Skikk og bruk på E-mail

Hvordan behandle kollegaer som ikke engang åpner elektronisk post, eller de som til stadighet belaster sine omgivelser med elektroniske usakligheter. Finnes det noe som heter skikk og bruk på nettet? Orakelsvaret på hva som er god takt og tone på såvel nettet som i dagliglivet har den amerikanske Judith Martin. I USA er hun bedre kjent som Miss Manners.

Computerworld USA har lagt frem for damen noen av de mer irriterende konfliktene opplevd i cyberspace (eller kanskje i den syntetiske verden?).

Anslaget til en aldri så liten grøsser ligger i følgende scenario:

Jeg jobber på et prosjekt for toppledelsen, og har sendt en viktig melding til en mellomleder i bedriften. Han svarer ikke. Senere den dagen støter jeg tilfeldig på vedkommende i gangen. Han unnskylder seg når jeg spør om han har lest meldingen, men i dag var det over 20 meldinger, og han har ikke lest en eneste av dem.

E-mail er en teknologisk forstyrrelse det ikke gjør noe å overse.

Miss Manners nikker interessert til problemstillingen.

-- E-mail faller mellom to stoler. Det er hverken en telefon eller brev på vei med et postverk i sneglefart. I arbeidslivet er det vanlig at den som står foran deg kommer først. Så følger telefonen, E-mail. Brev og faxer havner nede på en fjerdeplass.

E-mail går ofte rett fra hjertet hos avsenderen til mottakerens skjerm. Folk trykker vel ofte "send" på meldinger de aldri ville ha lagt i posten?

-- For å beholde en god tone er det viktig å ikke besvare en uhøflighet med en ny, forteller Miss Manners. Ta på deg en stiv, men høflig tone og vis din kollega at det ikke er i orden å sende ubehageligheter rett inn på skjermen din.

Mange arbeidstakere opplever at E-mail er personlig og privat mens arbeidsgiveren hevder at han eier datautstyret og derfor har en rett til å overvåke det elektroniske postsystemet.

På dette spørsmålet er Fru Manner krystallklar: Den som tror at E-mail er personlig og privat selv i et selskap som ikke overvåker meldingsflommen er både dum og naiv. E-mail bør betraktes som et postkort. Ingen skal egentlig lese andres postkort, men jeg ville ikke skrive ned hemmeligheter på et åpent kort.

Hva vil du ikke bruke E-mail til?

-- Jeg ville hverken ansette eller sparke en medarbeider via det elektroniske postsystemet. Ei heller ville jeg be om lønnsforhøyelse eller skrive oppsigelsen min der.

Hva med dem som benytter seg av anonymiteten et nettverk gir til å prøve ut nye, alternative identiteter? Hva kan man si om en mann som utgir seg for å være kvinne? Er det god nettetikette?

-- Hvorfor ikke? Dersom du er med i et fora hvor det finnes forståelse for å leve ut en fantasi, eller hvor man kan få være den man helst vil.

Det tragiske er når mennesker møtes på nettet og tror at det er det samme å møtes elektronisk som i en sosial sammenheng. (BWL)

Skikk og bruk på E-mail

Artikkel automatisk generert, 17/03-95, kl. 10.21 cw@oslonett.no