![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
Norges IT-agenda blir i hovedsak satt utenfor landets grenser, av våre storebrødre USA og Sverige, og ikke minst av EU. EU-initiativer som Bangemann-rapporten har fått gjenklang og delvis også inspirert arbeidet med Nasjonalt Informasjonsnettverk (NIN). Og, etter Norges nei setter EU fortsatt egendaen: Hvordan skal infrastruktur-satsingen skje i Norge utenfor EU, og hvilke tilkoplingsmuligheter får vi nå?
La oss se nærmere på noen punkter på denne agendaen, og starte med oppfordringen fra Korfu der "Det europeiske råd" (statsoverhodene i alle EU-landene) oppfordret til å utnevne en IT-minister i hvert land. I enkelte miljøer i Norge var entusiasmen for forslaget stor. En IT-minister kunne ta tak i utfordringene knyttet til nettverk og elektroniske tjenester og gi dem sin rettmessige plass i sentrum for den politiske oppmerksomhet. Det var en hånd i hanske-løsning: Politikernes manglende bevissthet om IT er jo det norske IT-miljøets diagnose nr.1 når mangler ved norsk IT-satsing skal (bort)forklares. Muligheten for en IT-minister, men spesielt "Europe and the global Information Society", kalt Bangemann-rapporten, ble hovedingredienser i en mangeslungen debatt som bidrog til forslag av typen "Bangemann på norsk". Både Norges Forskningsråd og en gruppe departementer kom på banen med henholdsvis "Nasjonalt Informasjonsnettverk"(NIN) og "Den IT-baserte informasjons-infrastrukturen i Norge", begge initiativ som forsøkte å gi innhold til en norsk IT-satsning.
Når kravet om en norsk IT-minister ble så sterkt markert av enkelte, er det nok et uttrykk for at mange ser klare begrensninger i dagens dominerende sektor-perspektiv. Vi ser for eksempel at betingelsene for politisk styring og forvaltning blir grunnleggende endret i spenningsfeltet mellom ny teknologi og økt konkurranse på teleområdet både i Norge og i Europa. (Ifølge EDS-avtalen vil Norge forøvrig være forpliktet til å tilpasse sin lovgivning på dette området til EU-direktiver.) I NIN-sammenheng er spørsmål som hvordan Norge skal bygge ut og organisere nasjonale infrastruktur med et fristilt Telenor og internasjonal konkurranse viktige. Gode svar på spørsmål av denne typen forutsetter nedjustert respekt for eksisterende sektor-grenser, mer samarbeid mellom sektorene og nye grenseoppganger. Beskrivelsen av IT som et redskap blir i denne situasjonen- om enn aldri så trygg for byråkrater - farlig ufullstendig.
En IT-minister vil, selv slik han er manet fram i en sterk manns skikkelse, på lik linje med sine kolleger blant statsrådene, ha begrenset mulighet til å "skjære igjennom". Mange sentrale beslutninger vil dessuten komme til å bli så politiserte at det er Stortinget og ikke regjeringen som blir den viktigste arenaen.
I den grad vi vil trekke EU inn i diskusjonen om nasjonal organisering av IT-området, bør vi merke oss at selv ikke industri- og IT-kommisær Bangemann råder grunnen alene. Den nye Kommisjonen har nå valgt en matrise-inspirert modell for sitt arbeid. Såkalte "kommisær-grupper" har ansvaret for ulike hovedområder. Bangemann leder riktignok gruppen for "Information Society", men transport-kommisær Kinnock skal lede den tilgrensende gruppen "Trans-European Network". Av hensyn til behovet for sammenheng og dialog er gruppelederne også ordinært medlem av andre kommisærers grupper.
Som det foreliggende forslag fra Norges Forskningsråd om konkrete prosjekter, og som et samlebegrep for ulike innfallsvinkler og initiativer knyttet til oppbyggingen av nettverk og elektroniske tjenester. Grunnen til å holde på NIN i stedet for å foreslå en ny term er rett og slett at det er en vellykket konstruksjon språklig sett, og at det foreliggende forslag er en god begynnelse. Dobbeltheten tilsvarer forsåvidt den minst like uklare EU-terminologi for arbeidet med "Information Society" som favner videre enn Bangemann-rapporten. Det er mange mulige nye innfallsvinkler for et utvidet
NIN, som for eksempel å:
- Knytte forbindelseslinjer til eksisterende og planlagte programmer for å fremme innovasjon og verdiskapning, så som NFRs innsats rettet mot transport-sektoren og
kunnskapsbasert tjenesteutvikling
- Fokusere muligheter og begrensninger for enkelt-mennesket i informasjons-samfunnet, for eksempel med vekt på politiske utfordringer (jamfør eksempelvis Torbjørn Jaglands tale på Arbeiderpartiets landsmøte)
- Utforme en EU-strategi for NIN
- Skape en overordnet visjon for NIN på liknende måte som svenskenes "Vingar er menniskans formåga" og danskenes "Info-samfundet år 2000".
- Arbeide med scenarier for teknisk realisering av et NIN
- Norge er (tilnærmet) fullverdig medlemmer av EU's forskningsprogrammer
- Norge har mulighet til å få informasjon av og dialog med EU-kommisjonen, særlig under forberedelse av nye initiativer og direktiver
Vi bør derfor satse på å identifisere og delta i særlig NIN-relevante EU-programmer. Kanskje blir det nødvendig å støtte forskningsinstitutter og bedrifter utover det vanlige for at de skal finne sin plass i det europeiske forskningssamarbeidet?
Hvordan norske myndigheter skal bruke EU-kommisjonen som informasjonskanal og samtale-partner på dette området er en annen utfordring. Koordinering av sektor-departementers ulike framstøt, jevnlig oppfølging og informasjonsspredning nasjonalt er tre av mange nødvendige betingelser.
Konsekvensene av EUs standpunktet om at Bangemann-oppfølgingen skal finansieres ved privat kapital har vært lite diskutert. Setter man denne intensjonen ut i livet blir det markedet som noe eller langt på vei vil overta til fortrengsel for både nasjonal og over-nasjonal styring.
Og, hvilken vei skal vi velge i Norge? Vi behøver ikke å legge Bangemann-rapportens finansieringsform til grunn. Skal vi bruke den muligheten solide statlige finanser og nye oljepenger byr på? I kombinasjon med private investeringer? Det er slike diskusjoner, snarere enn debatten om en IT-minister som vil avgjøre om NIN får gjennomslag eller ikke.
INGUNN RASMUSSEN SøRLIE
(Kronikk-forfatteren er nå engasjert for å arbeide spesielt med NIN-satsningen ved Norsk Regnesentral. Hun har arbeidet som nasjonal ekspert i EU-Kommisjonen med IT og teknologi-politikk i en treårs-periode.)
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)