Anders Løvøy
Ved utgangen av januar var antallet maskiner i Internet kommet opp i underkant av fem millioner. Dette er en økning på 24 prosent fra oktober 1994, og en økning på 96 prosent over de siste tre årene.
I samme periode var økningen i Norge på 15 prosent, altså godt under gjennomsnittet for resten av verden. De raskest voksende Internet-nasjonene er New Zealand og USA, som økte med 52 og 51 prosent!
Tallene stammer fra The Domain Name Survey, en undersøkelse som forsøker å finne ut antallet maskiner i nettet ved å søke gjennom hele Domain Name systemet. For uinvidde betyr dette at tallene er dømt til å være unøyaktige. De vil imidlertid gi indikasjoner om størrelsen og veksten av nettet.
Nasjonskampen om å ha det største nettet er heller ikke så entydig, fordi det finnes en del overnasjonale navnegrupper som utgjør størsteparten av nettet. Faktisk er det to av disse -- org og net -- som hadde den største veksten i fjerde kvartal i fjor. De vokste med henholdsvis 114 og 192 prosent.
Klasse A nettverk finnes det nå 91 av, en nedgang på 2 fra Oktober 94. Av klasse B nettverk er 4.979 av 16.383 adresser oppbrukt, og av klasse C nettverk er 34.340 av drøyt to millioner adresser oppbrukt. Med andre ord er det fortsatt en god del nettverksadresser å gå på.
Tallene viser også at adressekapasiteten ikke tåler en tilsvarende veksttakst lenger enn et stykke over århundreskiftet, men det er lenge nok til at IPNG (Internet Protocol Next Generation) arbeidet kan bære frukter. Dette arbeidet skal løse adresseproblematikken en gang for alle, og standarder tar form allerede i dag.
Dersom du ønsker å se på alle tallene fra undersøkelsen finnes de selvsagt på Internet; http://www.nw.com/