem i Redmond. I cirka tre år har de jaktet på dokumentbevis for det trustlovgivingen karakteriserer som "unfair trade practices".
Det verserte påstander om oppkjøp av konkurrerende selskaper, for så å legge dem ned. Det var påstander om tyveri av "intellectual property" i forbindelse med integrering av andres programvareidéer. Apple har i årevis knurret, og påstått at Windows-menyene er stjålet fra Macintosh.
Og nå spiller Gates på lag med Handelsdepartementet (DOT), mot dommer Sporkin, for å få erklæringen akseptert!
Sporkin er sannsynligvis bekymret over at en føderalt akseptert erklæring fra Gate's side senere vil kunne undergrave en eventuell antitrustsak mot Microsoft. Dette kan skje hvis det mellom linjene i erklæringen virker som om Microsofts dominans er OK for myndighetene; fordi selskapet ikke er til å stoppe uansett.
Når man vet at Microsoft har hatt ti prosent av det samme markedet med programvaren "Money", er det kanskje ikke helt uforståelig at enkelte er urolig, og at både konkurrenter og brukergrupper roper på antitrustvern fra myndighetenes side.
Han har med andre ord dyptgående innsikt og oversikt som gjør ham i stand til å vurdere hva han må kjøpe, og hva han kan snappe opp gratis, uten at han havner i rettssalen.
I forbindelse med Intuit-kjøpet har Gates sikret seg programvare-koden, og overtar en engineering- og markedsføringsstab som er godt trimmet på Intuit-produktene. Oppgraderinger vil ikke by på store problemer.
Med utgangspunkt i disse påvisningene skriver utredningsgruppen i hvitboken, at er berettiget å frykte at Microsoft etter hvert kommer i en monopolsituasjon innen denne type økonomipakker.
Derfor er det i henhold til avsnitt syv i "The Clayton Act" berettiget hjemmel for at Justisdepartementet kan underkjenne transaksjonen, heter det i hvitboken.
Programvare-produkter i det alt vesentlige åndsverk. Det er dermed lettere å integrere dem vertikalt enn datautstyr. Dermed kommer ikke eksklusivitet inn i bildet på samme måte når det gjelder vertikalt samarbeide med ulike partnere.
Samtidig kan de Microsoft-produktene som er orientert mot de monopoltruede markedssegmentene, i neste omgang true deler av tjener-markedet, hevder hvitbok-skribentene. Men myndighetenes etterforskning omfattet kun programvare for bruk i frittstående datamaskiner av skrivebords-typen.
En skrivebordsmaskin inngår imidlertid nesten alltid i et nettverk med andre brukere og tjenere, påpekes det. Ringvirkningene av et monopol innen programvareprodukter for økonomi er dermed større enn etterforskerne var oppmerksom på mens de skrev rapportene sine fra Microsoft-hovedkvarteret.
Hvis en enkelt leverandør konrollerer alle tjenernisjene innen næringslivsmarkedet, inklusive anvendelser, vil det ha mye større økonomisk betydning enn om samme leverandør kun behersket markedet for programvare til skrivebordsmaskinene, påpekes det i hvitboken.
Når det gjelder klienter for næringslivet, konkluderer hvitboken med at Microsoft uten tvil også satser på vertikal dominans innen tjenernisjen, som man gjør det på klientsiden.
Markedet for hjem/næringslivs-tjenere ("home-to-business servers"), for det som gjerne omtales som direkte tilknyttede tjenester ("on-line services"), er en annen side av tjenerteknologien. I dag kjøres de fleste av disse tjenestene på stormaskiner, slik som Lexis og Nexis.
Og selv om denne markedsnisjen foreløpig bare eksisterer som et glimt i Bill Gates' og en del andre storoperatørers øyne, er det ingen tvil om at det her vil komme et potent marked.
Når en stadig større del av omsetningen av ulike varer og tjenester i fremtiden selges direkte til husstandene, via interaktiv datakommunikasjon, vil tjenerdominans fra ett selskaps side ha store, økonomiske implikasjoner, mener hvitbok-forfatterne.
Men for å forstå Microsoft-strategien og de økonomiske implikasjonene i markedene fullt ut, er det nødvendig å ha i mente ytterligere to av selskapets strategiske teknologier: OLE ("object linking and embedding") og Windows, legges det til.
OLE er Microsoft-standarden for deling av informasjon både mellom anvendelser og mellom anvendelser og operativsystemet. Under DOT-etterforskningen i Redmond klaget leverandører av programvare for ulike anvendelser på bordmaskiner over at Microsoft lekket informasjon om OLE over til sine faste anvendelsesutviklere, før de uavhengige utviklerne fikk verktøyet. Dermed fikk Microsofts egne anvendelser solid forsprang.
Nå mener man Microsoft sikrer seg et lignende forsprang på tjenersiden. For OLE skal, ifølge Microsoft, bli strategisk teknologi for tjenernisjen hjem-til-næringsliv. Men selskapet har ikke gitt fra seg nok spesifikasjoner til at de uavhengige leverandørene av databasetjenere vil bli i stand til å levere like strømlinjedeformede produkter like raskt som Microsoft, påpekes det i hvitboken.
Generelt kan man si at ulike lag i operativsystemet representerer de mest solide brohodene når det gjelder å hente horisontal og vertikal drahjelp ("leverage") over fra én markedsnisje til en annen, når man vil sikre seg en dominerende posisjon, påpekes det i hvitboken.
Eksempelvis har Microsoft mulighet for å styre skrivebordsapplikasjoner fra DOS til Windows via slik strategi. Det samme gjelder mellom Windows NT og Windows'95.
"Hvis Microsoft kontrollerer en slik port, kan man høyt og tydelig proklamere at systemet deres er åpent, mens sannheten er at arkitekturen fortsatt er lukket", skriver utrederne, og legger til:
"Microsoft kan hevde at driftssystemet deres for skrivebordsmaskiner vil fortsette å jobbe sammen med Lotus 1-2-3, eller at deres operativsystem på tjenersiden fortsatt vil jobbe sammen med konkurrentenes databaseprodukter. Men da Microsoft lett kan oppnå konkurransefortrinn overfor vertikalt plasserte konkurrenter via oppgraderinger i arkitekturen, vil deres tilsynelatende åpne system ikke gi effektiv konkurranse på vertikalt høyereliggende nivåer".
"Microsofts strategi er å bruke den dominansen man har innen enkelte markedsnisjer som en brekkstang innen markedsnisjer hvor man står svakere. Man sikter seg inn på nye nisjer, og oppretter deretter markedsførings- og teknologi-forbindelser til disse nisjene fra de nisjene man allerede dominerer. I neste omgang bruker man drahjelpen fra den nisjen man dominerer, til å monopolisere den nye nisjen", heter det i hvitboken fra Stanford og Silicon Valley-juristene.
BREKKSTANG
FOTOGRAFERT: Bill Gates er en engasjert debattant. Her fotografert under pressekonferanse på Holmenkollen Park Hotell i 1994. (Foto: Laila B. Carlsen)
HVEM ER HAN: Bildet av Bill Gates som et datavidunderbarn med stive skjermøyne, er i ferd med å endre seg. Etter at han ble erklært som verdens rikeste mann, og for kort tid siden giftet seg, og etter at han begynte byggingen av et 1200 kvadratmeter stort palass ved et av de idylliske stredene som dominerer Seattle-området, har til og med dagspressen og sladderbladene i USA begynt å skrive om ham. Og nå kommer biografiene. (Foto: Laila B. Carlsen)