[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel] [CW hjemmeside]

Bærbare PCer


Valget av hvilken bærbar maskin du skal kjøpe er svært komplekst. Prosessor, skjermtype og størrelse, batterilevetid, vekt, grafikkort og andre funksjoner skal avveies mot hverandre. Uttrykk og påstander hagler i annonsene, noe som ikke gjør det hele lettere. Computerworld har sett på et utvalg av både billige og dyre maskiner. Hva bør du vektlegge i ditt innkjøp? Hva bør du tenke på i forhold til din stasjonære maskin og nettverket på kontoret?

PENTIUM: Toshiba T4900 CT var den første bærbare Pentium-maskinen når den ble lansert i november i fjor. Siden har utvalget økt, blant annet tilbyr de norske leverandørene Cinet og Datavarehuset svært gunstige modeller. BEARBEIDET OG OVERSATT AV MORTEN SOLLI

I USA vil en av fire solgte PCer i år være en bærbar PC, ifølge en undersøkelse gjort av International Data. Det stadig mer omfattende tilbudet av funksjoner og egenskaper har gjort den lille maskinen helt sentral i fjernstyrt databehandling.

Bak økningen i salget ligger særlig en dramatisk forbedring av ytelsen i nye bærbare PCer. Foruten raskere prosessorer og større harddisker (hele familier med Pentium-maskiner med 1 gigabytes harddisker vil bli lansert i år) dreier det seg om video, lyd, innebygd telefonsvarer, CD-ROM-spillere og avansert grafikk. Dessuten blir bærbare PCer nå utstyrt med høyoppløsningsskjermer, med sikte på en mer effektiv kjøring av Windows.

Alle disse endringene vil bringe de bærbare PCene langt nærmere skrivebordsmaskinene når det gjelde ytelse. Mange bedrifter vil nok dermed vurdere å skifte ut sine PCer med de bærbare.

Andre årsaker til det økte salget kan være at to års venting på fargeskjermer snart er over, samt Intels innsats for å Pentium inn på markedet for bærbare maskiner.

Kanskje får vi til og med tidenes første priskrig rundt bærbare PCer, takket være Intel og en intens kamp om markedsandelene mellom de største produsentene og nykomlinger som Hewlett-Packard og Digital Equipment.

Men bærbare PCer fører med seg sine kostnader, og det knytter seg en god del usikkerhet særlig til spørsmål om styring og støtte. Store selskaper bør derfor tenke seg om to ganger før de kaster ut alle skrivebords-PCene til fordel for bærbare.

Orden

Ettersom de mangler den sentrale kontrollen som vanlige PCer byr på, kan bærbare PCer skape en masse hodebry for datasjefer som er ansvarlige for sikkerheten og skal sørge for den nødvendige opplæring og tilgang til bedriftssystemer. Så langt er det rettet lite oppmerksomhet mot disse problemene.

Det er altså mye usikkerhet forbundet med å innføre bærbare PCer i en bedrift. Datasjefer har derfor mye å hente på å være oppmerksom på de fallgruber som finnes. På den måten kan mislykkede prosjekter og feilinvesteringer unngås.

Ofte deles bærbare PCer ut til selskapenes "albuer", selgerne og andre reisende som skal profilere selskapet utad. Det er ofte tilfelle at slike personer verken har erfaring med eller interesse av å bruk datamaskiner.

Selskaper som skal dele ut bærbare PCer bør ta hensyn til den administrative siden av saken, og særlig disse faktorene:

Oppdatering av programvare: Administrativt er det rene nirvana å sende en stor fil over et nettverk sammenlignet med å levere nye programvare-versjoner over telefonlinjer.

Fjerntilknytninger: Selskaper som Shiva og Symantec tilbyr programvare og maskinvare som virker, men delvis arbeider uhyggelig tregt. Dette gjør at selv slike ting som å sende eller motta enkel e-post kan fortone seg som en lang og smertefull prosess.

Opplæring. Brukere av bærbare PCer er ofte folk som tjener sine penger utenfor kontoret. En dags opplæring kan derfor innebære en dags tapt fortjeneste. På den annen side er det gjerne slik at uopplærte brukere ikke nyttiggjør seg den teknologien de har tilgang til.

Sikkerhet. Alle de vanlige sikkerhetsspørsmålene som gjelder bedriftens nettverk, har selvsagt gyldighet også for bruken av bærbare PCer. I tillegg kommer at disse små maskinene mye lettere kan stjeles - og det med all mulig informasjon på disken.

Reservekopiering. En selvfølge i bedriftesnettverket, en illusjon i "felten".

Michael Radigan, prosjektleder ved Xerox, stiller det ikke spesielt hypotetiske spørsmålet om hvordan man skal takle programvareoppdatering for 6.000 personer, hvorav enkelte befinner seg hundrevis av kilometer unna. Ifølge Radigan er det "helt utilstrekkelig" å kjøre data over en 14,4K bit/sek modem når det dreier seg om store filoverføringer i dagens kommunikasjonsmiljøer. Enda verre: Radigans utredning av neste generasjon modemer, som arbeider ved 28,8K bit/sek., viser at telefontjenester selv i svært tett befolkede områder kan forårsake at datamengden synker til så lite som 2,4 K bit/sek.

Ikke desto mindre jobber nå Xerox så raskt det er mulig mot et virtuelt kontormiljø for sine selgere. Mange selgere er fortsatt i salgskontorene sine på ukebasis, slik at de kan dra fordel av det interne nettverket.

Det gjøres stadig teknologiske fremskritt med hensyn til disse spørsmålene. ISDN-linjer vil rette på mange problemer, men foreløpig er prisnivået høyt.

Ved Eastman Kodaks Office Imaging-avdeling brukes telefonlinjene aktivt. Ett tusen selgere får hvert kvartal oppdatert sin programvare over telefonlinjen. Robert Valeri, prosjektleder ved Kodak, sier det kan ta 40 minutter å sende en "pakket" fil. -- Vi er nødt til å sende filer over telefonen. Vi kan ikke sende ut disketter eller møte opp personlig, mener han.

For Kodaks vedkommende er de høye telefonregningene mer enn inntjent i sparte utgifter ved at ansatte arbeider hjemme. Dessuten har selskapet redusert personalet betydelig, mens ordreprosessen som tidligere tok seks til ti dager nå er nede i noen få minutter, og dette er selvfølgelig kostnadsbesparende.

Integreringen av CD-ROM-spillere i bærbare PCer kan komme til å bli en hjelp i forbindelse med oppdatering av programvare. Det koster langt mindre å sende en CD-plate enn disketter. Dermed kan kvartalsvis oppdatering via CD-ROM vise seg å bli billigere enn å bruke telefonlinjer.

Synkornisering

I det siste halvåret har programvareprodusentene gått forskjellige veier for å redusere mengden data som må sendes fram og tilbake. Produkter som Symantecs PCAnywhere og Travelings Softwares Laplink for Windows inneholder synkroniseringsalgoritmer som gjør det mulig å sende bare den endrede informasjonen i en gitt fil, uten at filen i sin helhet må erstattes.

Techsmith har introdusert et klient/tjener-verktøy som slanker kostnadene ved overføring - nettverket logger hvilke data som er sendt til og fra fjernbrukere slik at overføringshastighetene økes.

Til tross for disse fremskrittene i overføringsytelsen, synes ingen teknologi i stand til å fylle de behovene som brukerne har til bruksvennlighet og opplæring.

-- Agenter som forelsker seg i teknologien, blir ofte dårligere agenter, hevder Victor Mutnick, visepresident i New York Life Insurance.

Et liknende problem oppstår ofte i Kodak også, mener Valeri. - Man må avveie hvor mye ekstra funksjonalitet de som virkelig er opptatt av disse tingene får mot hva som skjer med den gemene hop når teknologien blir stadig mer strømlinjeformet. Det er jo ikke ønskelig å la folk i stikken, sier han, og tilføyer at programvaren krever mer oppfølgende opplæring desto mer strøken og kapasitetsrik den er.

Brukeropplæring har vært en forbannelse for bedrifter helt siden de første PCene kom, og mange leverandører mener det er tre ganger så dyrt å støtte mobile brukere som skriverbordsbrukere.

En enkel tommelfinger-regel, som brukes av Gartner Group, er å beregne en støtteperson per 100 mobile brukere, multiplisert med et gitt antall fulle opplæringsdager. Gartners undersøkelser viser at mange bedrifter ønsker å rettferdiggjøre sine investeringer i bærbare PCer ved å utforme et alt-i-ett- program det er vanskelig å lære seg.

Ledende leverandører av bærbare PCer arbeider med metoder for å lette oplæringen.

-- Vi må gjøre produktene langt enklere å bruke, mener Jim Bartlett, verdensansvarlig i produksjonsavdelingen for bærbare PCer i IBM. Han ønsker ikke å gå i detaljer, men røper at IBM har arbeidet med stemmegjenkjenning og grensesnittdesign og vil annonsere produkter der bruksvennligheten er vektlagt senere i år.

Steven Adler, markedssjef ved AST Research, uttaler at også AST i år vil tilføye programvare i sine bærbare maskiner som vil øke bruksvennligheten. -- Til grunn for vårt konsept ligger at vi ønsker å tilby et nøkkelferdig kommunikasjons- og forbindelsessystem til våre brukere av bærbare PCer, sier Adler.

Sikkerhetsspørsmålene vil være vanskeligere å løse, rett og slett fordi maskinene er bærbare. De fleste bedrifter benytter passordsystemer, passordlåsbare harddisker og begrenset brukertilgang til databaser.

Et annet viktig sprøsmål er reservekopiering av brukerens filer. Enkelte data kan man reservekopiere ved at brukeren logger seg på bedriftssystemet, men man har ennå ikke funnet en metode for hvordan fjernbrukere regelmessig kan få reservekopiert sine filer.

Ekspertene hevder at den beste tilnærmingen til disse spørsmålene er å finne løsninger som er enklest mulig for sluttbrukeren.

Lad opp batteriene!

Selv om de bærbare PCene snart har tatt igjen skrivebordsmaskinene når det gjelder ytelse og funksjoner, ligger de fortsatt langt etter på ett viktig punkt - kraftforsyning. Å behandle data mobilt innebærer bruk av batterier, og batterienes begrensede levetid er gjerne hva brukere klager mest på hva angår bærbare PCer.

Den gode nyheten er at leverandørene nå innarbeider ny teknologi som forlenger levetiden for batteriene i en gjennomsnittlig bærbar PC. I tillegg er det andre lovende ting i emning. Nedenfor følger en kort innføring i batteriets historie.

Alle batterier produserer energi gjennom kjemiske reaksjoner som oppstår mellom elementer. Prosessoren og skjermen låner mest kraft fra batteriet, og de største krafteterne av alle er bærbare maskiner med aktiv-matrise-farger. Batterier til bærbare PCer er som regel proprietære for hver enkelt leverandør. Det koster gjerne en lite formue å skifte dem ut, og det må gjøres hver 12. til 18. måned. Duracell og Compaq forsøker nå å utvikle en serie standardbatterier som kan selges over disk på samme måte vanlige alkaliske batterier.

Nikkel-kadmium

Tidligere markedsleder. Denne teknologien, som etter hvert er blitt ganske rimelig, er fortsatt den vanligste for den store hopen av mobile maskiner, men ikke lenger førstevalget for de mest avanserte bærbare PCene. Problemet med denne teknologien er at batteriene lider av et slags "hukommelsestap". Det vil si at batteriet med tiden mister evnen til å holde en ladning med mindre det lades helt ut mellom hver oppladning. NiKad-batterier må dessuten avhendes omhyggelig av miljøhensyn.

Nikkelmetallhydrid

Kongen på haugen - i skrivende stund. Med denne teknologien er hukommelsestapet fjernet, og batteriene lever noe lenger enn NiKad-batterienes to timer. Økningen er likevel marginal. Men med kraftbehovet som melder seg i og med de nyere, mer funksjonsrike maskinene, svekkes denne teknologiens evne til å opprettholde den forlengede levetiden.

Litium-ion

Dette er tronarvingen i batterimarkedet for bærbare PCer. Litium ble tidligere ansett som en ustabil teknologi, men dette har nå endret seg. Den har en klart overlegen densitet som betyr flere timer levetid per celle, og det er gjort obervasjoner på opptil 18 timers levetid. Det er i det minste rimelig å anta at litiumion-systemer vil vare tre ganger så lenge som eldre NiKad- og NiMH-batterier. En forsinkelsesfaktor i denne utviklingen har vært forsyning. Ved utgangen av fjoråret eksisterte kun to fabrikker for produksjon av litiumion-batterier. Sannsynligvis blir slike batterier å finne utelukkende i de dyreste elitemaskinene i år.

Sink-luft

Dette er en mulig tronrival. Sink-luft teknologien krever en konstant luftstrøm for å generere reaksjonene som skaper energi. Den fungerer bra for høreapparater, men kan få det en smule klaustrofobisk i det tettlukkede rommet som en bærbar PCer. Hovedleverandøren er AER Energy Resources. AER har prøvd ut enkelte alternative tilnærminger, blant annet å feste en én kilos enhet til bunnen av bestemte bærbare PCer.

Markedslederne i eliteklassen

Disse bærebare PCene har all den seneste og beste teknologien. For øyeblikket betyr det størst skjermer (10,4 tommer), raskest prosessorer (Pentium og DX4/100), en kombinasjon av litiumion-batterier, CD-ROM-spiller, 16-bits lyd, lokalbuss-grafikk, 840 Megabytes harddisker og integrerte AC-adaptere. Disse funksjonsrike boksene veier rundt tre kilo og koster minst 30.000 kroner. De inneholder dessuten de to standard PCMCIA type II-sporene.

Selskap

Produkt

Prosessor

Pris

Funksjoner

Apple

Powerbook 540 C

Motorola 33/66-Mhz

Pris: 39.000 kr.

Glidpoint fingermus, innebygd Ethernet

AST Ascentia 910N 25/75-Mhz DX4

Pris: 42.800 kr.

Vekt: 2,85 kg , Plug and Play-klar, litiumion-batteri

Cinet MD 200 P

Intel Pentium 90 Mhz

Pris: 51.700

SCSI, lydssystem, 700 MB harddisk

Compaq

LTE Elite 4/75CX 25/75-Mhz DX4

Pris: 37.000 kr.

Hovedfortrinnet er en integrert AC-adapter som reduserer reisevekten

Dell

Latitude XP 4100CX

33/100 Mhz DX4

Pris: 32.100 kr.

Litiumion-batteri med levetid på over seks timer. Vekt 2,76 kg.

Datavarehuset Brick Smartmove

Pentium 90 Mhz

Pris: 30.813

PCMCIA, fargeskjerm, lydkort

IBM PC

Thinkpad 755-modellene, herunder CE og CD

33/100 Mhz DX4

Pris: 46.800 kr.

Innebygd svarmaskin og høyttaler-telefon, infrarød kommunikasjon; CD leveres med innebygd CD-ROM-stasjon

Texas Instruments

Travelmate 4000/M

33/100 Mhz DX4

Pris: 37.000 kr.

Fast SCSI, 16 bits lydkort, valgfritt CD-ROM, dockingmulighet

Toshiba America

T4900CT

50/75-Mhz Pentium

Pris: 50.000 kr.

Pentium chip, innebygd videostøtte

Zenith Data Systems

Z-Noteflex 475 CA

25/75-Mhz DX4

Pris: 37.000 kr.

Integrert høyttaler, støtte for valgfri CD-ROM-tilknytning, aktiv fargeskjerm

Valuta for pengene

For bedrifter rundt omkring består lønnsomme innkjøp gjerne i det som var høyytelsesproduktene for et halvt år siden, eller spesialdesignede produkter med bra funksjoner, men uten for mye krimskrams. Selv om slike produkter ikke vies like mye oppmerksomhet som de nye superduper-maskinene, er det her det virkelig store markedet ligger. Disse maskinene veier ofte litt mindre enn de kraftigste bærbare PCene og koster normalt under 25.000 kroner.

Selskap

Produkt

Prosessor

Pris

Funksjoner

Apple

Powerbook 520 C

Motorola 25/50-Mhz 68040

Pris: 22.900 kr.

2,5 kg, fargeskjerm

AST

Ascentia 810

Cyrix 33/66-MHz

Pris: 22.900 kr.

10,4 tommers fargeskjerm,vekt: 2,7 kg.

Cinet MD 200 Dual Scan

468 DX2 66 Mhz

Pris: 18.600

Lyssystem, fargeskjerm

Compaq

Contura 410C

25/75-Mhz DX2

Pris: 21.800 kr.

8,4 tommers fargeskjerm, vekt 2,7 kg, 350 Mb harddisk

Datavarehuset Brick Smartmove

75 Mhz DX4 486

Pris: 17.729 kr.

Fargeskjerm og lydkort

IBM

Thinkpad 360

25/50 Mhz DX2

Pris: 24.500 kr.

Lokalbuss-grafikk, eksternt SVGA-kort, flyttbar harddisk, fargeskjerm

Toshiba

Satellite Pro 2400

25/50-MHz DX2

Pris: 21.900 kr.

Integrert lyd, lokalbuss-grafikk, SCSI 2 port, 9,5" fargeskjerm

Zenith Data

Z-Star EX 450 C

Cyrix 25/50-MHz DX2

Pris: 16.200 kr.

Lokalbuss-grafikk, mus innbygget i tastaturet som en del av J-tasten, vekt 2,6 kg, fargeskjerm

Under dekslene

Apple. Powerbook

Det er en Macintosh, og det betyr at den er lett å bruke og strøkent designet. Men den er dyr.

AST Research Ascentia 910N og 810

910N har ganske mye å by på. Plug and Play-kompatibiliteten synes å være et pluss, men resten har markedet har vel tatt igjen forspranget når Windows 95 er her.

Ascentia 810s store skjerm er en fordel. Ved å bruke en prosessor som ikke kommer fra Intel, reduserer AST kostnaden slik at produktet gir mer for pengene.

Compaq. LTE Elite og Contura

Elite har stabilisert seg etter en rekke programfeil. Den har en liten harddisk (510 Mb) og en 9,5 tommers fargeskjerm. Contura 410C er et innhentingsprodukt. Conturas grunndesign har vært ganske statisk i to år, og det er en av grunnene til at Compaq falt litt fra toppen av haugen i fjor. Et anvendelig produkt, men ikke noe spesielt.

Dell. Latitude XP

Dette produktet er godt likt av kritikerne, og for lengre reiser er det markedets beste maskin. 9,5 tommers fargeskjerm og 510 MB harddisk. En Computerworld-test i januar viste at Latitudes litiumion-batteri er ideelt for lengre reiser.

IBM PC. Thinkpad 755 og 360

Denne produktserien skiller seg ut med integrert CD-ROM og telefoni. Thinkpad får stadig topp anmeldelser. Likevel er forsyningen fra IBM ofte rammet av feil, og maskinene er meget høyt priset. I nevnte test fikk 755CD mye ros for det grundige designet og funksjons-sammensetningen. Imidlertid ble prisen vurdert som for høy for gjennomsnittsbrukeren.

Thinkpad 360 er i hovedsak det samme produktet som 750C, men i en lavere prisklasse.

NEC Technologies. Versa M og Versa V

Versa M har en bra høyoppløsningsskjerm, men på en 9,5 tommers skjerm blir tegnene for små og vanskelige å få øye på. Skjermen spiser dessuten opp mye av batteriets levetid. Men NEC kan levere i store mengder, et klart pluss i dette markedet.

Versa V er et solid bygget produkt som har hele modulariteten til den originale Versaen. Men V er en flottere modell, og prismessig over lavpris-kategorien.

Texas Instruments. Travelmate 4000

Dette selskapet som er en lettvekter på markedsføringssiden, pumper ut tunge produkter. TIs bærbare PCer er utstyrt for topp ytelse. Selskapet lanserer i disse dager en Intel Pentium-basert bærbar PC med PCI-buss. Den vil også inneholde et litiumion-batteri og infrarød dataoverføringskapasitet.

Toshiba America Information Systems.

T4900CT, T4850CT, T4800CT, Satellite 1960 og Satellite Pro 2400

I toppklassen lanserer Toshiba med 4800- og 4900-seriene de første bærbare PCene med Pentium-prosessor. Toshiba kan levere de fleste systemer i store mengder, og det er nok mye av forklaringen på at selskapet er nr. 1 i det amerikanske markedet. Serien er noe begrenset på funksjoner sammenliknet med andre produkter.

Satellite 1960 er en rimelig maskin etter prisreduksjoner nylig, men den bruker fortsatt en ekstern mus. Og det er uholdbart for dagens brukere. Satellite Pro-serien gir mye for pengene, med en ytelse nesten i toppklassen.

Nye bærbare PCer i eliteklassen: perfekte er de ikke.

Skjermens lesbarhet

Aktiv-matrise skjermer gir merkbar bedring av lesbarheten; IBMs og Toshibas større skjermer utgjorde ingen stor forskjell.

Pålitelighet

Høye poengsummer for alle produktene - slik det skal være når systemene er såpass dyre.

Valuta for pengene

Leverandørene har til gode å finne denne rette balansen mellom funksjonalitet og pris.

Prosessering/Ytelse

Poengsummene antyder at brukerne har ventet seg mer av disse systemne i eliteklassen.

Service/Respons

Leverandøren kan love å levere tilbake systemet neste dag. Brukerne føler nok likevel at budskapet om hastverk ikke når helt fram.

POENGSUM

LTE ELITE

7,4

7,2

6,6

7,0

6,9

7,0

POWERBOOK 540C

7,3

7,2

6,6

6,8

6,2

6,8

T4850

7,0

7,3

6,7

6,8

6,5

6,9

THINKPAD 755CE

7,2

7,3

6,4

7,0

6,8

6,9

[Forrige artikkel] [Indeks] [Neste artikkel]


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 24/03-95, kl. 12.48 cw@oslonett.no