Datavold -- Foreldrene har ansvaret

Lover og regler forhindrer ikke vold i dataspill

Med et hest skrik synker romvesenet sammen foran deg, og det surkler i innvoller som presser seg ut av den spjærede kroppen. Du sukker lettet, men i samme sekund dukker en av fiendens soldater fram bak et hjørne. Motorsag er nytteløst som forsvar nå, og snarrådig river du til deg maskingeværet.

MARGRETE ØSTERUD

Det er foreldrenes mareritt som utspiller seg på gutterommet. 12-åringen sitter forknytt foran dataskjermen, knokene er klemt hvite rundt musa, og uten og blunke dreper han enhver som kommer i hans vei. Geværsalver og dødsskrik støtes ut av høyttalerne på multimedia-PCen, og skrivebordet flyter av omslag til Doom, Mortal Combat, Dracula, 7th Guest og Rise of the Triade.

-- Se spillene selv

Det er ikke rart at foreldre kan bli engstelige for avkommet i datateknologiens verden. Mediene er flinke til å sette data i sammenheng med både vold og pornografi, men hva skal man egentlig gjøre: selge hjemmedatamaskinen, eller ansette permanent barnevakt?

-- Det beste foreldrene kan gjøre er å engasjere seg i det barna driver med. Finn ut hva spillene går ut på, se dem sammen med barna og eventuelt forklar hvorfor du ikke vil at de spiller akkurat det dataspillet. Sensur -- for eksempel ved å inndra disketter -- er ingen løsning i det hele tatt, råder Einar Andreas Solvang.

Solvang har selv barn i dataspillalder, og derfor har han på privat initiativ studert vold i dataspill i over et år. Han mener det er gjort altfor lite for å stoppe voldelige dataspill i Norge, i motsetning til et land som Tyskland. Der har myndighetene forbudt spill som Mortal Combat, Wolfenstein 3D og en rekke nynazistiske spill. Nå må også Norge gjøre noe, mener Solvang. Men det må skje raskt, for teknologien er i ferd med å gjøre dataspill til en svært avansert medieopplevelse.

-- Det viktigste er å få samme regler for dataspill som for videofilmer. Dataspill bør ha aldersgrense og være utstyrt med en skikkelig varedeklarasjon, blant annet for at foreldrene skal kunne vite hva slags spill det er, sier Solvang.

Handlingsplan

Regjeringen la nylig fram en handlingsplan mot vold i bildemediene (se også Computerworld nr. 10), og her foreslår man blant annet lovbestemt aldersgrense og varedeklarasjon. Men først og fremst legges ansvaret på foreldrene, både for å sette seg inn i ungenes mediesituasjon -- TV, film/video, dataspill, Virtual Reality og BBSer -- og for å lede dem gjennom den.

-- Vi vil starte mange typer "voksenopplæring", slik at foreldrene kan forstå teknologien og vurdere hva som er nyttig og hva som er farlig for barna. Dette er foreldrenes plikt inntil barna når en viss alder, sier Gudmund Hummelvoll. Han var prosjektleder for handlingsplanen mot vold i bildemediene fram til nyttår, og er dessuten amanuensis i filmkunnskap ved Høgskolen i Oslo.

Vurdere effekten

Solvang er fornøyd med Regjeringens handlingsplan så langt, særlig fordi den setter igang forskning på effekten av voldelige dataspill. Slik forskning er gjort i USA og noen andre land, men ikke for norske forhold. Derfor har stort sett bare unge dataspillere og barnepsykologer opptrådt som eksperter i norske medier, og de førstnevnte har nokså konsekvent avvist at dataspill kan gi negative effekter.

-- Vold i dataspill er noe helt annet enn vold i film. Du blir en aktiv part, og stadig bedre teknologi forsterker opplevelsen av å delta. I nye spill skyter man på digitaliserte og svært livaktige mennesker. Lydeffektene er enorme, og du hører "splashet" når skuddene treffer kroppen. Og når spillene kan oppleves som Virtual Reality om ett par år, da er vi nødt til å ha mottiltakene klare, hevder Solvang.

Han mener at de langsiktige skadevirkningene er alvorligst. Leken med vold -- i en stadig mer virkelighetstro situasjon -- er med på å flytte grenser, og etter hvert vil spillerne ubevisst akseptere mer vold i virkeligheten også.

-- Vi vet at 0,1 prosent av brukerne -- eller 400-500 gutter -- helt sikkert vil ta skade av voldelige dataspill. En tidlig effekt er at de med latent aggressivitet kopierer volden de ser, slik som slag og spark. På lang sikt reduseres utvilsomt den menneskelige evnen til empati. Dette er en så alvorlig konsekvens, at vi rett og slett ikke kan ta sjansen på å la være å gjøre noe, sier Hummelvoll.

Nye, norske spill

Hummelvoll ønsker ikke å formidle at dataspill bare er farlig, men det gjelder å komme til livs de spillene som spekulerer i vold. Dette er spill der samtlige alternativer du kan velge i går ut på å drepe. I dag de mest avanserte spillene også voldelige, og de fleste er laget i USA. Derfor foreslår den nye handlingsplanen å gi støtte til å utvikle avanserte, norske dataspill -- uten vold.

-- Vold er ikke nødvendig for å skape spenning, dataspill kan faktisk bli mer spennende uten vold. Kanskje er det også volden som gjør at jenter synes at dataspill er så "teite" og lite engasjerende. Dataspill er en typisk gutteting, men vi ønsker å finne ut hva som må gjøres for å endre på det, sier Hummelvoll.

PÅ GUTTEROMMET: I Doom kan de fleste voldsfantasier bli til digital virkelighet. Når lillebror går til kamp mot mutanter og demoner, råder han over et våpenarsenal som hjemmevernet aldri har sett maken til. Og enda er Doom ikke det mest voldelige dataspillet som kan invadere gutterommet.

SE SELV: Einar Solvang råder foreldre til å sette seg inn i hva slags dataspill barna bruker, se på spillene sammen med dem og eventuelt forklare hvorfor man ikke vil at de skal spille visse dataspill. Å inndra spillene er ingen god løsning.

NYE SPILL: Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene foreslår å gi støtte til å utvikle avanserte, norske dataspill -- uten vold, forteller Gudmund Hummelvoll, som har vært prosjektleder for handlingsplanen. (Foto: Margrete Østerud)


			Handlingsplan mot vold i bildemediene

Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene ble lagt fram i begynnelsen av mars. Planen er resultat av et samarbeid mellom fire departementer, med Kulturdepartementet i spissen. 60 tiltak til en pris av 6,6 millioner skal gjennomføres i løpet av tre år.

Målene for handlingsplanen er:

-- en bred mobilisering mot vold i mediene
-- bevisstgjøring av publikums makt og ansvar
-- prioritering av barn og unge som målgruppe
-- ansvarliggjøring av dem som formidler medievold
-- gi grunnlag for en mer kritisk og bevisst mediebruk
-- økt nordisk og internasjonalt samarbeid mot medievold
-- vurdering og styrking av kontrolltiltak
-- oppdatering av lov- og kontrollverk

Noen av tiltakene:

-- holdningskampanjer, seminarer og informasjonstiltak
-- innføre mediekunnskap i skolen
-- tema- og datahefter for lærere og foreldre
-- øke kompetansen i Kripos, politiet og tolltjenesten
-- styrke videokontrollen i Oslo
-- lik voldsnorm for fjernsyn og video/film
-- vurdering av importpolitikken
-- rettslig vurdering av dataspill, evt. etter regler som for video
-- aldersgrense for kjøp av dataspill
-- retningslinjer for elektroniske oppslagstavler
-- bestilling av film over tele- og kabelnett
-- prioritere forskning om medievold, inkl. vold i dataspill

LAILA B. CARLSEN