Hard kost for regjeringa

Massiv kritikk mot Ap's IT-politikk

---

Statssekretær Anne Breiby fikk en ublid oppgave med å forsvare regjeringens IT-politikk sist tirsdag. Jens Stoltenbergs stedfortreder kom raskt på defensiven i debatten med opposisjonspartiene og ledende representanter for IT-næringen.

---

Statssekretær Anne Breiby måtte tre inn som stedfortreder for statsråd Jens Stoltenberg i debatten om "Det globale informasjonssamfunn -- hvor går Norge?". Lykkeønskninger fra Stoltenberg kom godt med da debatten viste en annen side av norsk IT-politikk enn hva Stoltenberg tegnet i sitt foredrag i forkant.

Både Høyre, KrF, Senterpartiet og SV kom med til dels kraftige angrep på regjeringens IT-politikk.

Massiv kritikk

-- Jeg synes enkelte deler av IT-miljøet skal bruke både tid og krefter på å tenke seg godt om. Det er ikke klokt av næringen å be om dette. Det er en misforståelse når enkelte hevder at alle EU-landene har en egen IT-minister. Det som er tilfelle er at regjeringene må utpeke en minister til å møte når IT diskuteres i EU. En statsråd som bare hadde IT som arbeidsområde ville ikke fått mye å si i regjeringen, mente Breiby.

Stortingsrepresentant Oddvard Nilsen (H) støttet Haavardtun langt på vei og brukte sterke ord i beskrivelsen av regjeringens politikk.

-- Det er betegnende når regjeringen oppretter et supperåd som statssekretærutvalget. Regjeringen skyver problemet foran seg og det er vanskelig å se noen strategi. Regjeringen bør gi et av departementene et overordnet ansvar, mener Nilsen.

Også Magnus Stangeland (S) støttet tanken om å samordne politikken i ett departement.

-- I dag er vi vitne til at IT-politikken fører til interessekamp mellom ulike departementer. Vi trenger et departement med høy profil som kan sette IT på dagsordenen, mente Stangeland.

Det mest konstruktive innspillet kom kanskje fra Jon Lilletun (KrF).

-- Jeg synes vi skal se på hva man har gjort i blant annet Sverige og USA. Der har man lagt ansvaret til toppen med Carl Bildt, Al Gore og Bill Clinton. Gro Harlem Brundtland burde se det som en ære hvis ansvaret ble lagt til statsministerens kontor. IT er uhyre viktig, påpekte Lilletun.

Økt statlig kontroll var Inge Myrvolds (SV) argument for en mer samordnet IT-politikk.

-- Regjeringen viker unna den muligheten den har til å styre utviklingen. Vi må få en bedre kontroll over sluttresultatet av de vedtak som fattes, mente Myrvold.

Ikke supperåd

Breiby ønsket ikke å kommentere prisene på leide linjer i Norge, ut fra at Stoltenberg allerede hadde svart på spørsmålet.

-- Om noen år vil det ikke være så interessant å diskutere motorveier og hva det koster å leie en linje. Da vil kommunikasjonen gå fra satellitt til satellitt, mente statssekretæren.

Oddvard Nilsen (H) delte ikke Breibys framtidstro. Isteden mente han at det først er når monopolet til Telenor oppheves at en kan finne ut om prisnivået er riktig.

-- Det er ikke bare Telenor som kan levere linjer. Også Forsvaret, NSB og Statsnett har linjer som kan brukes. Regjeringen bør sette fortgang i arbeidet med å legge premissene for fri konkurranse, mente Nilsen.

Debatten kom i stand etter prisverdig initiativ fra Den Norske Dataforening og Informasjonsteknologinæringens Forening (ITF).

FOR SNEVER: Statssekretær Anne Breiby mente at debatten ble for snever.

VÆRE STOLT: Statsminister Gro Harlem Brundtland burde være stolt hvis statsministerens kontor fikk ansvaret for IT-politikken, mente Jon Lilletun (KRF).

SUPPERÅD: Oddvard Nilsen (H) betegnet statssekretærutvalget som et supperåd.

INTERRESSEKAMP: Kamp mellom departementene er et problem i dag, mente Magnus Stangeland (S). (Alle fotos: Laila B. Carlsen)

-- Vi skammer oss ikke

---

Statsråd Jens Stoltenberg tegnet et tilnærmet rosenrødt bilde av regjeringens IT-politikk under sitt foredrag på SAS hotellet i Oslo tirsdag. Stoltenberg ser ingen grunn til å endre kurs, og han kan hverken love noen nasjonal handlingsplan eller større bevilgninger.

---

-- Forutsetningen for regjeringens IT-politikk er at den er underordnet regjeringens overordnede politiske målsettinger. Helt siden de første IT-planene ble laget i 1986 har regjeringen hatt et bevisst forhold til IT-relaterte problemstillinger. Vi skal ikke utforme noen ny politikk, men styrke -- og øke tempoet i den IT-politikken vi har, lød Stoltenbergs budskap.

Selv ikke da Stoltenberg ble konfrontert med at prisene på leide datalinjer i Norge er høyest i Europa, og mer enn tre ganger så høy som prisene i Sverige, så nærings- og energiministeren grunn til å ta selvkritikk.

-- Vi har ingen grunn til å skamme oss hvis andre land har lavere priser på leide linjer enn oss. Jeg aksepterer at dere ikke liker det, men det er regjeringens oppgave å sikre lik adgang og et likt tilbud på tjenester over hele landet, uttalte Stoltenberg.

-- Tetskiktet

-- Med 20.000 ansatte og en omsetning på nærmere 23 milliarder norske kroner, er IT-industrien blitt en viktig industrigren i norsk sammenheng. Eksportøkningen på 22 prosent i 1994 viser at næringen er internasjonalt konkurransedyktig på en rekke områder, understreket Stoltenberg.

I tillegg til IT-næringens egen kompetanse mener Stoltenberg at myndighetene kan ta sin del av æren gjennom virkemidler spesielt rettet mot IT og regjeringens generelle næringspolitikk.

-- Vi er blant de land i verden som har kommet lengst med å digitalisere telefonnettet. Innen 1997 vil hele 97 prosent av landets telefonsentraler være digitale. Dette betyr at vi tilhører det absolutte tetskiktet, uttalte Stoltenberg.

-- For viktig

-- Vi har sektorvise IT-planer i dag. Disse planene er gode nok. Alle departementene må jobbe aktivt. IT er for viktig til at vi kan overlate ansvaret til bare ett departement, sa Stoltenberg og understreket at det er regjeringen som må ha det overordnede ansvaret.

Men noen nasjonal IT-plan etter mønster av Bangermann-rapporten, slik blant annet Sverige, Danmark og Finland har utarbeidet, er ikke aktuelt. På spørsmål fra Computerworld avviste Stoltenberg kategorisk at dette kan tolkes som en ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side.

-- Norsk næringsliv trenger ikke flere planer, men handling. Vi kommer ingen vei ved bare å produsere flere ord. Regjeringen behøver ikke å skamme seg over at det ikke er planer nok, mente statsråden.

-- Ikke ei krone

Stoltenberg kunne heller ikke love flere bevilgninger, og la til at statsråder ikke har for vane å gjøre dette så sant man ikke står overfor et nytt stortingsvalg.

-- Vi har allerede et investeringsnivå som gjør at vi kan gjøre ganske mye. Jeg er helt blakk fram til det nye budsjettet blir framlagt. Det er Sigbjørn Johnsen som sitter på pengene, understreket Stoltenberg.

HAR LYKKES: Jens Stoltenberg mener at regjeringen har hatt en vellykket IT-politikk siden 1986. Resultatene viser at det ikke er behov for endringer,