Magne Lein
-- Sendrektig og upålitelig utveksling av delvis tvetydig informasjon mellom de offentlige forvaltningsnivåene gir utilfredsstillende statlig styring av kommunesektoren i Norge, hevder Helge G. Simonsen. Han har ledet en gruppe som har analysert dataflyten mellom kommunene og staten.
-- Enhver effektiv, desentralisert styring, såvel som effektiv og målrettet lokalforvaltning, forutsetter rask og pålitelig informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene. Det har man ikke i Norge i dag, påstår Helge G. Simonsen.
-- Kommunesektoren må kunne stillle krav til staten med hensyn til forutsigbarhet. Rammebetingelser og økonomiske overføringer må ha et minimum av stabilitet i forhold til behovene innen lokalforvaltningen. Rask tilgjengelige data av en viss kvalitet, er av stor viktighet i denne sammenheng.
-- Det synes som om staten i overveiende grad faktisk foretrekker manuelle papirrapporter, sier Simonsen.
-- Dette funnet overrasket oss så mye at vi begynte å lure på om vi hadde fått inn en eller annen feil. Uansett, her kreves det ytterligere undersøkelser, legger han til.
-- Men i dag mangler en felles nomenklatur, altså den systematiske oversikten over, og entydig definisjonen av begrepene i skjemaer og lignende som inngår i rapportene fra kommunene til staten.
-- Og som om ikke faren for misforståelse er nok, ber de ulike statsetatene ofte kommunene om rapporter om de samme tingene, men gjerne med en liten vri som gir mye ekstraarbeide, sier Simonsen.
-- Det må være et rimelig, kommunalt krav at staten snarest samordner rapporteringsbehovene sine, slik at rapportene blir entydige og sammenlignbare, understreker Simonsen.
-- Forståelses-spriken og den manglende samordingen gjør at verken staten eller den enkelte kommune greier å optimalisere ressursbruken sin, konstaterer han videre.
Man er av den oppfatning at det beste ville være om selskapet ble organisert som en offentlig, ikke næringsdrivende stiftelse.
Gruppen anbefaler også at kommunenes rapportering bør skje via direkte tilknytning til en sentral database ("on-line"), og at det hele organiseres slik at staten og kommunesektoren tar et felles ansvar.
Staten og kommunesektoren blir dataselskapets primærbrukere. Næringslivet og andre brukergrupper kommer i annen rekke. Dermed får kommunesektoren tilgang til sine egne data samtidig med staten.
Prosjektgruppen foreslår i den forbindelse at stiftelsen etablerer og driver en database for kommunal fellesinformasjon.
I mars, 1994, etablerte Kommunenes Sentralforbund (KS) et forprosjekt som fulgte opp KS' beslutning av 23. februar 1994, om at det bør utvikles en felles informasjonsdatabase for staten og kommunesektoren innen forskjellige saksområder. Nå foreligger prosjektrapporten.
Dårlig styring
Forprosjektet skulle kartlegge rapporteringsstrømmen, utvikle en modell for praktisk håndtering av rapporteringen, og foreslå en praktisk løsning av problemene som ble avdekket.
Man tok spesielt for seg datarutinene i kommunene Frogn, Hurdal og Sandnes.
Mag. art. Helge G. Simonsen var prosjektleder i sluttfasen, mens adjunkt Marianne Fagerlund var prosjektleder fra 1. april til 8. oktober 1994. Gruppen bestod ellers av cand. polit. Geir Mykletun og dataingeniør Gerd Knudsen.
Det er mye klartekst i prosjektgruppens rapport "Informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene". Allerede innledningsvis konstaterer man:
"Den statlige styringen av kommunesektoren i Norge er meget utilfredsstillende".
SKREMMENDE: Helge G. Simonsen hevder sendrektigheten og tvetydigheten innen rapporteringen mellom kommunene og staten er skremmende. (Foto: Heidi Egede-Nissen)