Bjarne Hope i farten

---

Bak store overskrifter om Tress 90 lurer en mann som mange stiller store forhåpninger til. Bjarne Hope er IT-bransjens doldis og Skattedirektørens yndling. Rikstrygdeverket håper også på Hope, men han har andre planer.

---

-- Bedriftsrådgivning har skrevet rapporten som førte til at styret i RTV vedtok å legge Tress 90 på is. Hvordan ble dere trukket inn i dette arbeidet?

-- Jeg tror dette er ting trygdedirektør Eva Birkeland bør uttale seg om. Det er hennes initiativ og hun som styrer ut fra de råd hun har bedt om. Vår rolle og denne rapporten det henvises til har bare vært et bidrag til deres interne styrebehandling. Jeg vil ikke legge for stor vekt på den rapporten. Det som er referert i Arbeiderbladet er på flere punkter mye mer spekulasjoner enn realitet.

-- Skal du inn og redde Tress 90 nå?

-- Nei, det skal jeg ikke.

-- Du er istedet bedt om å søke jobben som Skattedirektør?

-- Jeg har vært frimodig nok til å søke skattedirektørstillingen. Hva som skjer er usikkert. Men dette blir veldig spennende.

-- Er det Flid-suksessen som gjør at du er så sterkt ønsket i Skattedirektoratet?

-- Det er dine ord at Flid er en suksess. Prosjektet ble gjennomført godt innenfor tidsplan og budsjett. Folk var veldig entusiastiske. Tiden i direktoratet har vært avgjørende for mitt valg om å tørre å søke denne lederjobben. Dette vil være forferdelig krevende i forhold til jobben som prosjektdirektør. Jeg har lært etaten å kjenne etterhvert. Fortsatt står den overfor store utviklingsoppgaver og ledelsesmessige utfordringer.

-- Sier du at Flid ikke er noen suksess?

-- Flid har fungert bra med de løsninger vi produserte. Som prosjekt og omstillingstiltak har det kanskje vært en suksess. Men det er mange andre ting som kan sies også, men det kan vi ta ved en annen anledning. Jeg er opptatt av å følge opp det fundament som er lagt.

-- Hvorfor lyktes Flid?

-- Etaten var sulteforet på teknologi. De ansatte hadde ventet så lenge på nye verktøy at lysten på EDB var stor. EDB-satsingen ble koblet med andre omstillingsoppgaver, for eksempel endring av informasjonsstrømmen i forbindelse med forenklet selvangivelse. Dessuten var Flid godt forankret hos ledelsen og i organisasjonene. Mange fikk lov å være med i prosessen. Det var psykologisk bra.

-- Du er spesialist i sosio-tekniske-økonomiske forhold. Hva går det ut på?

-- Vi ser bedriften som et system bestående av mennesker, teknologi og samspillet mellom disse. Det er viktig å se helheten. Mange snakker i dag om BPR. Vi har kalt det helhetlig omstilling lenge. Det er det det dreier seg om.

-- Var det dette som sviktet i Tress 90?

-- Jeg har gjort meg noen refleksjoner, men jeg har ikke lyst til å stå opp som noen læremester. Men det er klart det er viktig hvilke valg som ble gjort i en tidlig fase. Vi var heldige i Skattedirektoratet som gjorde en del viktige valg på forankring og teknologi. Vi var møysomme og uten de største teknologiske ambisjonene. Mange har sagt at den tekniske løsningen er "sidrompa", men for oss var det viktigst å lage systemer som var sikre og effektive nok til å forvalte alle de milliardene etaten har ansvar for.

Heidi Egede-Nissen

Artikkel automatisk generert, 17/03-95, kl. 10.24 cw@oslonett.no