Internet -- leketøy eller verktøy?

---

Ut i fra oppslag i den senere tid synes det som om Internet har blitt et leketøy for store og små gutter (og jenter?), samt verktøy for store og små banditter, mens det var ment som verktøy for utdanning og forskning.

---

Mange synes ikke å forstå hva man står overfor, selv "eksperter" har problemer.

Hvordan hindrer man ulovlig bruk? Kan dette benyttes i forretningssammenheng? Er det til å stole på?

For det første, Internet er ikke ett men mange nett. Hvem som helst kan etablere et "Internet" ved hjelp av telefonnettet og den teknologi som benyttes i Internet. Det vil si at de virkelig kriminelle har mest sannsynlig sitt eget Internet!

Nok kan lovgivningen og rettsvesenet være mangelfullt og ineffektivt i det enkelte land, mens det virkelig store problemet er manglende muligheter til å kunne påtale og få stoppet virksomhet som drives lovlig i et land men er rettet mot brukere i et land der slik virksomhet er ulovlig. Eksempelvis er TV3's reklamebaserte sendinger rettet mot det norske markedet, men med UK som distribusjonssted. Eller elektroniske oppslagstavler (BBSer) som markedsføres (gjøres tilgjengelig) overfor brukere i Norge men ligger i et annet land. Så lenge det er et åpent, internasjonalt telefonnett kan man ikke hindre tilgangen til utenlandske oppslagstavler. Den eneste farbare vei er at det internasjonale samfunnet finner legale løsninger. Det er også det internasjonale samfunnets store utfordring, en sak som bør være på agendaen både i WTO og FN sammenheng.

Kan Internet benyttes i forretningssammenheng? Er det til å stole på? Er det garantier å få for kapasitet, geografisk dekning og service? Hvem gir disse garantiene?

Når jeg sender en faktura over Internet, kan jeg nekte for at den er sendt av meg? Kan jeg vite at den er kommet frem til rette vedkommende? Kan vedkommende benekte at den er mottatt? Kan avsender være sikker på at innholdet ikke er endret eller manipulert underveis?

De samme spørsmål gjør seg gjeldende ved forsendelse av betalingsoppdrag over Internet. (Forutsetter at bankene er koblet til Internet!). Er den elektroniske bestillingen sendt over Internet legalt bindende? etc.

Er det mulig å "se" hvor forretningstransaksjonen befinner seg til enhver tid når den er sendt via Internet? Er det mulig med "mottaker betaler" informasjonsformidling i Internet? Er det mulig at eieren av BBSen betaler for mindre oppslag og henting av informasjon? Såkalt distributør/avsender betaler funksjon. Er det tilstrekkelig med et Internet-abbonement og ordinær Internet programvare for å sende og motta forretningstransaksjoner?

Den som har innsikt i disse spørsmål vet at svaret er nei. Internet i dag kan ikke benyttes i forretningsammenheng. Jeg utfordrer herved professor Rolf Nordhagen ved Universitetets senter for IT, og alle andre Internet-entusiaster til å stå frem og forklare hvis de mener at jeg tar feil. La meg presisere at jeg snakker om Internet slik det fremstår i dag med tilhørende funksjoner for å benytte det, og ikke om hva Internet kan bli dersom man legger til en masse funksjonalitet og programvare/utstyr i nettet og hos brukeren, samt får inn juridiske objekter som tar ansvar/gir garantier.

Ellers tror også jeg at elektronisk kommunikasjon kan være nyttig. Man skal bare gjennom en modningsprosess, og der tror jeg Internet kan ha en misjon. Læringen er så mye mer effektiv når man kan ha det moro og "leke" seg til kunnskap. Så må naturligvis prisene på telekommunikasjon ytterligere ned for at det skal bli et verktøy for alle. Det er nemlig forutsetningen for at det skal fungere og for at det ikke skal oppstå nye ulikheter i samfunnet. ARTHUR ELLINGSEN

KONSULENT, IBM

e-post: NOIBMX8L at IBMMAIL

x.400: NO/IBMX400/IBMMAIL/ELLINGSEN/ARTHUR

Artikkel automatisk generert, 02/03-95, kl. 14.48 cw@oslonett.no