Heidi Egede-Nissen
Norske myndigheter må åpne kabel-TV-nett for konkurransetjenester, satellittkommunikasjon og mobilkommunikasjon innen 1996, krever Norsk Kabel-TV Forbund.
Det betyr at vi allerede fra 1. januar neste år kan sende elektronisk post, få video-på-bestilling eller ringe i mobiltelefon med kabel-TV-nettet som basis infrastruktur.
I EU-kommisjonens grønnbok om deregulering av telekommunikasjons-infrastruktur og kabel-TV-nett legges det opp til full konkurranse på dette området innen 1.1. 1996. Nå har grønnboka vært på høring i Norge.
-- Vi forutsetter at myndighetene holder den timeplanen EU legger opp til. Hvis departementet får opp tempoet kan vi greie å få dette inn i forskriftene til den nye teleloven før 1996, sier Knut Børmer, direktør i Norsk Kabel-TV Forbund.
Konkurransedirektør Egil Bakke er enig i at kabel-TV-nettene må frigjøres i Norge innen 1996. I et brev til Samferdselsdepartementet anbefaler Konkurransetilsynet at det fra norsk side gis støtte til hovedtrekkene i EU-kommisjonens forslag.
-- Konkurransetilsynet anser det som positivt at det i grønnboka fokuseres på hvordan reguleringer av et åpent telekommunikasjonsmarked kan utformes for å legge til rette for virksom konkurranse, skriver konkurransedirektør Bakke.
Telemarkedet har i mange år vært preget av dominerende aktører med kontroll over infrastrukturen. Konkurransetilsynet deler Kommisjonens oppfatning om at det ved en deregulering av dette markedet vil være nødvendig med en streng håndheving av konkurransereglene for å sikre konkurranse på like vilkår, heter det i brevet.
-- Kabeloperatørene må derfor tillates å delta aktivt i denne utviklingen allerede nå, for ikke å sakke akterut i utviklingen frem mot 1998, skriver forbundet.
Norge vil få et dårligere utgangspunkt for utviklingen av nye tele- og multimediatjenester dersom myndighetene fortsatt fokuserer på de tradisjonelle forutsetninger om et monopolistisk drevet televerk, advarer kabel-TV forbundet.
Kabel-TV-selskapene mener utviklingen i Norge er i klar utakt med hva som skjer i en rekke andre land. Telenors avtale om leie av NSBs linjenett er et eksempel på at myndighetene styrker Telenors grep om telekommunikasjonsmarkedet, selv om det legale monopolet etter hvert blir fjernet.
Den teknologiske utviklingen og presset fra EU kan dermed føre til at den nye Teleloven, som ennå ikke er behandlet i Stortinget, er foreldet før den trår i kraft.
De største kabel-TV operatørene i Norge forbereder seg nå på "frigjøringen". Både Norkabel, Janco og Bærum Kabel TV planlegger nye tjenester over sine nett. Ironisk nok er også Telenors kabel-TV selskap, Avidi, positive til dereguleringen.
MÅ FRIGJØRE: -- Samferdselsdepartementet må følge opp et EU-vedtak om deregulering av kabel-TV-nett innen 1996. Hvis ikke må EU-domstolen trekkes inn, sier Knut Børmer i Norsk Kabel-TV Forbund. (Foto: Runar Rønningen)
* Grønnboka legger vekt på at Europa går mot en informasjonsbasert økonomi. Teleinfrastrukturen vil i kombinasjon med tjenester og applikasjoner utgjøre ryggraden i informasjonssamfunnet.
EUs grønnbok
* Kabel-TV-nett bør ifølge Kommisjonen åpnes for konkurransetjenester allerede innen 1996.
* Fullstendig deregulering av infrastruktur, med lisensiering av nye operatører, er satt til 1.1. 1998. Da skal også taletelefoni være deregulert.
* Det foreslås også at det skal legges til rette for samtrafikk mellom kabel-TV-nett og offentlige telenett fra 1996.