-- Norge som skapt for IT

Usynlige IT-midler -- integrert i prosjekter

---

De store IT-planenes tid er forlengst forbi. Nå skal man lete med lupe for å finne noe om IT i Norges Forskningsråds (NFR) strategiplan. Samtidig blir "synlige" IT-midlene mindre år for år.

---

Det står mye vakkert om forskning innen miljøvern, næringsliv og marin sektor i NFRs strategiplan. Bare unntaksvis er IT nevnt.

Men ifølge nyansatt forskningsdirektør Christian Hambro betyr ikke dette at IT-forskningen nedprioriteres.

-- Tvert imot, IT er et utrolig viktig område, ikke minst for Norge som har så spredt bosetting med mange trange fjorder og høye fjell. Effektiv bruk av IT er alfa og omega hvis vi skal fortsette å bo på denne måten og samtidig være en profesjonell industrinasjon. Nå er IT-forskningen i større grad enn tidligere integrert i de ulike prosjektene. Derfor er ikke IT-midlene så synlige som før, sier Hambro.

-- Norge er i dag blant de fremste i å bygge datanettverk og vi har en høy PC-tetthet. Forvaltningen og store deler av industrien har også blitt flinke IT-brukere. Men vi kan selvfølgelig ikke hvile på laurbærene. Da sakker vi fort akterut, mener forskningsdirektøren.

Han har stor tro på utvikling av såkalte "virtuelle" bedrifter og at økt samarbeid ved hjelp av IT vil gjøre norske små- og mellomstore bedrifter konkurransedyktig overfor utlandet. Han mener NIN (nasjonalt informasjonsnettverk) er et uhyre viktig virkemiddel i dette arbeidet.

DJERV: Christian Hambro mener Norge må være djerve i IT-satsingen. (Foto: Laila B. Carlsen)

-- Regjeringen må på banen

---

Hambro er levende opptatt av NIN-konseptet (nasjonalt informasjonsnettverk) og vil engasjere seg sterkt i dette framover. Men han vil også ha Gro og resten av Regjeringen på banen.

---

Hvor mye han vil at Regjeringen skal sette av til NIN-satsingen vil han ikke ut med, men at det dreier seg om et betydelig beløp er klart.

Han mener diskusjonen om en egen IT-minister er lite fruktbar og at det er viktigere å bringe hele det politiske miljøet på banen. Han er heller ikke overbevist om at EUs Bangemann-rapport er den riktige løsningen for Norge.

-- Bangemann-rapporten er visjonær, men det kan være langt mellom visjoner og virkeligheten. Norge er et lite land. Derfor er ikke nødvendigvis det beste for oss det samme som det beste for EU-landene. Vi må dra fordel av at landet er så lite og oversiktelig. Det gjør det lettere å standardisere og skape nettverk mellom forskning, forvaltning og næringsliv, sier Hambro.

-- Like mye som EU

I EUs fjerde rammeprogram utgjør IT drøyt 28 prosent av den totale FoU-innsatsen. I forhold til dette kommer den norske IT-satsingen dårlig ut. Hambro mener imidlertid at det ikke går an å sammenligne på denne måten.

-- Vi bruker mye mer på IT enn det som kommer fram her. Men IT-midlene er integrert i en rekke brukerstyrte programmer og andre prosjekter. Derfor kan man ikke lese direkte ut hvor mye som brukes på IT, men i prosent satser vi nok like mye som EU, sier Hambro.

Hambro er ikke bare opptatt av å utvikle IT-produkter, men mener det er enda viktigere å få flere tradisjonelle næringer til å bruke IT effektivt. NFR har satt i gang flere slike brukerstyrte IT-programmer, som for eksempel IT i maritime miljøer og IT i prosessindustrien.

-- Olje er et eksempel på et ikke-teknologisk produkt. Men måten oljen utvinnes på er teknologi i toppklasse med mye IT involvert. Å få flest mulige næringer å bruke IT effektivt bidrar til å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig framover. Bedriftene i de ulike bransjene kan stimulere hverandre når de jobber i nettverk, sier Hambro.

Hambro er selv styremedlem i en maskineringsbedrift. Å omstille den gamle dreiebenken til å lage et nytt produkt krever i dag 6-7 timers jobbing. Med avansert datateknologi vil jobben ta tre minutter.

-- Det er klart det blir penger av slikt. Alt fra smelteverksindustrien til fiskerinæringen vil oppnå store fordeler ved å bli flinkere til å bruke IT, sier Hambro.

Han mener næringslivet i hovedsak selv må finansiere IT-innføringen og utvikling av avanserte IT-produkter, men at Forskningsrådet kan bidra i enkelte programmer.

Offentlig motor

-- Forvaltningen har blitt flinke IT-brukere. Offentlig sektor kan være en motor i utviklingen av informasjonsnettverket. Nå må alle gode krefter hjelpe til, sier Hambro.

Regjeringen bevilger i år 350 millioner kroner til EU. Dette er inngangsbilletten for å være med i EUs forskningsprogrammer. I motsetning til mange andre, er ikke Hambro redd for at pengene forsvinner i byråkrati i Brussel.

-- Det er opp til norske bedrifter å utnytte muligheten de har av å være med i disse programmene. Poenget er ikke å få tilbake mest mulig penger fra EU, men å bli forskningsmessig integrert med de beste miljøene i Europa. Konkurransen er hard og de norske deltakerne må være offensive. Forskningsrådet kan bidra med midler og gode råd, men deltakerne må dra lasset selv, sier han.

Imponert over IT-næringen

-- Det er fantastisk spennende å se hva de norske bedriftene har fått til. Forskning og utvikling er spesielt viktig framover. I tillegg bør bedriftene danne nettverk, sier Hambro.

Han er bekymret over at de offentlige bevilgningene til forskning har gått nedover år for år de siste fire-fem årene. Norges Forskningsrådet har fått stadig mindre penger å dele ut. Norge bruker i dag 1.9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på FoU, mens OECD-gjennomsnittet er på 2.3 prosent.

-- Dette holder ikke i det lang løp. Nå er det på høy tid med et skikkelig løft. Vi foreslår en økning på 10 prosent i neste års Statsbudsjett.

BRUKERSTYRT: Hambro har stor tro på brukerstyrte programmer. (Foto: Laila B. Carlsen)

Norges Forskningsråd

NFR er delt i i følgende områder * Industri og energi

* Naturvitenskap og teknologi

* Bioproduksjon og foredling

* Kultur og samfunn

* Medisin og helse

* Miljø og utvikling

Vil ha synlig IT-strategi

---

IT-miljøene er ikke overbegeistret over IT-satsingen fra Forskningsrådets side.

---

Dette mener han er beklagelig, fordi IT er en nøkkelteknologi som griper inn i og er nødvendig i de fleste bransjer.

-- Denne erkjennelsen er ikke tilstrekkelig reflektert i Forskningsrådets langsiktige satsing på strategiske områder innen IT, sier Roderburg.

Forholdet mellom omfanget av brukerstyrte progammer innen for eksempel materialteknologi og IT er etter hans oppfatning ikke i tråd med den sentrale plass IT har i fremtidens næringsutvikling.

Klarere IT-strategi

Sintef har også vært med i utformingen av NIN og Roderburg mener det er viktig at ansvaret for denne viktige utviklingen får en klar forankring i Regjeringen.

ITF (IT-næringens forening) og daglig leder Jørn Sperstad er heller ikke fornøyd med Forskningsrådets håndtering av IT-forskningen.

-- IT-forskningen er på langt nær så høyt prioritert i Norge som i EU, USA og Asia, sier Sperstad.

Telecom 2005

Sperstad mener også at IT-forskningen her i landet er for generell og for lite industrirettet.

-- Norge har spredd IT-forskningen på en masse områder i motsetning til de fleste andre OECD-land. En klarere industriprofil hadde vært på sin plass, sier Sperstad

Han mener imidlertid det er positivt at Forskningsrådets strategiplan fokuserer så mye på verdiskapning.

-- Det er nå vi må legge grunnlaget for hva vi skal leve av etter oljeepoken er over. I den sammenheng er tålmodig IT-forskning uhyre viktig, mener Sperstad.

Han nevner Sensonor som et eksempel på en bedrift med utspring i Sintef/SI-miljøet på 60-tallet. Først den siste tiden har selskapet hatt storsuksess.

KLARERE: Kjell Roderburg og Sintef vil ha en klarere IT-strategi. (Arkivfoto)

INDUSTRIRETTET: Jørn Sperstad og ITF vil ha en mer industrirettet IT-profil.