Big Chief
Peters Plass
Skal man være ubestridt høvding i et stort IT-selskap, må man helst ha et navn
som begynner på G. Gates, Gerstner - eller Goodnight.
- Dr James Goodnight, tidligere universitetsprofessor, leder
programvarefirmaet SAS Institute. Ikke bare leder han det, han eier også 75% av
det 3.250 mann store selskapet (av dem 32 i Norge) som er representert i 120
land. En venn fra universitetsdagene, også han ansatt, eier resten. Jim
Goodnight tror på Det Opplyste Eneveldet. Han bestemmer alt. Riktignok spør han
de medarbeidere som han stoler mest på til råds. Deretter tar han
beslutningen. Frem til i dag har dette vært en utmerket strategi. SAS Institute
har eksistert i 18 år, og har vokst med over 10% i året hvert eneste år siden
starten. Omsetningen i fjor var tett opp mot 500 millioner dollar som plasserer
SAS på listen blant de ti største rendyrkede programvareselskaper. Personalet
er trofast, gjennomstrømningen er bare 3%. Hadde ikke selskapet vokst så
kraftig, ville det vært urovekkende med en så lav personalutskiftning.
- Hovedkvarteret til SAS ligger i Nord Carolina, ikke langt fra den
amerikanske østkysten, midtveis mellom New York og Miami. Området er blant de
beste steder å bo i USA. SAS har plassert seg i midten av en trekant hvis
hjørner utgjøres av tre velkjente universiteter. Det er fra ett av dem Jim
Goodnight kommer, og det er der han får tak i sine dyktigste produktutviklere.
Omtrent 50 andre hightech-firmaer har flyttet inn i trekanten, en ny Silicon
Valley holder på å vokse opp der. Hovedkvarteret ligger vakkert, en rekke
moderne kontorbygninger passe langt fra hverandre, med trær og gress. En liten
innsjø finnes også på eiendommen, ved den står bygningen der det hele begynte.
At Dr G. var forutseende nok til å kjøpe et skogkledt område på over en
kvadratkilometer allerede fra starten,viser at han tenker langt. Bygningene er
penere enn kontorbygninger i våre dager pleier å være, blant annet fordi
Goodnight elsker vakre stener. En hel vegg på hans kontor er dekket med fem og
ti kilos stykker av funklende halvedelstener. Bordplaten på skrivebordet hans
er laget av en stensort som minner om sort larvikitt. Stengulvet i den store
hallen i FoU-bygningen er vakkert!
- Men det mest slående er stillheten som råder. I motsetning til løpingen hit
og dit, med høye howdee-rop, som preger amerikanske kontorer, er
SAS-bygningene rene oaser. God plass, konsentrasjon og lavmælt snakk, det er
hva Dr G. liker. Han selv er en høy, gråhåret, litt sjenert mann i begynnelsen
av femtiårene. Han liker ikke å bli intervjuet, men han elsker å demonstere
produktene sine. Han blir som forvandlet når han får sette seg foran en skjerm
og vise frem hva han holder på med, istedenfor å måtte svare på dumme spørsmål.
Og vel å merke: Jim Goodnight deltar fortsatt i utviklingsarbeidet. Han sitter
i FoU-bygningen og tukler med programmene Han liker å fremstille saken slik at
han har overlatt de merkantile spørsmål til andre, og er bare opptatt med
faget. Virkeligheten er nok at han er begavet på mer enn en måte -. Om kvelden
inviterer han oss til middag i en nærliggende country club - og det viser seg
at han eier både klubben og de tre 18 hulls golfbaner som omgir den.
- Det opplyste enevelde blir tydelig når man beveger seg rundt på SAS-campus
(det heter nemlig campus, akkurat som på universiteter). Bare å kalle et
kommersielt selskap for institutt! Røkning er forbudt innendørs overalt. På
bilveiene innen området er fartsgrensen 23 miles (ca 35 km) i timen. Det var da
et mystisk tall! Jim Goodnight forklarer årsaken: Han liker ikke fartsbøller,
og når folk ser et så rart tall, istedenfor de mer vanlige 25 eller 30, husker
de det bedre. Dr G. er også spesiell på en annen måte: Når han demonstrerer
sine programmer, viser han frem ekte tall om selskapets drift og kunder på
skjermen. Her er det ingen geskjeftige PR-sjefer og skitredde jurister som
avgjør hva som skal vises frem, her er det sjefen sjøl som bestemmer.
- Hva har så SAS Institute å bidra med? Et komplett utviklingsmiljø for alt
som har med informasjonshåndtering å gjøre. (Her bruker jeg bevisst ordet
informasjon, i motsetning til datahåndtering som er oppgaven for
produksjonssystemene.) SAS-verktøyene tar tak i de data som
produksjonssystemene og eksterne datakilder kan levere, samler dem, masserer
dem, reduserer dem gjennom statistiske metoder, analyserer og presenterer dem.
Data kan være tall, men de kan også være bilder eller kart. Å bygge
datavarehus, og hjelpe til med å utnytte det, er en SAS-paradegren. Hele
verktøysettet er skrevet i C slik at det kan kjøres på omtrent alle
datamaskiner som finnes (og har nok kapasitet) fra PCer og arbeidsstasjoner til
Unix-bokser og stormaskiner.
- SAS er ikke for hvermann. Produktene er ment for brukere med gode
fagkunnskaper og store krav. De typiske kundene er forsikringsselskaper,
banker, store produksjonsbedrifter, oljeselskaper, det vil si de som har voksne
datamengder og ønsker å finne skjulte mønstre i dem. Klarer du deg med noen
Excel-regneark eller noen Visual BASIC-snutter, da vil SAS være
overkill. Men har du samlet historiske data om dine kunder og produkter
på et dusin gigabytes eller to, og gjerne vil lese ut av dem hva som holder på
å skje, da er det all grunn til å kikke nærmere på SAS. Men vær klar over at
SAS-produktene sjelden brukes av vanlige programmerere. De som bruker dem
kan programmere, men de kan i tillegg sitt fag hva det nå måtte være:
statistikk, forsikringsmatematikk, fiskeoppdrett......
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)
Artikkel automatisk generert, 30/03-95, kl. 17.25
cw@oslonett.no