GUNHILD M. HAUGNES
Små bedrifter kan ikke bruke flere måneder på å lære folk å bli effektive på datamaskinen. Alt må fungere fra første dag.
Det lille konsulentfirmaet innen VVS (varme, vann og sanitær), Storeng as, fikk sin første datamaskin for tre år siden. Før den tid ble tegningene laget for hånd og brev og beskrivelser ble utført av Tom Storengs kone på skrivemaskin.
-- Vi begynte å se behovet for datateknologi både til tekstbehandling og tegning. For oss er det viktig å kunne levere tegninger som både er pene og profesjonelle. I tillegg begynte kunder så smått å kreve tegningsunderlag på elektronisk form, sier Storeng.
-- Vi fikk bare tutet ørene fulle av masse fremmedord vi ikke forstod et kvekk av. Det var masse kjekke unge menn i dress og søte damer som pratet i strie strømmer, men de kunne ikke gi svar på det vi spurte om, sier Storeng som har inntrykk av at jappetendensene forsatt henger igjen i bransjen.
-- Vi ønsker å forholde oss til jordnære folk som kan snakke data på norsk og som raskt kan hjelpe når vi får problemer. Vi er eksperter på VVS. Vi er ikke datafreaker, som fikser og ordner på egen hånd. Datateknologien er et verktøy som skal hjelpe oss å gjøre jobben bedre, slår Storeng fast.
Den første maskinen bedriften kjøpte inn var en feilinvestering. Det ble først fart på sakene da bygningsingeniør Birgith Stuan ble ansatt. Hun hadde jobbet mye med data før og fant raskt ut hva bedriften trengte.
I dag består maskinparken av to kraftige PCer, Pentium og 486, og et par skrivere. PCene står i et mininettverk og er lastet med Windows for Workgroups. Maskinene kjører forskjellige typer programmer blant annet tekstbehandling, regneark og DAK (dataassistert konstruksjon). Totalt har bedriften investert i data for drøyt 100.000 kroner og Storeng er ikke i tvil om at det har vært vel verdt pengene.
For mange er DAK en dyr investering. Ikke bare må man ut med flere titusener til maskinvare og program. De fleste må regne med å bruke minst like mye på å få en person til å bli effektiv.
-- Jeg ble skremt da jeg så DAK-systemet Autocad. For det første var det dyrt og for det andre måtte vi brukt utrolig lang tid til å få noen å tegne effektivt. Når vi bare er 3-4 ansatte sier det seg selv at vi ikke har råd til at en person skal sitte i en krok i månedsvis for å trene seg på å bruke programmet. Det virket som en uoverkommelig oppgave for oss å begynne med DAK, sier Storeng.
Men så kom bedriften over DAK-programmet Fastcad fra Comsafe. I løpet av få dager tegnet Stuan raskere med programmet enn Storeng gjorde på tegnebrettet. Det siste året har ikke tegnebrettet vært brukt til annet enn lagring.
- Programmet er lett å lære og dekker vårt behov. Vi har også fått utviklet en egen VVS-pakke. I tillegg er det mulig å konvertere over til Autocad slik mange av kundene våre har. Dessuten er det en fordel at leverandøren selv jobber som bygningskonsulenter og kjenner problemene på kroppen, sier Stuan.
Storeng selv er fortsatt ikke i nærheten av å bli datafreak, men han jobber helst med DAK. Han synes det er lettere å lære enn tekstbehandling.
-- Vi får svi med en gang, mens de store bedriftene kanskje tåler å sløse bort noen millioner i feilinvesteringer på datasiden.
KLARSYNT: Tom Storeng og Birgith Stuan mener småbedriftene ofte ser