EDI-leverandørene lover mer enn de kan holde

--Vi sparer og kunden sparer

Stabburet A/S er en pioner på strategisk bruk av EDI og kan nå høste gevinsten. Leverandørene har derimot markedsført mer enn de kan levere.

BRITT WANG LøVVIK

-- Det var såvidt båten bar for vår nettverksleverandør AS EDB, sier Thore Nylund i Stabburet A/S. Vi var utsatt for en massiv markedsføring fra leverandørens side. Da det kom til stykke evnet ikke AS EDB å leve opp til sin egen markedsføring, rett og slett fordi de manglet kompetanse, sier han.

Stabburet vurderte å bytte leverandør, men det viste seg at ingen andre på markedet var særlig bedre. Nivået var kort sagt lavt.

Strabasene med AS EDB førte til et halvt års forsinkelse før prøvedriften kom i gang mot den største grossisten. Etter drøyt ett år begynner Nylund å se resultatene.

-- Investeringen var 3-400.000 kroner. Det regner vi med å spare inn i løpet av et år. Den største besparelsen ligger i færre feil, rasjonalisering og bedre logistikk funksjon.

Åpenhet

Stabburet har valgt å legge kortene på bordet. Og det er et tveegget sverd. For det første får konkurrentene innsyn i selskapets forretningsstrategi, men samtidig uteblir effekten av EDI-satsingen dersom ikke bransjen følger opp.

-- Vi har valgt en åpen linje, sier Nylund. Vi holder ikke tilbake informasjon og deler vår informasjon med konkurrentene, selv om det til tider kan føles merkelig, sier han.

EDI-satsingen har i første rekke vært rettet mot kunder og samarbeidspartnere, mindre mot Stabburets underleverandører.

-- Vi har valgt ut en gruppe og satset der. Vi tror at vi må lære oss å krype før vi kan gå, sier Nylund.

40 prosent av alle handelsdokumenter/bestillinger behandles i dag elektronisk mellom Stabburet og 12-15 grossistlagre.

Rasjonalisering

Ordrekontoret er stedet rasjonaliseringen synes mest. Det er ikke første gang at denne avdelingen er utsatt for nedbemanning. Bare overgangen fra telefon til fax førte til en reduksjon av ansatte. Nylund mener at de kan klare seg med tre personer. Likevel kan nye oppgaver overføres til kontoret.

Færre ansatte blir det også på lager/vareforsyningsdelen. En annen rasjonaliseringseffekt som kommer kunden tilgode er redusert tid på vareflyten. Tidligere kunne det gå to til tre døgn fra bestillingen kom til grossisten hadde varen. Enkelte steder kan Stabburet i dag operere med en dags levering. Innføringen av EDI korter ned dødtiden i systemet.

Kunden tjener

Alle kostnader i vareflyten kommer forbrukeren til gode, mener Nylund. Men det leddet som har mest å hente er grossisten.

Hakon-gruppen på Skårer mottar en elektronisk pakkseddel fra Stabburet før de får varene. Slik vet de hvilke varer de kan vente og distribusjonsbilen sparer opp til 10 minutter ventetid for hver last. Bare på dette ene punktet har Hakon ifølge Nylund en reell besparelse på 100.000 kroner i året.

Fortsatt mener Nylund at det kan spares penger på også andre ledd i systemet. Ved hjelp av EDI kan kunden foreta automatisk fakturakontroll. Foreløpig er det komplisert men absolutt gjennomførbart, mener han.

Til tross for at det er over femti år siden entreprenøren Gunnar Nilsen startet den bedriften som i dag er Stabburet på bakrommet i forretningen sin, lever filosofien om å sette seg riktige mål videre. Nilsen oppdaget den kunsten da han skulle pløye et jorde. Han hengte opp et lommetørkle i grøftekanten og siktet mot det. Resultatet? Rette plogfurer og et godt pløyd jorde.

ÅPENHET: IT-prosjektleder Thore Nylund i Nora-Stabburet A/S deler sine

Artikkel automatisk generert, 30/03-95, kl. 17.24 cw@oslonett.no