Big Chief

Peters Plass

Skal man være ubestridt høvding i et stort IT-selskap, må man helst ha et navn som begynner på G. Gates, Gerstner - eller Goodnight.

• Dr James Goodnight, tidligere universitetsprofessor, leder programvarefirmaet SAS Institute. Ikke bare leder han det, han eier også 75% av det 3.250 mann store selskapet (av dem 32 i Norge) som er representert i 120 land. En venn fra universitetsdagene, også han ansatt, eier resten. Jim Goodnight tror på Det Opplyste Eneveldet. Han bestemmer alt. Riktignok spør han de medarbeidere som han stoler mest på til råds. Deretter tar han beslutningen. Frem til i dag har dette vært en utmerket strategi. SAS Institute har eksistert i 18 år, og har vokst med over 10% i året hvert eneste år siden starten. Omsetningen i fjor var tett opp mot 500 millioner dollar som plasserer SAS på listen blant de ti største rendyrkede programvareselskaper. Personalet er trofast, gjennomstrømningen er bare 3%. Hadde ikke selskapet vokst så kraftig, ville det vært urovekkende med en så lav personalutskiftning.

• Hovedkvarteret til SAS ligger i Nord Carolina, ikke langt fra den amerikanske østkysten, midtveis mellom New York og Miami. Området er blant de beste steder å bo i USA. SAS har plassert seg i midten av en trekant hvis hjørner utgjøres av tre velkjente universiteter. Det er fra ett av dem Jim Goodnight kommer, og det er der han får tak i sine dyktigste produktutviklere. Omtrent 50 andre hightech-firmaer har flyttet inn i trekanten, en ny Silicon Valley holder på å vokse opp der. Hovedkvarteret ligger vakkert, en rekke moderne kontorbygninger passe langt fra hverandre, med trær og gress. En liten innsjø finnes også på eiendommen, ved den står bygningen der det hele begynte. At Dr G. var forutseende nok til å kjøpe et skogkledt område på over en kvadratkilometer allerede fra starten,viser at han tenker langt. Bygningene er penere enn kontorbygninger i våre dager pleier å være, blant annet fordi Goodnight elsker vakre stener. En hel vegg på hans kontor er dekket med fem og ti kilos stykker av funklende halvedelstener. Bordplaten på skrivebordet hans er laget av en stensort som minner om sort larvikitt. Stengulvet i den store hallen i FoU-bygningen er vakkert!

• Men det mest slående er stillheten som råder. I motsetning til løpingen hit og dit, med høye howdee-rop, som preger amerikanske kontorer, er SAS-bygningene rene oaser. God plass, konsentrasjon og lavmælt snakk, det er hva Dr G. liker. Han selv er en høy, gråhåret, litt sjenert mann i begynnelsen av femtiårene. Han liker ikke å bli intervjuet, men han elsker å demonstere produktene sine. Han blir som forvandlet når han får sette seg foran en skjerm og vise frem hva han holder på med, istedenfor å måtte svare på dumme spørsmål. Og vel å merke: Jim Goodnight deltar fortsatt i utviklingsarbeidet. Han sitter i FoU-bygningen og tukler med programmene Han liker å fremstille saken slik at han har overlatt de merkantile spørsmål til andre, og er bare opptatt med faget. Virkeligheten er nok at han er begavet på mer enn en måte -. Om kvelden inviterer han oss til middag i en nærliggende country club - og det viser seg at han eier både klubben og de tre 18 hulls golfbaner som omgir den.

• Det opplyste enevelde blir tydelig når man beveger seg rundt på SAS-campus (det heter nemlig campus, akkurat som på universiteter). Bare å kalle et kommersielt selskap for institutt! Røkning er forbudt innendørs overalt. På bilveiene innen området er fartsgrensen 23 miles (ca 35 km) i timen. Det var da et mystisk tall! Jim Goodnight forklarer årsaken: Han liker ikke fartsbøller, og når folk ser et så rart tall, istedenfor de mer vanlige 25 eller 30, husker de det bedre. Dr G. er også spesiell på en annen måte: Når han demonstrerer sine programmer, viser han frem ekte tall om selskapets drift og kunder på skjermen. Her er det ingen geskjeftige PR-sjefer og skitredde jurister som avgjør hva som skal vises frem, her er det sjefen sjøl som bestemmer.

• Hva har så SAS Institute å bidra med? Et komplett utviklingsmiljø for alt som har med informasjonshåndtering å gjøre. (Her bruker jeg bevisst ordet informasjon, i motsetning til datahåndtering som er oppgaven for produksjonssystemene.) SAS-verktøyene tar tak i de data som produksjonssystemene og eksterne datakilder kan levere, samler dem, masserer dem, reduserer dem gjennom statistiske metoder, analyserer og presenterer dem. Data kan være tall, men de kan også være bilder eller kart. Å bygge datavarehus, og hjelpe til med å utnytte det, er en SAS-paradegren. Hele verktøysettet er skrevet i C slik at det kan kjøres på omtrent alle datamaskiner som finnes (og har nok kapasitet) fra PCer og arbeidsstasjoner til Unix-bokser og stormaskiner.

• SAS er ikke for hvermann. Produktene er ment for brukere med gode fagkunnskaper og store krav. De typiske kundene er forsikringsselskaper, banker, store produksjonsbedrifter, oljeselskaper, det vil si de som har voksne datamengder og ønsker å finne skjulte mønstre i dem. Klarer du deg med noen Excel-regneark eller noen Visual BASIC-snutter, da vil SAS være overkill. Men har du samlet historiske data om dine kunder og produkter på et dusin gigabytes eller to, og gjerne vil lese ut av dem hva som holder på å skje, da er det all grunn til å kikke nærmere på SAS. Men vær klar over at SAS-produktene sjelden brukes av vanlige programmerere. De som bruker dem kan programmere, men de kan i tillegg sitt fag hva det nå måtte være: statistikk, forsikringsmatematikk, fiskeoppdrett......

  

  Artikkel automatisk generert, 30/03-95, kl. 17.25 cw@oslonett.no