Peters Plass - Den dreper jobber, ikke sant?

Peters Plass

Telenor og Posten, to store statsbedrifter, ønsker drastiske reduksjoner i antallet ansatte. Er det IT's skyld at jobbene forsvinner?

nn Det er en banal påstand at både Telenor og Posten er sterkt påvirket av IT-utviklingen. IT betyr liv eller død for dem. Telenor er Norges største IT-bedrift; stadig flere av Postens tjenester kan erstattes av telekommunikasjon - og det blir de. Derfor er det riktig at uten IT hadde begge hatt vesentlig større behov for arbeidskraft i de tiårene som kommer. Men betyr det at utviklingen bør bremses, slik mange ønsker - og vil det komme noe godt ut av det?

nn Teknologiens virkning på sysselsettingen har vært et hett diskusjonstema siden industrirevolusjonen for 200 år siden. Gang på gang ble det gjort opprør mot maskinene som tok jobbene fra folk. Det begynte med ludditene som gikk løs på vevmaskinene. Den siste store runden var da dataskjermer desimerte behovet for typografer i avisene fordi journalistene uansett måtte taste inn sine tekster. Den runden, som alle de foregående, ble vunnet av maskinene. Typografene klarte å bremse utviklingen i noen år, men det var åpenbart for alle at å taste inn tekstene to ganger var et fordyrende mellomledd som kundene ikke hadde noen glede av og som avisene ikke hadde råd til. Det måtte bort. Men er verden full av arbeidsløse typografer? Langtifra.

nn Hvis vi kan lære noe av historien er det at ny teknologi, sett i et lengre tidsperspektiv, ikke har redusert antallet jobber. Tvertimot: i løpet av de siste tohundre år har maskiner gjort millioner av arbeidere overflødige, men antallet jobber (og lønningene) har likevel økt trutt og jevnt. Teknologien har fjernet jobber, men den har skapt mange fler nye. Da jernbanen kom, ble en del kusker uten jobb, men det ble bruk for mange mennesker i togene, langs toglinjene og i jernbaneselskapene. Nye produkter og tjenester skaper sin egen etterspørsel; det er nok å sammenligne antallet jobber rundt datamaskinene på 1960-tallet med dem som PCn har resultert i. Det samme har vi sett med andre viktige teknologiske nyvinninger som elektrisiteten og telefonen.

nn Stopp en halv! Kan det tenkes at det ikke er riktig å ta utgangspunkt i historien i IT's tilfelle? Det er mange som hevder at IT er radikalt forskjellig fra tidligere teknologier. En av dem er Jeremy Rifkin som har skrevet en pessimistisk bok om emnet, "The End of Work". Han mener at i løpet av det neste århundret kommer behovet for arbeidere nesten til å forsvinne i de rike industriland. Maskiner vil gjøre det meste, også i kontorene. Han bygger sin argumentasjon rundt tre hovedpunkter:

n Tidligere teknologier kom en for en, og hver enkelt berørte bare en begrenset del av samfunnsøkonomien; IT har virkning over hele spektret. Dessuten: da landbruket ble mekanisert, fikk bøndene arbeid i fabrikkene. Da nedgangen i industrien begynte, var det sterk vekst i de tjenesteytende næringene. Hvor skal de som nå blir gjort arbeidsledig i tjenestesektoren finne nye jobber?

n Innføringen av IT går mye fortere enn det vi har opplevd tidligere. Samfunnet får mindre tid til å omstille seg og lære opp dem som er blitt ledig til nye jobber.

n IT gjør arbeidet mer flyttbart. Istedenfor at menneskene må reise dit arbeidet er, kan vi nå flytte oppgavene dit det finnes ledige (og billige) hender og hoder.

nn Dette er sterke argumenter. IT holder på å revolusjonere arbeidslivet - og vi har bare sett begynnelsen. Fra den enkelte bedrifts perspektiv (som Telenor eller Posten) kommer antallet stillinger opplagt til å forandre seg, sannsynligvis minske. De vil kunne produsere mer med færre ansatte. Heldigvis vil de også innføre nye produkter, og de vil skape sin egen etterspørsel. Etterspørselen vil imidlertid dukke opp helt andre steder enn der jobbene forsvant. Mobiltelefon er et ferskt eksempel på en teleteknologi som har skapt nye jobber utenfor televerkene. Årsaken er at vi nå kan holde kontakt med folk som er langt fra sin arbeidsplass, men også at forventningene til å få noe levert raskt har vokst eksplosjonsartet. Tenk bare på det hærskare med budfirmaer som har grodd opp. Reiselivet er en annen bransje som IT-utviklingen har skapt. Antallet tradisjonelle jobber i banker er blitt kraftig redusert i forhold til toppnivået for 5-6 år siden, men finansnæringen totalt sett har vokst fordi nye, IT-støttede produkter er blitt introdusert og har funnet grobunn.

nn Jeg tror ikke på Rifkins "end of work". Jeg tror at i land med sunn økonomi og vekst (som IT-bruk bidrar til) vil det hele tiden dukke opp nye produkter som vil skape nye jobbmuligheter. Dette er den gode nyheten. Den dårlige nyheten er at det kan oppstå lange tidsluker mellom når jobber blir borte og nye blir kreert. Og ofte vil de nye jobbene ikke passe dem som er blitt arbeidsledige. Utfordringene er store, men likevel: Det dummeste en regjering kan gjøre er å lukke øynene for at nye teknologier alltid har hatt effekter på sysselsettingen og forsøke å reise proteksjonistiske murer. I en global økonomi vil det straffe seg faderlig fort. Derfor er det gledelig å se at Arbeidsministeren, den nye Arbeidsdirektøren og Telenor-sjefen tør stå imot presset fra fagforeningene. Det er jobben til LO og andre fagforeninger å slåss for sine nåværende medlemmer, og det er regjeringens jobb å se de lange linjene og sørge for at samfunnet blir skapt om i takt med teknologiens fremmarsj.