![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
Runar Rønningen
Selv om Fellesdata fortsatt lever godt av "teknofiseringen" i de norske sparebankene, vil selskapet øke satsingen på nye markeder. Det anonyme bankdataselskapet har store forventninger til et av databransjens råeste nettverk, finansnett.
Fellesdata selger i dag driftstjenester for over en halv milliard kroner i året. Rundt tredjeparten av inntektene hentes i dag fra markeder utenom sparebankene. Virksomhetsområdet telematikk vokser desidert raskest og utgjorde i fjor en omsetning på 175 millioner kroner.
Den sterke veksten innenfor telematikk-området relaterte seg til oppbyggingen av nettverksløsninger for betalingsterminaler i det norske markedet. Leveransen er til Bank-Axept og skjer i samarbeid med DnB. Målet er å bygge opp et landsdekkende betalingsterminalnett, finansnett, med flest mulig brukere.
-- Finansnettet har så høy overføringskapasitet at bare mellom to og tre prosent av den maksimale kapasiteten utnyttes. I dag er det levert 17.000 terminaler til nettet og vi ser et stort forretningsmessig potensiale, når hvert eneste advokat- eller tannlegekontor ønsker seg egen betalingsterminal, sier sjef for driftsavdelingen Tore Mørck.
Hittil er det investert rundt 100 millioner kroner i nettet, men frem til årtusenskiftet regner man med at dette beløpet er femdoblet. Selv om oppbyggingen av nettet har er et stort økonomisk løft, begynner pengene å klinge i kassen etter hvert som antall betalingsterminaler øker.
Fellesdata ser for seg at nettverket kan brukes til å overføre annen informasjon enn rene betalingstransaksjoner, som bare utnytter en brøkdel av kapasiteten. Vinmonopolet bruker i dag nettet til avanserte EDI-løsninger, og andre bedrifter med salgskontorer spredt over hele landet vil på sikt ha gode muligheter til å utnytte et slikt nettverk.
Konsernet Fellesdata hadde i 1994 en omsetning på 651 millioner kroner, en økning på over 16 prosent fra året før. Administrerende direktør Ole Trasti kan fortelle at halvparten av veksten relaterer seg til nettverksleveransen til Bank-Axept.
-- 1994 var det første året hvor Fellesdata konsernet virkelig tjente penger. Driftsresultatet ble 52,9 millioner kroner, mens bunnlinjen viste 22,8 millioner kroner i pluss, sier Ole Trasti.
"Saksgang Kreditt og Depot" er et nytt system for kunde- og engasjementsoppfølging, samt et beslutningsstøtte-system for kreditt- og tapssaker. Løsningen utvikles i nært samarbeid med Sparebanken Hedmark, Sparebanken Møre og Sparebanken Sør.
Løsningen baserer seg på klient/tjener teknologi hvor all kundeinformasjon på bankens stormaskiner er tilgjengelig på brukerens PC-baserte plattform. Systemet er basert på Windows som brukergrensesnitt.
-- Bankapplikasjonen Saksgang Kreditt og Depot virker tilfredstillende og vi kommer til å ha en pilotversjon i drift allerede til høsten, sier markedsdirektør Sven Brænde.
Ingen i Fellesdatas ledelse kan imidlertid svare på hvor mye utviklingen av bank- programmet har kostet. Men vi har mye å gå på i forhold til Kreditkassens gigantprosjekt KPB-92, understreker ledertroikaen og ler.
FRISLEPP?: Fellesdata og ledertroikaen Tore Mørck (bak), Sven Brænde (i midten) og Ole Trasti (foran) ønsker å gjøre seg mindre avhengig av inntektene fra sparebank-markedet. (Foto: Runar Rønningen)
Fellesdata ble stiftet i 1965 og konsernet består i dag av Fellesdata, FD Software og Assistor.
Fellesdata Konsern
Regnskap 1994:
Driftsinntekter:
651 mill.
Driftsresultat:
52,9 mill.
Årsresultat:
22,8
Antal årsverk:
460
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)