Mens vi venter på en teknologipolitikk--

---

Uten nasjonal teknologipolitikk risikerer et industriland å sakke etter i konkurransen både med andre industriland og med nyindustrialiserte land. Og uten å plassere teknologi helt på strategitoppen i business-planen sin, vil en hitech-bedrift fort kunne møte veggen.

---

Alle er jo enige om at det trengs en økonomipolitikk, en sysselsettingspoltikk, en industripolitikk, en forsvarspolitikk, så på disse områdene trengs det ingen appeller.

Enkeltes tillit til Jaglands IT-omvendelse ble imidlertid svekket da han innrømmet offentlig at han er tastaturvegrer. Men man må la tvilen komme tiltalte til gode. Det blir vel litt som med alkoholikeren som råder deg til å holde deg unna alkohol, og som, stilt overfor skepsisen din, sier: Du skal gjøre som jeg sier, ikke som jeg gjør.

Så kanskje er det likevel sådd et teknologipolitisk frø i Regjeringsbygget.

Men enkelte skjønner kanskje ikke hvorfor jeg driver og maser om disse greiene. Kanskje tilhører de det dominerende flertall som tror at teknologipolitikk ikke fortjener plass på den politiske dagsorden. Hvorfor fokusere på næringspolitiske snuoperasjoner når selv det velkjente ikke fungerer knirkefritt?

Selv mente jeg siden tidlig på 70-tallet at teknologi burde oppjusteres som innsatsfaktor i samfunnet, via en gjennomtenkt og helhetlig teknologipolitikk.

I stedet så man at sentraldirigert økonomi- og industripolitikk, uten helhetlig forankring i en teknologipolitikk, bidro til at alt fra statsbedrifter og verft til nasjonale klenodier som Tandberg Radio og Norsk Data gikk i grøfta.

Men nyindustrialiserte land i Asia kjørte beinhardt på avansert teknologi, samtidig som de innledningsvis stjal produktidéer og teknologibiter som ravner. De satte teknologi, ikke minst produksjonsteknologi, øverst på listen over næringspolitiske virkemidler.

Verkstedindustrien vår, ikke minst verftene og radiofabrikkene, ble nesten utradert. Vestlig forbrukerelektronikk forsvant nesten totalt.

Det ble stadig tydeligere at utviklingen innen mange markedsnisjer var mer teknologidrevet enn markedsdrevet. "Technology Push" ble større enn "Market Pull" innen stadig flere områder, spesielt elektronikk og datateknikk.

For første gang så man at den østerrikske økonomen Joseph Schumpeters utsagn fra 20- og 30-tallet, om den teknologiske endringsprosesssen, begynte å gå i oppfyllelse. Han mente teknologisk innovasjon og endring stadig oftere ville resultere i produkter som ville ta sentrale produsenter på senga.

Noen eksempler synes å bekrefte dette:

Satellitt-TV kom på midten av 70-tallet. Det lå allerede da i kortene at den teknologiske utviklingen var i ferd med å slå beina under den hissige mediadebatten om en felles nordisk TV-satellitt, Tele-X. Den skulle holde stygge, utenlandske TV-kanaler utenfor de nordiske lands grenser, hevdet de mest ivrige pådriverne.

Men elektromagnetiske bølger lar seg ikke stoppe av en avstemming i Nordisk Råd. Dermed overtok teknologien styringen av tidenes kraftigste kommunikasjons-verktøy.

Innen data/IT ser man stadig at den teknologiske dynamikken gjør alskens økonomiske og produktrelaterte styrevedtak, samt organisasjonsmessige beslutninger, til skamme. I forbindelse med mediakjeledeggen Internet kommer det stadig IT-vekkere.

Når Computerworld påpeker at det formidles barneporno via den statseide Internet-kanalen Telepost, blir det moralske rystelser i Regjeringsbygget.

Nok et eksempel: Da Apple-jyplingene Jobs og Wozniak, og programvare-snørrungen Bill Gates, på begynnelsen av 80-tallet tok mål av seg til å forstyrre idyllen som hadde hersket innen det IBM-dominerte datariket, trodde toppledelsen hos IBM fortsatt at markedet var hovedsaken, at teknologien satt i baksetet.

Deres blådresskledte toppkompetanse på teknologisiden var konsentrert til topplaboratorier i Sveits, Brussel, San Jose og Yorktown. Inn i disse hellige haller nådde ikke de rå datasignalene fra de hissige kveldsdiskusjoner i lugubre studentklikker a la "Computer Nerds" på campusene på Stanford, Berkeley, MIT, Caltech, Carnegie-Mellon, Cornell og Georgia Tech. Her herjet Jobs-ene, Wozniak-ene, Gates-ene. Her brynte de seg på verdens fremste lærekrefter på datasiden. Her ble det fantasert om nye, datateknologiske konsepter, uten tanke på markedet.

Men man ville gjerne bli rik i en fart, og endelig få råd til en av de dyreste Harley Davidson-modellene. Og døgnet hadde minst 24 timer.

Når så produktene deres kom endret hele dataverdenen seg, gikk helt av hektene, beveget seg i helt andre retninger enn de fleste bransjeanalytikernes hadde spådd. Hele og halve datakongeriker gikk nedenom.

Artikkel automatisk generert, 07/04-95, kl. 18.31 cw@oslonett.no