GUNHILD M. HAUGNES
Er sorte jeans mer populært på Grünerløkka enn på Frogner? Med et enkelt tastetrykk kan ledelsen i Dressmann-kjeden finne ut dette og mye annet om markedet og kundene.
Dagligvarebutikkene har vært tidlig ute med avansert datateknologi, mens klesbutikkene har hengt noe etter. Dressmann-kjeden er en av pionérene i tekstilbransjen på dette området.
-- Vi ser det som svært viktig å ligge i front i den teknologiske utviklingen. Vi ønsker å være like avanserte som dagligvarebutikkene, sier direktør Marius Varner, med spesielt ansvar for Bik Bok og Carlings selskapene.
Alt fra artikkeltype, pris og farge ligger lagret i kodene. Når en kunde har bestemt seg for å kjøpe en dress, registrerer strekkodeleseren den bestemte dressen i den PC-baserte kassen i butikken.
Hver natt tømmes datakassene i de 180 butikkene rundt om i landet, og ledelsen har resultatene klare klokken ni hver morgen. Og det er ikke lite som ligger klart til bearbeiding. Kjeden selger rundt fire millioner plagg i året. I høysesongene går det unna 20.000 plagg om dagen.
Opplysningene blir sortert og bearbeidet sentralt på en RS 6000 maskin. Fra dag til dag får dermed ledelsen automatisk full oversikt over hvilke produkter man tjener penger på og hvilke som ikke går så bra, hvilke butikker som har suksess og hvilke som har problemer.
Tidligere måtte man vente på vareopptellingen for å se hva som har vært lønnsomt og hva som ikke har vært det.
-- Jeg tror nesten ikke vi ville overlevd uten, sier han.
NCR/AT&T har i mange år vært hovedleverandøren på datasiden. Men nå går kleskjeden mer og mer over til IBM. Årsaken til skifte av leverandør er at det svenske firmaet Tancom, som leverer programvareløsningen, har gått over til en IBM-plattform.
-- Vi har hatt et nært samarbeid med folkene bak Tancom i mange år. Det var mye vår fortjeneste at det var grunnlag for å starte bedriften, sier datasjef Rolf Berg i Dressmann.
Nå ønsker Dressmann å bruke datakassene som stemplingsur, ikke bare for å holde rede på antall timer de ansatte jobber, men også for å planlegge bemanningen.
Antall solgte artikler for hver enkelt time på de ulike ukedagene sjekkes opp mot bemanningen. Hvis forholdet er skjevt kan man sette inn eller ta ut personale på de ulike tidspunktene.
-- Vi satser på å alltid ha den beste varebeholdningen og aldri være utsolgt for varer som holder mer enn en sesong, som for eksempel klær fra Lee og Levis. Dette er produkter konkurrentene våre også fører, sier Varner.
-- Det finnes både svarte og hvite ulver på datamarkedet, men felles for de fleste er at de lover mer enn de kan holde. Et problem er det også at programvareutviklingen hele tiden henger så langt etter maskinvaren, mener Berg.
Han mener åpenhet er viktig på datasiden. Et lite skofirma som sørger for å forsyne Dressmann-butikkene med et lite skoutvalg har i dag full tilgang på datamaterialet i Dressmanns systemer.
-- Det hadde også vært ønskelig med mer samarbeid i tekstilbransjen, slik at man kunne blitt enige om et felles strekkodesystem slik man har i dagligvarebransjen. Det ville spart alle for store summer. Problemet er at leverandørene i tekstilbransjen er så små, uttaler Berg.
Han utelukker ikke at multimedia vil bli et virkemiddel i framtidas markedsføring.
-- Utbyggingen av ISDN-nettet åpner for en rekke nye muligheter, mener Berg.
UNIK: Strekkoder gjør hver dress unik hos datasjef Rolf Berg og direktør Marius Varner I Dressmann-kjeden.
STØRSTE: Dressmann er Norges største tekstil-kjede for menn, med filialer spredd over hele landet bortsett fra Finnmark. (Alle foto: Gunhild M. Haugnes)
LESER: I snart ti år har Dressmann-butikkene vært utstyrt med strekkodelesere og datakasser.
Varner/Dressmann er Norges største tekstilkjede rettet mot menn. Konsernet omsetter for rundt 550 millioner kroner. Følgende butikker er innlemmet i kjeden. * Dressmann
DRESSMANN
* Bik Bok
* Cubus
* Carlings
* Vivekes
* Varners Dataløsningene (alle kjedene unntatt Cubus er knyttet opp i det samme systemet) * RS 6000 som sentral maskin
* 180 PCer plassert ute i butikkene
* TCP-IP, Novell nettverk