FOU-BITENE

GUNHILD M. HAUGNES

Elektroniske kjæledyr

Ofte kan det være et møysommelig arbeid å finne eieren til bortkomne hunder og katter.

Amerikanerne utvikler nå en elektronisk standard som kan identifisere de bortkomne husdyrene. En liten mikrobrikke blir innplantet i dyrets nakke. Brikken blir utstyrt med en egen kode, som lagres i en sentral database.

Koden avleses ved å stryke en elektronisk skanner over den bortkomne hunden eller katten. Dette blir så sammenholdt mot den sentrale databasen og eieren blir sporet opp.

SPORER: Du trenger ikke se så trist ut, Passopp. Datateknologien sporer opp eieren din. (Foto: Laila B. Carlsen)

PUS: Avansert teknologi kan finne Pus sin eier. (Foto: Laila B. Carlsen)

Norske ballader på Internet

Hele verden vil snart nynne på norske ballader fra middelalderen. Balladene vil bli lagt ut på Internet med lyd, tekst, noter og kanskje video.

Ballade-arbeidet er en del av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo og et samarbeid mellom Avdeling for folkloristikk og Visearkivet. Målet er å lage en korrekt utgave av norske ballader på data, fortrinnsvis på CD-ROM og Internet.

Det dreier seg om ca. 500 balladetyper og flere tusen tekstvarianter, de aller fleste fra Telemark og Setesdal. De eldste balladene er fra 1300-tallet, men de aller fleste er av nyere dato. Rundt 100 av ballade-tekstene er allerede lagt ut på Internet. Man håper å ha resten på plass innen 1998.

-- Balladene var for folk i Telemark på 1800-tallet det samme som film og video er for mennesket i dag. Balladene har et billedlig språk og har mye av den samme volden og brutaliteten som dagens videofilmer, sier prosjektkonsulent Åge Skjelborg.

Prosjektet legges opp på fire databaser. Den ene inneholder ballade-tekster, den andre inneholder henvisninger og kommentarer, den tredje er musikkdatabasen med noter og lydversjoner av balladene og den fjerde er en melodi-database hvor lydopptak fra voksruller og tape er konvertert til lydfiler.

Skjelborg og co. har også planer om å legge inn videopptak av sangere og deres munnbevegelser samtidig som musikken vises i grafiske kurver. Han utelukker heller ikke virtual reality.

Balladeprosjektet samarbeider også med Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, som har utviklet en egen maskin som konverterer lyd fra voksrullene til CD-ROM.

Kamera på en brikke

Kameraprodusenter har lenge drømt om å kunne samle alle applikasjonene ned på en liten brikke.

Tre forskere fra NASAs Jet Propulsion Laboratorium gjør drømmen til virkelighet. Kretsen er en slags "active pixel sensor" og har mer til felles med et data-kretskort enn ccd-teknologien, som blant annet brukes i dagens kopimaskiner.

Den krever bare hundredelen av energi i forhold til ccd, samtidig som den er billigere å produsere. Den nye enheten inneholder alt fra timing av utstyr til zoom og kontroll av risting. I tillegg skal det være mulig å kommunisere med en datamaskin.

Forskerne ser for seg et bredt spekter av muligheter med den nye teknologien, alt fra seende dokker til å kunne montere den på bakre støtfangere på biler. Noe som ville vært et fint hjelpemiddel ved rygging.

Tele/data-sentral i lommen

Alle trendy japanere med respekt for seg selv har en kommunikasjonssentral i lommen.

Sharps Zaurus, som fungerer som en personsøker, tekstbehandler, skisseblokk, almanakk og personlig assistent (PDA), har blitt en stor suksess i Japan. Nå lanseres den internasjonalt.

Zaurus måler 17x10 centimeter og internhukommelsen er på 1 MB. Et spesielt modemkort gjør det mulig å sende fakser eller elektroniske brev via en vanlig mobiltelefon eller via nærmeste telefonautomat. Zaurus kan også kommunisere mot alle datamaskiner med infrarød kommunikasjonsteknikk.

TRENDY: Nå slipper de trendy å drasse rundt på en hel masse utstyr for å være tilgjengelig. (Foto: Laila B. Carlsen)

Mobil språkoversetter

Tyskerne satser nå 300 millioner kroner på å utvikle et bærbart apparat som kjenner igjen tale og oversetter til et stort antall språk i sanntid.

Apparatet, Verbmobil, skal i første rekke brukes til å hjelpe forretningsfolk i internasjonale forhandlinger. Engelsk brukes som felles språk.

Hvis en tolkning mellom for eksempel tysk og japansk skal gjøres, kjenner Verbmobil først igjen den tyske talen. Den blir så oversatt til engelsk og deretter til japansk. Om det norske språket skal implementeres i maskinen vites ikke. Først ved årtusenskiftet regner forskerne med å ha den første prototypen klar.