Vokser opp på søppel

Vi kaster pengene rett på fyllinga

---

Årlig kaster vi flere hundre tonn datamaskiner og annen elektronikk rett i søpla. Avfallsberget vokser og ingen i Norge har hittil sett noen økonomisk gevinst i å behandle det spesielle avfallet.

---

Mens 30 000 tonn elektronisk avfall hvert år havner på fyllinga i Norge har svenskene oppdaget hvilken gullgruve avlagte og herreløse datamaskiner er.

Det skulle ikke mer til enn at Per Frisell fra Nykøping ble arbeidsledig i 1993. Sammen med en tidligere kollega fra databransjen tok de kontakt med kommunen og presenterte et prosjekt for avfallshåndtering.

Den svenske kommunen som selv er ansvarlig for hvordan avfallet i lokalsamfunnet blir håndtert, så en løsning på et problem som i høyeste grad var voksende.

Støtte

I dag er ReComp en selvstendig bedrift. I fjor håndterte de 100 tonn avfall og omsetningen ble 1.3 millioner kroner. Får de tak i mer søppel er det klart at bedriften vil vokse. For inneværende år tror de at fem ansatte er det mest gunstige. Årets mål er 200 tonn søppel.

-- Det var hele tiden klart at dette kun var startkapital. Resten måtte vi gjøre selv, sier Frisell. Og utfordringene sto i kø. Det måtte skaffes egnede lokaler, og opprette kontakter for levering av farlig materiale.

-- Vi utøver et rent håndarbeid, sier Frisell. På ReComp plukker de fra hverandre alt det er mulig å få fra hverandre. Kompetanse på hvilke stoffer som skal behandles med omhu og forsiktighet, har Frisell skaffet seg selv.

Han har tatt noen kurs i behandling av forskjellige materialer, men innrømmer at han av og til må tenne på plastprodukter for å se hvilken farge flammen har, hvordan det lukter, og hva slags røyk som oppstår.

Når avfallet er definert og bearbeidet skal det farlige avfallet videre. Det er ikke gratis. Miljøfarlig plast koster mellom 13 og 18 svenske kroner pr. kilo å bli kvitt, og har de ett tonn billedskjermer så blir prisen 2000 kroner.

Resten resirkuleres.

En grønnmalt benk

Og det er mange bruksområder for godt søppel. Innholdet i toner kassetter kan blant annet brukes som skokrem og i gummimatter til bilen.

Ifølge ReComp er det mulig å gjenvinne nesten hva som helst. Og gjenvinningsgraden er høy. En Sperry skriver har en gjenvinningsgrad på 95,5 prosent, og fra en IBM laserskriver kan 92,3 prosent brukes til nye formål.

Etterhvert vil stadig mer av norsk utrangert utstyr finne veien til Sverige. Men da skal vi vokte oss vel for å kalle det søppel. For da blir det ulovlig. Det er ikke lov å flytte skrotet over på naboens tomt, ei heller over grensen til nabolandet Sverige.

Mangler mottak

Helt uforbeholden er han ikke. Ansvaret vi påtar oss er under forutsetning av at vi kan komme frem til fornuftig løsninger med myndighetene. KDL har ingen tro på ekstra særavgifter. Slike kostnader vil føre til forsøpling i skog og mark og på ulovlige fyllinger.

KDL er selv i gang med en kartlegging av mulige norske gjenvinningsfirmaer samtidig som de forsøker å definere hva en PC, en faks og kopimaskiner inneholder av ulike stoffer.

Verden skifter fort i databransjen. Produsenter som for bare få år siden så ut til å ha evig liv er i dag døde, begravet og kommer ikke til å gjenoppstå flere ganger. Minnene om deres vandring i kontorlandskapene står der som monumenter over en svunnen tid. De herreløse PCene.

-- Hvem skal ta ansvaret for gamle Norsk Data maskiner? spør Per Morten Hoff. Eller andre maskiner som produsentene etterhvert føler et stadig mindre ansvar for.

Returavtale

Og hva sier loven? "Den som forurenser skal betale for det" (FNs agenda 21).

Produsenter som erkjenner at de forurenser inngår en salgskontrakt med sin kunde om avhending av gammelt utstyr. Om det også gjelder brukte maskiner fra andre leverandører er varierende.

Det er imidlertid helt klart at kunden er i en gunstig forhandlingsposisjon. For hvis ikke selgeren av nytt datautstyr tar med det gamle skrotet, uansett merke, blir det ingen handel.

Så får heller Hewlett Packard, Siemens Nixdorf, Rank Xerox eller andre bytte maskiner seg i mellom slik at de til slutt havner der de skal på gjenvinningsfabrikker rundt om i Europa.

Selve PCen er også blitt mer miljøvennlig. Flere av leverandørene har i tillegg til lister med tekniske spesifikasjoner også materialbeskrivelser. Plasten er merket og kjøper får opplyst hvilke miljøfarlige/ufarlige stoffer den nye maskinen består av. For selskaper som skal gjenvinne utstyr er opplysningene verdifulle og letter sorteringsarbeid og innveiing.

Aktiv miljøpolitikk

-- Alt Xerox utstyr tas gratis i retur, sier Markussen. En avtale med transportselskapet Tollpost Globe betyr at alt kunden behøver å gjøre er å ta en telefon for å bestille transport.

Utstyret blir fraktet til Venray i Nederland. I 1993 fant 75.000 maskiner veien til et nytt liv. I år vil anslagsvis 100.000 maskiner gjøre det samme.

Ifølge Markussen er anvendelsesområdene mange. Glass blir knust og brukt i vegmerking, og plast brukes til å produsere kleshengere.

Prosessen er kostbar men Xerox mener at selskapet på lang sikt vil tjene på å være miljøbevisste.

-- Det gir oss anseelse både i samfunnet og markedet, mener Markussen. Vår troverdighet er god på grunn av en utfyllende dokumentasjon, og alt dette gir oss en særdeles god plattform, sier han.

Forenkler retur

-- Alt avfall har en verdi, mener Jan Petter den Ouden hos Datarekvisita AS. Sammen med sine partnere har selskapet opprettet returprogrammet TOR. Ute hos kunden blir det plassert en ikke alt for stor kartong. I denne kastes all datarekvisita og forbruksvarer.

-- For kunden blir det håpløst om de skal sortere ut hva som skal til OKI, Facit eller HP, sier den Ouden. Derfor tar vi alt sorterer og returnerer til produsenten. Utover det har vi kontakt med resirkuleringsbedrifter for papir og isopor.

Datarekvisita har bygget opp sitt retursystem etter modellen fra panteflasker i dagligvareforretningen, og pantelappen gir deg kreditnota i kassa.

Det verdifulle avfallet blir godskrevet kunden i form av en kreditnota. I fjor ble kundene totalt kreditert for drøyt 450.000 kroner.

den Ouden mener at det på mange måter har gått inflasjon i miljømerking. Du er ikke miljøbevisst bare fordi du bruker reproduserte produkter. Sørger du derimot for at brukte produkter blir returnert for resirkulering har du oppnådd en ekte miljøbevissthet.

Billig å produsere avfall

-- Det er for billig å produsere gifter som forurenser ikke fornybare ressurser, sier Maria Munther i SFT. Hun mener at prisen på avfallshåndtering bør settes i forhold til hva det koster samfunnet å håndtere avfallet.

For fremtiden kan vi vente oss både nye forskrifter og tiltak for å begrense miljøkonsekvensene. En fersk rapport fra MD er i disse dager ute på høring. I denne rapporten oppfordres næringslivet i samarbeid med MD å påta seg produsentansvar for å redusere plast og elektronikkavfall.

Den som måtte ha trodd at Norges nei til EU ville bety en lempeligere avfallspolitikk tar feil. EØS-avtalen binder Norge til å følge alle EUs direktiver på avfallsområdet.

-- Vår holdning er at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø, sier Maria Munther. Samtidig løfter hun pekefingeren og sier at håndteringen av søppel er samfunnets ansvar.

VÅR TIDS SVØPE: Avfallsberget vokser. Mellom råtne tomater og brukte bleier ligger elektronikkavfall i store mengder. Avfall som kan bli til gode penger. (Foto: ? )

AVFALLSKONGE: Vi tar betalt for det arbeidet vi gjør. Uten en gjenvinnigspolitikk vil regningen for fremtidige generasjoner bli adskillig høyere sier Per Frisell i ReComp. (Foto: Britt Wang Løvvik)

NOK ER NOK: Maria Munther i SFT påpeker at kommunenes ansvar og plikter i forbindelse med den totale avfallshåndteringen skal utvides. (Foto. Britt Wang Løvvik)

BRANSJEN VIL: Vi er klare til å ta vår del av ansvaret, sier Per Morten Hoff i