![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
nn I femtiårene var veien fra Oslo til Larvik brukbar, veien til Grenland kjørbar, mens resten av veien til Kristiandsand mest egnet seg for mennesker som likte å ta livet med ro. Bilkjøring var forbeholdt de som kvalifiserte for det. Folk flest fikk klare seg med sykkel eller kollektive transportmidler. I nittiårene synes datakommunikasjonsnettet å være der veinettet var i begynnelsen av sekstiårene. At alle i dag kan få telefon er like spennende som at alle kunne skaffe seg en eller annen form for sykkel i femtiårene. En tråsykkel er rimelig, men lite egnet til transport av store varemengder, telefonnettet er tilsvarende rimelig, men lite egnet til transport av store datamengder.
Med sin geografi har Norge en mangeårig tradisjon med smale og svingete veier.
nn Vi har de rimeligste tellerskrittene i Europa, er den beste unnskyldningen for ikke å ta standpunkt til det virkelige behovet - forflytting av data - ikke lydbølger. At politikerne begeistres over prisutviklingen på telefoni, tåkelegger den virkelige problemstillingen, effektiviseringen av forvaltning og næringsliv. Med en befolkning som tilsier at vi skulle bodd mellom Halden, Sandefjord, Hønefoss, Hamar og Kongsvinger og en geografi som skulle tilsi en befolkning på 100 millioner mennesker, har det vært krav om distriktspolitiske virkemidler. Likefullt vil det etterhvert bli nødvendig med betydelig pendling fordi det lokale næringsgrunnlaget mangler. Alternativet er flytting til et område med gode jobb- og kommunikasjonsmuligheter. Det er færre enn ti slike geografiske steder i Norge.
nn Ønsker vi å opprettholde et spredt bomønster, må vi bruke nye virkemidler. Uten vil folk flytte, mest sannsynlig til Østlandsområdet sentrert rundt Gardermoen. Markedene for det vi skal leve av i fremtiden ligger ikke i, men utenfor Norge. Transport er derfor nødvendig for å opprettholde gode forbindelser. Det er to former for transport, fysisk og syntetisk. Helt siden telefonen og radioen ble introdusert, har stemmen blitt transportert over store avstander. En grammofonplate eller et videoopptak er begge eksempler på syntetisk transport.
nn Dagens teknologi tillater ikke bare transport av lyd, men også bilde, data og video, dvs. film. Har vi kapasitet til å flytte store datamengder, kan mennesker møtes foran skjermen på samme måte som TV-reportere kan ha samsendinger fra forskjellige steder. Grunnlaget for likheten mellom et bilde, en bokside og et regnskap er digitalteknikken. Bildet deles i punkter. Hvert punkt, hver bokstav, hvert siffer overføres og lagres digitalt. For lyd har digtalteknikken fulstendig tatt over for den eldre, analogteknikken. LP-platen inneholder analoge signaler, CD-platen digitale. LP-plater er vanskelig å få kjøpt, fordi CD-platen har god kvalitet og bedre tilleggsfunksjoner.
nn Telefonnettet er i ferd med å bli digitalisert, men fremdeles er det betydelige innslag av analog telefoni. Midt på åttitallet formulerte Televerket sitt mål om å være blant verdens ledende Televerk i 1995. Da skulle Televerket være ferdig med digitaliseringen. Et analogt telenett er å sammenligne med veinettet i Norge før asfalten gjorde sitt inntog, brukbart for sykler, men sårbart og hullete. Siden åttitallet har Televerket arbeidet med å legge fast dekke og lage noen brede hovedveier mellom de store byene. Kobberkabel, lysfiberkabel, radiolink, satellitt og kabelnett kan brukes til det moderne veinettet for data, Riksnettet. ISDN er ikke lenger I Smell Dollars Now, ISDN er det første skikkelige tofelts veinettet for digital dataoverføring. Ved å utnytte kompresjon kan videokonferanser bli et alternativ til fysisk reisevirksomhet.
nn ISDN er det kortsiktige målet, men det vil gå flere år før vanlige abonnenter får tilbudet. Et unntak er sannsynligvis abonnenter tilhørende Frogner sentral som virkelig er en juvél, hvis sentralen holder hva den lover. Frogner er basert på strukturert digitalt hierarki, SDH, som er fremtidens grunnlag for Riksnettet, det nettet som kan hindre folk å flytte. SDH kan overføre data med hastigheter på over 2 Gigabit per sekund. Slike hastigheter virkeliggjør et moderne veisystem for digital overføring. I øyeblikket minner Riksnettet mest om veinettet på begynnelsen av sekstitallet med få firefelts veistumper. Broen over Nydalen ble brukt i markedsføring av Norge, for å bevise at vi ikke hadde så dårlige veier som ryktet tilsa. I øyeblikket har vi gode veiforbindelser mellom universitetene i Norge og til den europeiske prøvemotorveien, ATM-pilotnettet. I mai vil Telenor åpne en motorvei i Oslo, så det står ikke på teknologi.
nn Det står på politisk vilje. Prisnivået er katastrofalt. At Universitetet må betale 50.000 kroner hvert kvartal for en ATM-forbindelse til Kongens gate er uhørt. Å snakke om rimelige tellerskritt i den forbindelse er en hån. Jagland er en blant mange som bør skamme seg. Politikere bør bevege seg fra sykkelstadiet til tungtransport. Det er det vi trenger. I løpet av de nærmeste tre år har Telenor lagt grunnlaget for et skikkelig Riksnett ved hjelp av SDH. Riksveier, hovedveier, fylkesveier, lokale veier og stikkveier, er hva vi trenger. Stikkveiene må minimum kunne kjøre ISDN, bedriftenes innkjøringer må kunne kjøre ATM uten at kostnaden for dataoverføringen dermed blir bedriftenes største. Alle skriker etter transportkapasitet. NIN-prosjektene for eksempel telemedisin, representerer bare noen få behov.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)