Nå kan vi lukte gull

Gjenvinningsbransjen på skattejakt

---

Tonnevis av datautstyr er ikke bare skrot, mener Brødrene London. Brukt datautstyr inneholder mange verdifulle stoffer, til og med gull.

---

Blant mengder av skrapjern og bilvrak utgjør kassert datautstyr en voksende andel av skrot. Årlig passerer 500 tonn datautstyr mellom hendene på Brødr. London i Oslo.

Men reglene for hva som skal gjenvinnes eller deponeres er uklart. Det finnes heller ingen politikk for hvem som skal håndtere skrotet og hva som kreves for å plukke fra hverandre en datamaskin.

Miljøverndepartementet (MD) vil nå ha de forskjellige gruppene fra bransjen med i et arbeid for å finne løsninger hvor næringslivet selv tar ansvar for avfallet.

Heterogen gruppe

MD fremhever at avfallsbehandlingen skal ligge samfunnet minst mulig til byrde. Det er den som forurenser som skal betale regningen.

Departementet ønsker å sette sammen en arbeidsgruppe for å se nærmere på problemstillingen.

Elektriske og elektroniske produkter er i prinsippet alt som er avhengig av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felter for å fungere.

-- Vi ønsker oss en frivillig avtale med næringslivet, sier Jostein Aanestad i MD. Vi inviterer bransjen til å delta på en bred basis. Arbeidsgruppen skal skaffe seg en oversikt over miljøproblemer og kostnader, forteller han.

Departementet skal selv både plukke ut deltakerne og lede arbeidsgruppen. Blant de mange problemstillingene det må tas stilling til er hvor mange gjenvinningsteder det er behov for i Norge.

Skattejeger

-- Vår bransje må bli med fra starten. Det er vi som har fulgt utviklingen fra filler og flasker, sier Fahre. Brødr. London har vært i bransjen siden 1938, og Fahre er redd for at de løsningene som finnes i dag kan bli oversett.

-- Det er en fare for at det hele kan bli til en papirtiger, sier han.

Oslo-bedriften har lang erfaring i å plukke fra hverandre bilvrak før de klemmes sammen. I biler er det både plast og elektronikk, påpeker han.

Fahre medgir at det ikke bare er kunnskap om materialer og sortering han brenner for. I avlagt datautstyr er det mye penger. Rent gull.

Beregninger selskapet har gjort viser at det finnes 300 til 500 gram gull per tonn i kort. Og hadde det ikke vært det, ja da mener Fahre at datamaskiner hadde vært ren søppel.

Gulleksport

På det internasjonale markedet ligger gullprisen på 80 kroner per gram. Platina oppnår en kurs på rundt 85 kroner mens gramprisen for Palladium er 25 til 35 kroner grammet.

Rundt regnet mener Maldum at det finnes 0,5 gram edelt metall per kilo i datamaskinen. Og fangsten er størst i de gamle stormaskinene.

-- Dersom man vet hva man skal etter, og gjort på den riktige måten, er det mye penger å hente, sier Maldum.

I Norge er det ingen som i dag er i stand til å skille ut gullet som er brukt i maskinens strømførende kretser. Maldum plukker ut de riktige delene og sender det til en samarbeidspartner i Danmark for videre bearbeidelse. Herfra blir metallet solgt videre til gullsmeder og fabrikanter i Europa.

SLUTT PÅ TØYS OG TULL: Det er ikke plass til mer enn to gjenvinningsbedrifter av elektronikkavfall i Norge, mener daglig leder Ynge Fahre i Brødr. London. (Foto: Britt Wang Løvvik)

GULLGRUVE: Hver av de strømførende kontaktene er belagt med rent gull. (Arkivfoto)

SKJULTE SKATTER: For å gjenvinne gullet i stormaskinen er det høye raffineringskostnader. Danske og svenske bedrifter har spesialisert seg på området. (Arkivfoto)

AVTALE: -- Vi ønsker oss en frivillig avtale med næringslivet, sier Jostein Aanestad i MD. Hittil har departementet fulgt nøye med på utviklingen i Sverige. (Foto: Britt Wang Løvvik)