G7-landene øker liberaliseringstakten

Verdens ledende industriland, populært kalt G7, møttes sist helg i Brussel for å diskutere informasjonssamfunnet. Ikke uventet så sto USAs visepresident Al Gore bak det mest aggressive utspillet.

IVAR KAMSVåG

-- Vi ønsker et fritt marked hvor hvilket som helst selskap kan tilby hvilken som helst tjeneste til hvilken som helst kunde. Med disse ordene opphevet visepresident Al Gore USAs 60 år gamle restriksjoner om utenlandsk eierskap i amerikanske teleselskaper.

Al Gore er villig til å oppheve restriksjonene allerede i år, noe som betyr at amerikanske teleselskaper kan eies 100 prosent av utenlandske selskaper. Men med klar adresse til europeiske telemonopoler, understreket Gore at det kun er land som har en like åpen telepolitikk som USA som vil få anledning til å gå inn på eiersiden i amerikanske selskaper.

Støtte

-- Regjeringene som deltar på dette møtet har en historisk sjanse til å åpne verdens telekommunikasjonsmarkeder i Gatt-forhandlingene (General Agrement on Trade). Deadline for forhandlingene er i april 1996, understreket Gore.

I tillegg til USA deltar Canada, Japan, Italia, England, Frankrike og Tyskland i G7 forhandlingene. Gores utspill fikk stor oppmerksomhet blant de andre deltakerlandene. EU-kommisjonær Martin Banemann var raskt ute med å imøtekomme Gores ønsker.

-- Liberaliseringen av telemonopolene i EUs 15 medlemsland skal være sluttført 1. januar 1998. Frankrike, England, Tyskland, Nederland, Sverige og Finland ønsker å sluttføre teleliberaliseringen også før denne datoen, understreket Bangemann.

Skjær i sjøen

Under et møte i Canada, senere i år, vil G7 landene arbeide videre med å konkretisere planene om et fritt verdensomspennende telemarked. En rekke spørsmål må ryddes av veien før velviljen under Brüssel-møtet kan betraktes som annet enn ord. Av de som understreket dette var forhenværende leder av EU-kommisjonen Jaques Delores.

-- Djevelen ligger alt for ofte begravet i detaljer, uttalte Delores under Brüssel-møtet.

Det er fortsatt åpent hvordan man skal håndheve at intensjonene blir gjennomført i praksis. Blant annet etterlyses det et organ som kan avgjøre om et land virkelig har opphevet telemonopolet eller ikke.

Ulike holdninger til standarder mellom USA og Europa kan også komme til å bli et hår i suppa. Mens Al Gore mener at det er markedet som må avgjøre hvilke standarder som skal bli toneangivende, mens en fra europeisk side ønsker å benytte standardiseringsorganer i langt større grad.

Optimisme

G7-møtet ble fulgt av en rekke observatører fra data- og teleindustrien. Edvard R. Mc Cracken, som er toppsjef i Silicon Graphics og viseformann i NIIAC (US National Information Infrastructure Advisory Committee, beskriver møtet som et gjennombrudd.

-- På bakgrunn av hva som har skjedd de siste ti årene kunne ingen på forhånd ane at en ville komme så langt på dette møtet. Bare for seks måneder siden ville det ha vært umulig å komme fram til de samme konklusjonene, mener Cracken.

Slutterklæringen fra G7 møtet understreker at veien fram til et globalt informasjonssamfunn er blant de viktigste oppgavene veden står foran ved inngangen til år 2000. Det legges stor vekt på at IT-revolusjonen ikke må føre til nye klasseskiller og at også underutviklede land må få anledning til å ta del i utviklingen.

OVERRASKET: USAs visepresident Al Gore kom med utspill som øker liberaliseringstakten i telesektoren. (Foto: NTB)

EN NY TID: Frankrikes industriminister, Jose Rossi, får innblikk i IT-teknologiens muligheter under G7 møtet. (Foto: NTB)

Prosjekter

For å demonstrere informasjonsmotorveien i praksis, ble G-7 landene enige om å sette i gang elleve pilotprosjekter. Alle landene er ansvarlige for minimum ett prosjekt hver og arbeidet skal settes i gang i løpet av fire måneder.

-- Oversikt over multimediaprosjekter rettet mot en global informasjonsinfrastruktur.

-- Etablere bredbåndsnett mellom utvalgte høyhastighetsnett.

-- Etablere en plan for en tverr-kulturell tilnærming til språkopplæring.

-- Oversikt over utvalgte biblioteker som er tilgjengelige på offentlige nettverk.

-- Utviklingsplan for digitale museer og gallerier.

-- Samordne databaser for styring av naturressurser.

-- Opprette et globalt informasjonsnett for samordning av redningstjenester.

-- Starte et multimediaprosjekt som skal vise hvordan datanett kan brukes i lokalt helsearbeid.

-- Opprette en database med prosedyrer på hvordan det offentlige og private bedrifter kan kommunisere digitalt.

-- Opprette en elektronisk markedsplass for små og mellomstore berifter.

-- Lage nettverksløsninger som kan ivareta maritime miljøer.