Et samfunn uten jobber?

IT endrer arbeidsmarkedet dramatisk

---

Innføring av IT fører til et samfunn uten jobber, mener pessimistene. Neida, teknologien skaper flere jobber enn den ødelegger, sier optimistene. Hvem har rett?

---

Dette er ikke noen ny problemstilling. Helt siden den industrielle revolusjon har det vært snakket om alle disse hersens maskinene som ville ta jobbene fra folk. Datapionéren Norbert Weiner sa på 1940-tallet at den nye teknologien vil fjerne så mange jobber at 30-årenes depresjon ville se ut som en hyggelig piknik.

Frykten sitter i også i dag. Den amerikanske teknofreaken Jeremy Rifkin spår at innen et tiår vil ikke den rike verden ha behov for arbeidere. Nå begynner også middelklassen å bli redd fordi teknologien kutter jobber på deres enemerker.

Det er nemlig ikke bare typiske arbeidere som blir overflødig ved innføring av IT. IT rasjonaliserer også yrker som tidligere krevde høy utdanning.

VINNER: Omsorgsyrkene kan se en lys framtid i møte. Men også her vil IT bli et viktig arbeidsverktøy. (Arkivfoto)

TAPER: Datateknologien har for lengst inntatt produksjonslokalene. Sannsynligvis vil enda flere industrijobber forsvinne framover. (Arkivfoto)

OVERTATT: Minibanker og andre dataverktøy har overtatt mye av de gamle bankjobbene. (Foto: Roar Nerdal)

IT gjennomsyrer alt

---

Det er ingen tvil om at ny teknologi de siste 200 årene har gjort millioner av jobber overflødige. Men samtidig har det grodd fram minst like mange jobber.

---

Kritikerne mener imidlertid at IT er vesentlig forskjellig fra andre typer teknologi. Den mekaniske vevstolen og spinnemaskinen kastet mange ut i arbeidsløshet. Likevel utgjorde dette en liten del av økonomien. Effektivisering i produksjonen har heller aldri influert mer enn 40 prosent av arbeidsstokken i et land.

IT derimot, gjennomsyrer alle områder, ikke bare produksjonen men også service-yrker og yrker som krever høy utdanning.

Rifkin slår fast at mens tidligere teknologisk utvikling fjernet arbeidsplasser skapte det nye bransjer som absorberte de som mistet jobben sin. Når landbruksarbeiderne ble erstattet av traktorer og ploger så ble produksjon av disse maskinene en stor arbeidsplass.

Rammer serviceyrker

Ifølge Rifkin er dette bare begynnelsen. Han tror at tre av fire produksjonsarbeidere blir automatisert bort.

Men heller ikke høyt utdannede folk som for eksempel leger kan føle seg trygge. Han peker på at allerede i dag finnes datasystemer som kan diagnostisere enkelte sykdommer og en robot som kan foreta hofteoperasjoner er under utvikling.

Forfattere og journalister er også ille ute. I 1993 ble en datagenerert kjærlighetsnovelle vurdert av fagfolk å være like god (eller dårlig) som hundrevis av historier forfattet av menneskehjerner.

I tillegg til dette blir IT introdusert mye raskere enn noen annen teknologi - så raskt at det blir vanskelig å trene opp folk til den nye hverdagen. Det er ikke lett for en jernarbeider i Mo å bli hjemmehjelp eller aerobic-instruktør i Oslo en fei.

Konstant ledighet

Mens i Vest-Europa hvor IT-investeringene har vært lavere, er arbeidsledigheten på elleve prosent.

Samtidig viser det seg at innføring av ny teknologi skaper nye behov og nye produkter. Bare de siste 20-30 årene har produkter som farge-TV, videospillere og mikrobølgeovner nærmest blitt nødvendigheter i ethvert hjem.

Hvis en ny maskin reduserer behovet for arbeidsplasser så vil enten prisen på varen eller tjenesten synke, lønnen vil stige eller fortjenesten blir større.

Alt dette fører til en vekst i økonomien og økt behov for flere varer og tjenester. Dette vil føre til vekst i økonomien som helhet. Noe man mener vil stimulere arbeidsmarkedet.

Flere i omsorgsyrker

Yrker som er svært vanskelig å automatiserte vil øke framover. Omsorgsyrker er et eksempel på det. Dette kombinert med den stadig økende massen av rike gamle mennesker øker behovet for hjemmehjelpstjenester og sykepleiere.

Behovet for barnepass og ulike typer lærere vil også øke. Dataprogrammerere, reiseledere, kokker og gartnere er andre yrker man tror vil få en lys framtid. Mens det vil bli mindre behov for folk blant annet i bankyrket, ulike maskinoperatører, tekstilarbeidere og telefonoperatører.

OECD konkluderer i sine jobb-studier at det er lite som tyder på at teknologi ikke kan lastes for høy arbeidsledighet. Tvert imot viser det seg at land som har suksess og relativt lav ledighet, som USA og Japan, har vært raskest i å ta i bruk ny teknologi.

En studie av McKinsey viser at det verste en regjering kan gjøre er å skru ned tempoet for omstilling ved å bruke subsisier, proteksjonsbarrierer eller strikte reguleringer. Studien konkluderer med at slike restriksjoner er en viktig forklaring på arbeidsløshet.

I USA har bankautomatiseringen fjernet en del arbeidsplasser, men samtidig har jobbene i finansindustrien økt på grunn av framveksten av nye produkter. I Europa mener McKinsey restriksjoner har hindret nye jobber å bli skapt i denne sektoren.

Mye tyder med andre ord på at innføring av IT har liten betydning for arbeidsledigheten, men vil påvirke sammensettingen av arbeidsmarkedet.

Også folk med høy utdanning må se at datamaskiner ovetar mye av jobbene deres. Det er for eksempel lettere å få en datamaskin til å løse avanserte matematiske problemer enn å få den til å stelle hagen.

Laber interesse i Norge

---

På begynnelse av 80-tallet var det stor interesse for hvordan IT påvirker arbeidsmarkedet her til lands. De siste årene har forskningen på dette området vært nærmest lik null.

---

Hans analyse konkluderte blant annet med at mikroelektronikken ville overflødiggjøre et stort antall jobber innen industrien og bankvirksomhet. Det skapte stort rabalder den gangen.

-- I ettertid mener jeg vi langt på vei fikk rett. I storindustrien er det snart flere sjefer enn arbeidere og banknæringen har kvittet seg med et utrolig antall ansatte de siste årene. Bunnen er sannsynligvis ikke nådd, sier Maus.

Dyp kløft

Han viser blant annet til en rapport fra tidligere president i Europakommisjonen, Jaques Delors, som konkluderer med at det er tvilsomt at IT vil skape like mange jobber som de som blir fjernet. Dessuten mener Maus at arbeidsmarkedet er i ferd med å bli temmelig ubalansert.

-- Misforholdet med hvor inntjeningen skjer og hvor arbeidet utføres blir stadig større. Effektiv utnytting av IT medvirker til at de store industrikonsernene ikke har behov for å utvide staben når aktiviteten øker. Nylig hørte vi Hydro-direktøren fortelle om rekordoverskudd på over fire milliarder kroner, med håp om 10 milliarder neste år. Men ansette flere folk skulle de ikke, sier Maus.

Han er redd for at industrien kommer til å bli muggen og så lei av å betale for jobber i helsesektoren og andre områder at de flagger ut.

-- Noen må imidlertid betale regningen og jeg håper alle forstår at dette henger sammen. De som jobber i offentlig sektor legger infrastrukturen til rette for industrien, samtidig som de er kunder for produktene som industrien produserer, sier Maus.

Maus er heller ikke enig i at dataprogrammerere vil ha en lys framtid, slik The Economist spår.

-- Det vil heller bli mer behov for folk som kan tilpasse allerede ferdige programmer til ulike organisasjoner. PC-snekkere vil ha nok å gjøre framover, mener Maus.

Bred utdannelse

-- IT skaper helt klart nye muligheter, mens mange arbeidsplasser vil bli ødelagt. Det ser vi blant annet i telebransjen, hvor digitale sentraler har overtatt mye av det manuelle arbeidet, mens det samtidig har skapt programvareselskaper innen telekommunikasjon, sier Solheim.

Selv om han selv har jobbet med IT i mange år har han ikke noe tro på dataspesialisering i svært ung alder. Futurekids og tilsvarende opplegg har han ikke mye til overs for.

-- Å ha en god og solid allmennfaglig utdanning med språk, matematikk og samfunnsfag blir viktigere enn noen gang. Ingen forskning støtter tidlig spesialisering på data, mener Solheim.

Professor Knut H. Sørensen ved Senter for teknologi og samfunn ved Universitetet i Trondheim har også satt seg nøye inn i problemstillingen.

Frikjenn IT

Han mener det heller er slik at antall abeidsplasser har økt i Norge i og med at stadig flere kvinner og ungdommer ønsker jobb. Sørensen ser imidlertid at IT bidrar til en vridning i arbeidsmarkedet.

-- Det vil bli mer behov for personlig tjenesteyting, mens arbeidsoppgaver som kan automatiseres blir rasjonalisert bort. Samtidig blir alder mer og mer viktig. De som er eldre og ikke greier å henge med får problemer, avslutter han.

BEKYMRET: Arne Maus er bekymret for sammensettingen av arbeidsmarkedet i framtida. (Arkivfoto)

SPESIALISERING: Ivar Solheim har ikke noe tro på dataspesialisering i ung