Riksrevisjonen refser NSB

I disse dager sliter NSB og ISI med å få faktureringssystemet Fakta 2 til å fungere. Forsinkelser er ikke noe nytt i NSBs EDB-satsing. Riksrevisjonen refser Statsetaten for håndteringen av flere dataprosjekter.

GUNHILD M. HAUGNES

Fakta 2 er NSB Godsdivisjonens system for fraktberegning og fakturering. For fire år siden ble utvikling av dette systemet gitt høy prioritet i NSB. Første versjon, Fakta 1, ble tatt i bruk sommeren 1992, men skal inneholde en rekke svakheter og blir dermed ikke gitt brukstillatelse av Riksrevisjonen.

Høsten 1992 startet utviklingen av Fakta 2. Systemet skulle egentlig vært ferdig til bruk 1. juni 1994.

Utsettelser

Stadig nye planer og problemer førte til at driftsstarten ble utsatt til 5. september og senere utsatt til utpå nyåret 1995. Fortsatt fungerer ikke systemet som det skal. Det har blant annet ført til at flere fakturaer ikke blir registrert og blir sendt ut i etterkant manuelt.

-- Det er riktig at vi har enkelte oppstartingsproblemer og at deler av systemet er forsinket. I et såpass stort og komplisert prosjekt er ikke dette uvanlig. Men vi har disse tingene under full kontroll og regner med å ha løst problemene i løpet av kort tid, sier økonomisjef Eivind Stangebye i NSB Godsdivisjonen.

Godsdivisjonen sender ut regninger for godt over en milliard kroner i året. Forsinkelser på utsendelser kan derfor gi tap i renteinntekter. Men ifølge Stangeby har ikke disse problemene fått økonomiske konsekvenser av betydning.

-- Det er i så fall bare snakk om småpenger, sier Stangebye.

Manglede styring

Riksrevisjonen har også tidligere kritisert NSB for manglende kontroll og styring med anskaffelser og bruk av EDB. Blant annet er det pekt på at NSB har skiftet ut nye EDB-systemer kort tid etter igangsettelse og at bedriften ikke har en samlet strategi og målsetting for EDB-utviklingen. Riksrevisjonen er fortsatt ikke fornøyd med etatens dataaktiviteter.

Riksrevisjonen har vurdert fem ulike dataprosjekter i Statsetaten. Fire av dem er ca. et år eller mer forsinket. Riksrevisjonen refser også NSB for uklar kost/nytte-vurderinger, liten vekt på kvalitetssikring, svak prosjektstyring og samarbeidsproblemer med leverandørene.

To av prosjektene er til observasjon hos Riksrevisjonen. Det gjelder IRMA og Nye Billettsystemer.

IRMA (Informasjonssystem for Rullende Materiell) er NSBs styringssystem for innkjøp- og lagerstyring og planlegging og oppfølging av arbeidet på verkstedene. Prosjektet ble startet høsten 1989 og planlagt i full drift 1. mars 1993. Systemet ble ikke tatt i bruk før rett før jul i 1994.

I mars 1990 ble kostnadene for IRMA anslått til ca. 45 millioner kroner. Året etter ble budsjettet satt til 29 millioner og satt opp igjen til rundt 45 millioner i 1994. Riksrevisjonen regner med at de totale kostnadene for prosjektet blir 65 millioner kroner, med andre ord 20 millioner over budsjettet.

Ifølge NSBs IT-sjef Kjell Hansteen regner NSB fortsatt med at kostnadene til IRMA-prosjektet blir rundt 45 millioner kroner.

Riksrevisjonen mener svak styring er årsaken til forsinkelsene og overskridelsene. Verkstedet Grorud ble utålmodig og utviklet et produksjonsstyringssystem selv i konkurranse med IRMA. Dette ble stoppet etter to og et halvt år. Også Verkstedet Sundland forsøkte å utvikle et lignende system. Riksrevisjonen mener disse initiativene påførte NSB undøvendige kostnader.

-- Ambisjonene fra midten av 80-tallet, hvor NSB ønsket å bli ledende på egenutviklede vedlikeholdsystemer, ble satt noe ned. Etter hvert ble det til at vi satset på å tilpasse en standardløsning, sier planjef Torgeir Lindtvedt hos Verkstedet Grorud.

Verkstedet har hatt IRMA i drift siden før jul og Lindtvedt er relativt fornøyd selv om innføringen ikke har gått knirkefritt og det gjenstår endel ting før systemet fungerer optimalt. IRMA er basert på en Oracle/Unix-løsning og leverandør er IFS Norge.

Han mener organisasjonsendringer og stadig nye idéer om hva som skulle inn i systemet bidro til de kraftige forsinkelsene.

-- For oss betydde ikke forsinkelsene så mye da vi brukte egenutviklede løsninger vi greide oss bra med. sier Lindtvedt.

Trege billetter

Riksrevisjonen er heller ikke fornøyd med håndteringen av Nytt Billettsystem, som går ut på å innføre et nytt elektronisk billettsystem for lokaltrafikken i Oslo-området i samarbeid med Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk.

Det elektroniske billettsystemet skulle vært klart til bruk i 1992, nå snakkes det om årsskiftet 1995/96.

HOLDE TIDEN: Det er ikke bare på enkelte jernbanestrekninger at NSB har problemer med å holde tiden. Flere dataprosjekter er blitt kraftig forsinket.

Artikkel automatisk generert, 17/03-95, kl. 10.23 cw@oslonett.no