![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
nn Lansert med brask og bram, heist av fagpressen, utsatt, relansert, omtalt, utsatt igjen, bevisst lekket, spekulert på om det blir noe, er det typiske bildet for programvare til PCer. Brukergrensesnittet vises først for å skape forventning, men innholdet tar det tid å fylle. Det er den gamle historien om å skape fristelser. Så lenge du er fristet, er det vanskelig å få innpass med alternativer. Microsoft er fabelaktig til å opprettholde fristelsesnivået. IBMs OS/2 har gjentatte ganger lidd under Microsofts evne til å skape fristelser. OS/2 Warp leveres, men brukere får kun en Beta-utgave av Windows 95. Attpåtil må kunden betale. OS/2 Warp er foreløbig like mye Beta som den betalbare versjonen av Windows 95. Microsoft har råd til å sende ut en endelig Beta-utgave for å avdekke svakheter fra iherdig bruk, IBM har ikke.
Som små barn venter på julekvelden, venter brukere på den forgjettede nye programvaren som skal gjøre alt så mye bedre.
nn Å mene det, ville det, ønske det, synes å være programvareleverandørers leveregel, men å gjøre det, er vanskelig. Riktignok gjør leverandørene noe hele tiden, men for en bruker som venter på forsinket programvare, synes det som om programvareleverandøren kun er i stand til å levere fett valgflesk. Når en leverandør kan vise et resultat, går det ikke lang tid før konkurrentene lover enda mer attraktive løsninger. Kunsten er å skape interesse og forhåpninger uten å love noe, men det er meget vanskelig. Det er fornuftig å stake ut en vei, men å bli for konkret med hensyn til nye finesser og leveringstidspunkter, skaper forventning, frustasjon og fortvilelse.
nn Forskjellen på en bilselger og en dataselger er at bilselgeren vet når han juger. Bare sjelden synes det som om dataselgeren virkelig uttaler seg mot bedre vitende. Grunnen er at dataselgeren tilbyr fremtid, mens bilselgeren tilbyr nåtid. Fremtiden er ikke fastlagt, nåtiden er håndfast. Dataselgeren må tro på visjonen, veien og målet, bilselgeren trenger ikke tro på annet enn produktet som kunden prøver. Et fremtidig system har ikke svakheter, bare muligheter. Først når fremtid er blitt nåtid, kan svakheter og mangler avdekkes.
nn Det er to typer programvare som stadig utsettes, driftsmiljø og applikasjoner. Å skulle hermetisere ansattes arbeidsoppgaver med hensyn til rutinemessige gjøremål og avvik fra rutinene er meget vanskelig. Ofte er man ikke i stand til å beskrive arbeidsoppgaver slik at de kan programmeres for en datamaskin. Typisk er det at økonomi er en av de mest vellykkete administrative applikasjonene. Kontostrukturen bestemmer reglene, unntak godtas i liten grad. I tillegg har økonomisystemer oppfølging fra revisor som krever rutiner og dokumentasjon slik at lovbestemmelser overholdes. Logistikksystemer er derimot ganske individuelle. Å lage et skreddersydd system for en bedrift lar seg gjøre ved å ta tiden til hjelp. Å lage et standardisert system for alle typer bedrifter, krever meget omfattende og fleksible systemer.
nn Ting tar tid. Store prosjekter blir så komplekse at det er lett å miste oversikten. Typisk er trygdesystemet Tress-90 som på dette tidspunkt skulle ha tatt over for de gamle systemene. Bitter erfaring tilsier at utviklingen tar rundt tre ganger så lang tid som antatt. Alt for ofte er prosjektledelsen for feig til å si fra at brukstidspunktet er urealistisk. Grunnen er i mange tilfeller at det er politiske beslutninger som har fastsatt når et nytt system skal ta over for et gammelt. Prosjektledelsen prøver derfor fortvilet å plassere alle aktivitetene i tid slik at oppstartidspunktet kan overholdes. Første gang jeg selv kom inn i et stort prosjekt under realiseringsfasen, gikk første prosjektmøte med til å diskutere uttestingen av det delsystemet jeg skulle lage. På det tidspunktet var ennå ikke detaljspesifikasjonene fastlagt.
nn Tress-90 og andre store systemer under utvikling, lider under flere forhold. For det første realiseres de under en brytningstid med hensyn til teknologi. Det medfører at prosjektene lider under uferdige maskin- og programvarehjelpemidler. Sannsynligvis har saksbehandlerne behov for kraftige PCer med OS/2 Warp eller Windows NT som driftsmiljø, mens de opprinnelige planene tilsier en enkel PC. For det andre er regelverket så komplekst at det er vanskelig å vurdere tiden, arbeidsinnsatsen og kostnadene. Dertil lider Tress-90 under det forhold at systemet prøver å løpe på et tidspunkt kompetansen er på krabbestadiet.
nn Det var IBM som først skapte fremtidige programvarefristelser. 7 april 1964 ble OS/360 lansert, et operativsystem som det tok flere år å realisere. Før den tid var driftsmiljøene på datamaskiner primitive. OS/360 skulle kunne betjene en omfattende familie datamaskiner som bare hadde det til felles at de hadde samme grunninstruksjoner. IBM måtte stadig ut og fortelle hva som skulle komme, for å stagge frustrerte kunder. En typisk uttalelse fra den tiden var -- nå har vi blitt bombet flere ganger av operativsystemet enn fra samtlige bombetokt under andre verdenskrig. Til tross for det vokste operativsystemet opp. Dagens versjon, MVS, er kanskje det mest omfattende driftsmiljøet i verden. Selv hevder IBM at fristelser må introduseres minst ni måneder før realiseringstidspunktet, fordi bedriftene må ha tid til å forberede seg. Det fortsetter IBM med. I september skal MVS ha grunnleggende UNIX-godkjenning. I 1996 skal MVS være UNIX, godkjennt av X/Open. Den som lever får se.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)