70 millioner til programvare

---

EU vil bruke 70 millioner kroner på å fremme kvalitet i programvareutviklingen hos små og mellomstore bedrifter. Norsk Regnesentral har fått i oppgave å styre EU-prosjektet her hjemme. For mange vil dette bli et første møte med ISO 9000.

---

Arbeidet med å øke bevisstheten og kunnskapen om kvalitetssikring i europeisk programvareindustri er satt i gang av EU-kommisjonen. EU vil bruke 70 millioner kroner på prosjektet, som går under navnet ESPITI, (European Software Process Improvement Training).

Målgruppen for ESPITI er små og mellomstore bedrifter -- ikke bare innen programvareindustrien, men også andre bedrifter som utvikler programvare. Med dette vil EU hjelpe bedriftene å bli mer konkurransedyktige i framtidens informasjonssamfunn.

Norge er med

Norsk Regnesentral vil fokusere på hvordan bedrifter kan forbedre kvaliteten i utviklingsprosessen av ny programvare. Dette skal igjen føre til forbedret kvalitet av selve programvaren. Her vil ISO 9000-standardene være aktuell for noen.

-- Vår oppfatning er at norske programvaremiljøer er opptatt av kvalitetssikring og ISO 9000 sertifisering. Men mange små bedrifter vet ikke hvordan de skal gripe dette an, sier Karlheintz Kautz, forsker ved Norsk Regnesentral.

Han tror de store bedriftene trenger ISO 9000 som et kvalitetsstempel i programvareutviklingen, mens de mindre bedriftene er bedre tjent med deler av sertifiseringen.

-- Hvis de små bedriftene følger ISO 9000 linje for linje kan de lett drukne i et byråkrati, sier Kautz.

For å vite status på kvalitetssikringsarbeidet innen norsk programvareutvikling vil NR gjennomføre en spørreundersøkelse. 1200 spørreskjemaer er delt ut, men bare 150 har svart. NR håper flere vil svare i løpet av kort tid.

Kontaktnett

For bedrifter som ønsker å gjennomføre konkrete tiltak er det mulig å delta i ESSI (European Systems and Software Initiative). EU ønsker å samle erfaringer fra bedrifter med kvalitetssikringstiltak. Norske bedrifter oppfordres til å søke om midler.

-- Vi håper norske programvarebedrifter og andre vil delta i dette arbeidet. Norge betaler tross alt inn 340 millioner kroner inn til EU hvert år. Gjennom slike prosjekter kan Norge få noe igjen, sier Kautz.

Til nå har ikke norske miljøer vært flinke nok til å delta i EU-prosjekter. Norge får foreløpig ikke flere penger tilbake enn de vi betaler inn til EU-systemet. Til sammenligning henter danskene ut det dobbelte av det de bidrar til EU-kassa innen forskning og utvikling.

Artikkel automatisk generert, 02/03-95, kl. 14.46 cw@oslonett.no