![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
Deltagerne i datasentralenes kortspill synes å miste interessen. Kun et nytt spill og nye kort vil skape fornyet entusiasme.
nn Femtitallets ide, modernisert på sekstitallet, videreutviklet på syttitallet, tilpasset åttitallet er i ferd med å gi Svarteper på nittitallet. Datasentraler går en vanskelig tid i møte. De moderniserte hullkortsentralene som ble datasentraler på sekstitallet, må finne frem til en ny profil. Overgangen fra hullkort til data var logisk, overlegen teknikk for de samme oppgavene. Å være kundenes regnskapsbyrå er like spennende som 17 i Black Jack, når det de ønsker seg, er 21. Det gjenstår å se om datasentralene virkelig greier å utvikle seg til servicebyråer, en betegnelse fra syttitallet som også har relevans på nittitallet. Å kunne sette dataene sine i databanken for beredskap, datautvinning og bearbeiding vil gi kundene tiltro til datasentralenes dyktighet.
nn NIT, Norsk Informasjonsteknologi, har et navn som henspeiler moderne teknikk, men servicen synes ikke å stå i forhold til navnet. Hvis ikke kommunale og nye eiere får bedriften på fote, vil ikke kommunenes viktigste IT-leverandør kunne feire førtiårsjubileum. I øyeblikket preges NIT av midtlivskrise, usikker på seg selv med hensyn til interesser og innsats. Slank, spenstig og full av pågangsmot er ikke beskrivende. Gjentatte slankekurer har ikke bidratt særlig til å bli kvitt overvekten. Skal NIT gjenoppstå, må bedriften fornye sitt tilbud slik at kundene føler de får tildelt minimum 18 istedenfor 15. I motsetning til Black Jack vil ikke NIT vinne hvis ikke kundene får muligheten til å vinne. - Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men mulighetenes lidenskap, det øye som overalt, evig ungt, evig brennende, ser muligheten, uttalte den danske filosofen Søren Kierkegaard. - Denne uttalelsen kan stå som rettesnor for norske datasentralers satsning i nittiårene.
nn Å dele kostnader har alltid vært en fornuftig ide. Å dele bruken av en datamaskin har gitt brukere en billigere inngangsbillett like siden Norges første kommersielle datamaskin kom til Bergen i 1958. - Emma står nu til disposisjon for hele landet -- ble ansett som den mest freidige formuleringen det året. To garderobeskap og en kontorpult var beskrivelsen av Norges mest sexy tekniske hjelpemiddel. Datasentralen EMMA A/L, Elektronisk Matematikk-Maskin A/L, med sin datamaskin Emma, en IBM 650, sto for skatteutregningen for norske kommuner. På grunn av nordmenns intense interesse for skatteavregningen ble fortryllende Emma med alle sine attributter, landets mest berømte i flere år. Allerede sommeren 1958 beregnet Emma skatten for 1 million skatteytere.
nn Emma representerte Søren Kierkegaards ide om mulighetenes lidenskap. NIT så derimot ikke muligheten da Trondheim kommune ønsket seg et ressurstilbud for hver saksbehandler-kategori, ikke en datamaskinløsning. Hadde NIT brent for nye muligheter, burde aldri Telenor Bedrift klart å kapre Trondheim kommune. NIT tapte fordi bedriften var for tradisjonell. Tradisjonell er blitt en forbannelse for de fleste IT-leverandører i nittiårene, hvor PCer i kombinasjon med tjenestemaskiner er i ferd med å redefinere databehandlingsbruken. En av de første virkelig spennende tjenestemaskinene ble ankaffet av NIT. Dessverre ble Teradata-maskinen aldri utnyttet til fulle, sannsynligvis fordi NITs øye ikke ungt og brennende så muligheten for datautvinning og informasjonsbearbeiding. Tradisjonell tankegang tilsa at NIT ikke måtte fornærme sin tradisjonelle hovedleverandør. Hadde NIT virkelig satset på Teradata, ville NITs fagfolk vært blant de ledende på datautvinnig. Like til 1995 har NIT vært påvirket av IBMs ideer. Flirtingen med Texas Instrument, Compaq eller HP synes bare å ha vært halvhjertet.
nn Tradisjonell er et godt stikkord på de andre datasentralene som er blitt borte eller fått store problemer. IDA, Oslo Data, AS EDB, Merkantildata og Teamco er noen eksempler. De to førstenevnte er borte, de tre andre har revidert sin virksomhet. AS EDB satser sterkt på kompetanse, Merkantildata har nedlagt sin datasentralvirksomhet til fordel for åtti- og nittitallets IT-fristelser, og Teamco er blitt en strategisk brikke i Telenor Bedrifts refokusering. Felles for samtlige er at de på et tidspunkt har vært for tradisjonelle. Nye muligheter preger Teamcos tankegang. HPs store UNIX-maskiner er et bedre alternativ enn IBMs tradisjonelle stormaskiner, IBMs parallell-maskiner er også bedre. Begge deler er spennende. Like spennende er det å utvikle staben til å tilpasse seg nye muligheter. Samtidige oppsigelser og ansettelser er kanskje ikke til å unngå. Det hele kommer an på hvor villige de ansatte er til å lære seg nye avanserte fag og påta seg andre arbeidsoppgaver.
nn De nærmeste årene vil vi se nye datasentralkonstellasjoner. Utstyret hos kunden, men betjent av servicebyrået er fornuftig for mange bedrifter som trenger større tjenestemaskiner. Å se på Comma som datasentral, er like naturlig som AS EDB. Selv Cap Computas vil drive en form for datasentralvirksomhet ved sin outsourcing av kundenes applikasjoner. Konkurransen vil derfor bli anderledes. Det gjelder å gripe en sjanse som byr seg. -- Små sjanser er ofte begynnelsen til store bedrifter, uttalte den greske statsmann Demosthenes. -- Det gjelder å være dedikert, dristig og forskjellig. Ved å finne sin spesialitet, f.eks. administrasjon av kommunenes nettverk, vil NIT kunne reise seg som fugl Fønix.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)