[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Dataselskaper på handletur blant studenter

Gi oss de unge og sterke


Avgangsklassen ved Høgskolen i Agder regner med at arbeidslivet blir knalltøft. De er forberedt på å ta det som måtte komme av beinhard jobbing og lange dager uten betalt overtid. Men hva forventer arbeidsgiveren?

BRITT WANG LøVVIK

Blant de 24 kandidatene på det 2-årige påbyggingsstudiet i databehandling ved Høgskolen i Agder (HiA), råder det en viss nervøsitet. I løpet av noen få uker har de vært presentert for tre mulige arbeidsgivere. Svaret fra Cap Computas, Andersen Consulting og WM-Data lar vente på seg.

Alle er like spente men ingen tror likevel på at det lykkelige valget vil på egen person. Til det er de for beskjedne. Inntil det endelige svaret foreligger sitter de fleste på gjerdet og venter.

Historien til tidligere kandidater fra det fireårige studiet er imidlertid en oppmuntrende lesning. Alle mann er i arbeid og stillingene er gode, blant annet edb-ansvarlige, prosjektmedarbeidere og systemkonsulenter i offentlig og privat virksomhet.

Rovdrift og overtid

Ingen av kandidatene tror at livet blir en dans på roser selv om de får en fast jobb. Databransjen har tegnet et bilde av seg selv som en bransje som driver rovdrift på karrieresugne nybegynnere. Og studentene er villige til å ofre seg selv.

Med studielån på opp i mot et par hundre tusen er de fleste i en situasjon hvor fast inntekt er viktig. Kvelds- og nattarbeid regner de med. Ikke som unntak, men som en regel.

I tillegg må de fleste regne med å flytte på seg. De fleste jobbtilbudene er i Oslo og med dertil hørende etableringskostnader. Studentene føler seg ikke i posisjon til å diskutere kompensasjon for overtid og avspasering overfor en ny arbeidsgiver.

Myter

Andersen Consulting, et amerikansk konsulentselskap omspunnet av myter, er et av de selskapene studentene ser på med skrekkblandet fryd. Beinhard jobbing, ja vel. Men for et sted å starte sin karriere!

-- Det er skivebom å trekke i dobbeltspent dress her den første dagen, sier rekrutteringsansvarlig Liv Landmark i Andersen Consulting. Hun legger aldri skjul på at det til tider er mye og hard jobbing. Og lønn er aldri noe man er fornøyd med, bare misfornøyd, sier Landmark.

En nyutdannet uten relevant erfaring havner på 230 til 250.000 i årslønn i konsulentselskapet.

-- De beste kandidatene, som vi alle slåss om, har andre krav til arbeidsgiveren enn de vi hadde i vår tid, sier Landmark.

-- Vi opplever at den som får tilbud om jobb hos oss fokuserer på å ha et godt privatliv og en rik fritid. Derfor er både pappapermisjoner og svangerskapspermisjoner noe vi oppfordrer alle til å ta fullt ut, sier hun.

Miljøet

Når Andersen Consulting reiser rundt på rekrutteringsrunde i Norge, sender de jenter ut på tur. Det er ikke for å tiltrekke seg gutta, de er det som regel mer enn nok av i mannsbastioner som NTH (Norges Tekniske Høgskole) og NHH (Norges Handelshøyskole).

-- Ved å sende jenter ut på rekrutteringsoppdrag ønsker vi å tiltrekke oss jentene, sier Liv Landmark.

Et godt miljø er ifølge Landmark et blandet miljø. Hun er ikke direkte bekymret over en synkende kvinneandel.

-- Det vil alltid være trender. Noen år opplever vi at ingen har lyst til å jobbe som konsulent. Nå er kanskje jentene inne i trend hvor mange av de dyktigste forsvinner over i forskerstillinger. Jentene kommer nok tilbake mener Landmark.

Dessuten mener hun at det er en liten forskjell på kvinner og menn.

-- Det må vi bare akseptere sier hun.

Andersen Consulting gjør en god fangst blant studenter. Det fører til at flere besøk på nye høgskoler står for tur.

Den amerikanske jobbkulturen blir ifølge Landmark godt filtrert gjennom det europeiske hovedkontoret i London. Kulturen her hos oss er skandinavisk, forteller hun.

Andersen Consulting har 350 ansatte i Norge. Selskapet tilhører en verdensomspennende organisasjon med mer enn 32.000 ansatte fordelt på 152 kontorer i 47 land.

Bedre enn sitt rykte?

-- Først og fremst bør kandidaten ha en bred plattform og et åpent sinn, mener Erik Ringsby i Cap Computas. De har intet ønske om at lønnen skal være det eneste utslagsgivende til at man søker en stilling i selskapet. Derfor holdes begynnerlønnen på noe Ringsby mener er et gjennomsnitt i bransjen.

En nyutdannet fra NTH kan regne med en årslønn på 230 til 235.000 kroner og en kandidat fra Distriktshøgskolen i Agder vil befinne seg rundt 220.000 kroner. Frynsegoder er det for tiden dårlig med.

-- Vi er på jakt etter konsulenttyper med gode karakterer, sier Ringsby.

For å komme videre antar studentene selv at de må ha en snittkarakter på 2,5 eller bedre.

Greie forhold

-- Vi er avhengig av at konsulenten trives hos oss, sier Ringsby. Og lønnen er for arbeid mellom åtte til fire. Alt ekstra pålagt arbeid ytes det full kompensasjon for. Har du ikke anledning til å jobbe overtid, blir du ikke uglesett av ledelsen.

Prøvetiden er på seks måneder. Ifølge Ringsby er det svært uvanlig at noen ikke får fast ansettelse etter endt prøvetid. I intervjurundene er det mange som er involvert, og Cap Computas føler seg sikker på at de har skaffet seg rett person til jobben når stillingen blir tilbudt.

-- Noen av de ivrigste må vi dempe ned, sier Ringsby. Det finnes andre ting i livet enn jobb. Derfor har bedriften utarbeidet sin egen håndbok hvor det finnes regler for overtid og kompensasjoner, permisjoner og arbeidsforhold. Når ledelsen setter seg sammen i begynnelsen av april for å foreta lønnsjusteringer, er det ikke bare stå på vilje og nattjobbing som teller.

Hvor er jentene?

Blant de 24 kandidatene som nå er i gang med å skrive diplomoppgaven ved HiA finner vi syv jenter. Studieleder Carl Erik Moe er bare delvis fornøyd med det resultatet. Men fremtidsutsiktene er ikke fullt så lyse. Neste år blir det maks fire jenter fra HiA som stiller opp i kampen om de ledige jobbene.

At kvinneandelen blant søkerene til ledige stillinger blir stadig dårlige bekymrer Ringsby. For et par år siden var antall kvinnelige søkere rundt femti prosent. Nå er den urovekkende lav, forteller han.

For å bøte på situasjonen ønskes kvinner hjertelig velkommen tilbake i bedriften etter endt svangerskapspermisjon. Og Cap Computas ønsker å riste av seg preget av å være mannsdominert ved å tilby flere typer deltidsstillinger i hektiske perioder med småbarn.

Bedriften er positiv til omsorgspermisjoner og småbarnspappaer er velkomne til å ta sin del av svangerskapspermisjonen, opplyser Cap Computas.

Selv mener jentene ved HiA at deres medsøstre kanskje ikke velger denne utdannelsen fordi bransjen har et dårlig rykte på seg. Mye overtid er ikke det kvinner drømmer om, mener de.

Rett på jobb

Hos WM-data er det ingen varm kosekrok de nyansatte kan søke tilflukt i. Det går ikke mer enn et par dager før de er i full jobb.

-- Vi sender ferskingen rett ut i den store verden, sier Arne Kvalnes i WM-Data. Vi tror at praktisk erfaring er den beste opplæringen en nyansatt kan få, sammen med en erfaren konsulent er det en god start, sier Kvalnes.

Han kan ikke love at arbeidsdagen bare blir 7 1/2 time, men ønsker ikke å slite ut folk heller.

-- I perioder er det tøffe tak og intensiv jobbing, da trenger vi folk som er villige til å stå på.

Til gjengjeld lover han overtidsbetaling og frister med både skøyteløp i Spikersuppa og aking i Korketrekkeren.

Det sosiale livet på jobben er viktig for alle de 140 ansatte på Helsfyr i Oslo. Derfor finnes det et aktivt bedriftsidrettslag og subsidierte alpinreiser.

I forhandlingsposisjon opplever Arne Kvalnes studentene som passive.

-- Studenter er ikke vant til å forhandle. Skal de velge mellom to eller flere jobbtilbud, tar de det som virker mest fristende.

BLIR FÆRRE: I år tar disse damene skrittet ut på arbeidsmarkedet. Neste år vil det ikke være flere enn fire jenter som gjør seg ferdig med det 2-årige påbyggingsstudiet i databehandling. Øverst fra venstre: Anne Wuttudal, Nina Thorsbakken, Line Butler Wang, Lillian Bakken. Nederst: Kirsten Jacobsen, Eva Merete Hornnes og Lene Hauso. (Foto: Britt Wang Løvvik)

KLAR FOR TØFFE TAK: De fleste studentene regner med å flytte til Oslo Jobbtilbudene står ikke i kø for årets avgangsklasse i Kristiansands området. (Foto: Britt Wang Løvvik)

LIVET ER MER ENN JOBBEN: Vi må dempe ned noen av de ivrigste nybegynnerene sier Erik Ringsby i Cap Computas. (Arkivfoto)

TRENGER IKKE BLÅDRESS: -- Det er skivebom å trekke i dobbeltspent dress her den første dagen, sier rekrutteringsansvarlig Liv Landmark i Andersen Consulting. (Arkivfoto)

Damer til topps


Det sier Hanne Maageng Olsen i Cap Computas. Hun er norsk deltaker i SparDam, et nordisk prosjekt, som skal bidra til å få flere kvinner i lederstillinger.

BRITT WANG LøVVIK

Den nordiske ledelsen i Cap Programator inviterte høsten 1994 en kvinne fra hver av divisjonene til å delta i SparDam. Her ønsket de å få jentene selv til å være med å forklare hvorfor kvinner ikke søker lederstillinger.

-- Fra alle nivå i Cap er det kommet klar melding om at kjønnskvotering ikke er å foretrekke, sier Hanne Maageng Olsen. Hun tror at kvinner må endre en del holdninger selv, samtidig som de må lære seg å ta sjansen.

-- Menn tar i større grad sjansen. De søker også på jobber de kanskje ikke alltid er kvalifiserte til, og det gjør de med full tro på selv. Et slikt ambisjonsnivå har ikke kvinner. De søker bare når de føler seg helt sikre, sier hun.

SparDam er et klart definert satsningsområde i Cap Computas. Gruppen har fra den startet hatt tre prosjektmøter på nordisk nivå. Planen er å gjennomføre fire nordiske samlinger i året. Syv kvinner, en fra hver divisjon, og tre menn fra toppledersjiktet utgjør den eksklusive gruppen.

I Norge har Hanne Maageng Olsen hatt kontakt med Cap-kvinner i Bergen og Stavanger og diskutert muligheten for et eget nettverk.

-- Vi har slått fra oss ideen om å danne egne kvinnegrupper eller nettverk. Vi må være med i det vanlige nettverket og ikke sette oss selv utenfor hvor vi ikke vil være synlige sier hun.

I SparDam-prosjektet er fire tiltak lagt ned som hjørnesteiner i arbeidet. Holdningsendring, lederrollen må gjøres mer attraktiv, bredere rekrutteringsgrunnlag og kvinner skal med i ansettelsesprosessen.

-- Vi har fått positive tilbakemeldinger på prosjektet. Men de som først og fremst kan skape resultater er kvinnene selv. Ledelsen har gjort det klart at de ønsker å ha kvinner med i topplederstillingene, sier hun.

-- Resten er opp til oss.

EGET KVINNEPROGRAM: I SparDam er vi interessert i å kartlegge hvorfor kvinner ikke søker lederstillinger, sier Hanne Maageng Olsen i Cap Computas.

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 07/04-95, kl. 18.31 cw@oslonett.no