Treg digitalisering av kysten

Mange skjær i sjøen

---

Norge har to millioner kvadratkilometer hav, noe som er fem ganger det totale landarealet. På store deler av dette havet navigerer fortsatt sjøfartsnasjonen Norge ut fra hundre år gamle kart hvor kystlinjen kan ligge flere hundre meter feil i forhold til virkeligheten.

---

Personer og gods blir fraktet til og fra, og fiskerne har sin arbeidsplass der. Store menneskelige, økonomiske og miljømessige verdier er daglig satt på spill, uten at de som er ansvarlig for navigering blir gitt muligheten til å ta i bruk den eksisterende teknologi for å øke sikkerheten.

Bruk av satellittposisjoneringsutstyr (dGPS), autoriserte elektroniske sjøkart og datastyrte navigasjonssystemer vil øke sikkerheten til sjøs. Ved bruk av slike systemer vil en blant annet kunne ta i bruk automatisk antikollisjon, både i forhold til andre fartøyer, mot land og urent farvann.

Hvert år går om lag hundre fartøyer på grunn langs norskekysten. I følge Det norske Veritas kunne 15 til 40 prosent av disse ulykkene vært unngått.

For å utnytte mulighetene som datastyrte navigasjons- og posisjoneringssystemer gir, er en avhengig av autoriserte elektroniske sjøkart. I Norge er det Statens Kartverk ved Sjøkartverket som er ansvarlig for oppmåling og produksjon av sjøkart, også de elektroniske.

STORT ARBEID: Båtene som måler opp norskekysten ahr et stort arbeid foran seg. (Foto: Statens kartverk)

Digital kyst - en kasteball

---

Sjøkartverket er en kasteball mellom ulike departementer. Dette kommer klart fram ved de bevilgninger som er satt av til oppgradering og utgivelse av sjøkart til den elektroniske sjøveien langs kysten.

---

Mangler Opseth

Av de totalt 290 millioner kroner utgjør cirka 240 millioner utgifter til sjømåling, mens 47 millioner går med til kartproduksjon.

Næringsdepartementet har kontrollregnet kostnytten for den elektroniske sjøveien. I følge denne utregningen sparer samfunnet to kroner for hver krone som blir investert!

På grunn av denne helt klare nedprioriteringen er det nå flere som tar til orde for at sjøfartsnasjonen Norge bør få et eget Sjøfartsdepartement.

Etter planen skal elektroniske sjøkart bli levert for deler av kysten allerede i år. Nye kyststrekninger vil så gradvis komme til fram til 1. januar 1998, når hele hovedleden langs kysten skal være dekket. På disse kartene vil noen kyststrekninger ha heldekkende kart, andre kun ledløsninger.

Av de 130 kart som utgjør hovedkartserien for norskekysten, vil den elektroniske sjøveien i 1998 omfatte 96 av disse.

Unøyaktige kart

I mangel av nye autoriserte vektoriserte elektroniske sjøkart har flere leverandører av navigasjonssystemer produsert rasterkart. Dette er elektroniske kart hvor en har avfotografert (scannet) de gamle papirbaserte sjøkartene.

Papirbaserte kart er et dårlig utgangspunkt for elektroniske kart, og blir derfor kun en mellomløsning i påvente av nye autoriserte vektoriserte sjøkart og kan aldri erstatte disse.

Rasterkart kan kun brukes som et hjelpemiddel i navigasjonen da de ikke oppfyller myndighetenes krav.

Det hjelper ikke med en nøyaktig posisjon fra dGPS om kartet ikke stemmer overens med virkeligheten. Mange norske sjøkart er basert på oppmålinger som er gamle og unøyaktige ut fra dagens krav.

Av de 96 kartene som inngår i den elektroniske sjøveien, er 50 av dagens kart for unøyaktige til at de kan overføres direkte til elektroniske kart. Flere av kartene ble oppmålt for over 100 år siden og kan inneholde feilplassering av kystlinjen på inntil 200 meter.

Etter at disse unøyaktige kartene er overført til digital form, har de i første omgang blitt sammenlignet og justert mot annet tilgjengelig kartmateriale av Fjellanger Widerøe.

Båter fra to rederier bruker nå i en periode disse oppjusterte elektroniske kartene langs kysten, og erfaringene og korreksjonene fra disse turene vil etter planen kunne gjøre at kartene kan godkjennes. I de tilfeller hvor det ikke kan skje må det nye kontrolloppmålinger til, noe som kan forsinke utgivelsen av kartene.

Eldre korrigerte sjøkart vil kun være en midlertidig løsning. Etter hvert som budsjettsituasjonen for Kartverket må bli bedre, vil disse kartene bli skiftet ut med nye.

Ferdig år 2018

-- Med det tempo og nivå som har vært på bevilgningene fram til nå, vil ikke disse være ferdig før i år 2018 i følge markedssjef Kjell H. Birkevold hos Statens Kartverk Sjøkartverket.

Han legger fram følgende utgivelsesplan for de elektroniske sjøkartene i den elektroniske sjøveien.

-- I 1995 vil strekningene Kirkenes til Sogn og Fjordane, Rogaland til Lista og Oslofjorden med Østfold være klar, alle i form av heldekkende kart. I løpet av 1996/97 vil det være klart kart for hovedleden Sørlandet, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Næring mot næring

Som det blir påpekt fra fiskerinæringen er det helt nødvendig med kart over de områder rundt Svalbard som er viktige for næringen. Dette er områder med ekstreme vær- og isforhold.

Igjen er det Miljøverndepartementet som setter begrensningene. I samferdselssammenheng er utgiftene til begge prosjekter minimale. Både skipsfart og fiskeri er næringer som sterk bidrar til fellesskapet, men som kommer sørgelig langt ned på prioriteringslista når infrastrukturen skal bygges ut.

BEKYMRET: -- Med det tempo og nivå som har vært på bevilgningene fram til nå vil ikke de elektroniske sjøkartene for norskekysten være ferdig før i år 2018, sier markedssjef Kjell H. Birkeland hos Statens kartverk Sjøkartverket.