Gratulerer med prisen, Staupe!

---

På messa Software `95 fikk programmet "Powersim" årets kreativitetspris. I tillegg har de fått andre priser, blant annet fra European Academic Software Award `94.

---

Vi er en del som har fulgt KUFs store satsing på data i skolen i årene fra 1984 til begynnelsen av 90-tallet. Vi er også mange som har fulgt det enorme arbeidet som ble nedlagt, på så tett hold at vi kjenner igjen produktet som nå fikk prisen: "Simtek" het det da det først så dagens lys. Programmet ble til ut fra en meget bevisst tanke om at mye av framtidas programvare, både i og utenfor skolestua, burde kunne vise dynamiske prosesser: for eksempel hvordan en populasjon endrer seg som følge av endrete rammebetingelser. Slike forløp er vanskelige - eller beint fram umulige - å undervise i med levende eksempler, ganske enkelt fordi prosessene det er snakk om, kan ta timer, år, eller årtusener. Eller kanskje de bare tar tiendedels sekunder, eller foregår over områder vi ikke kan rekke over.

Å utvikle slik programvare ville kreve et eget "beskrivelsesspråk", et slags programmeringsspråk for dynamisk modellering. Man kunne ikke fortsette å la modeller bli beskrevet i vanlige programmeringsspråk som Pascal. For da ble pedagogene og fagfolkene avmektige i forhold til programmererne, eller de måtte kaste bort tida si på å bli programmerere de óg. Det fantes heller ikke noe slikt språk for mikromaskiner den gang, med unntak for Stella fra MIT, laget for Macintosh, en maskin som av mange gode grunner nedfelt i Stortingets vedtatte handlingsprogram ikke var brukelig for skoleverket. Dermed måtte det lages, og arbeidet ble satt i gang.

Flere programmer der ingen brukere visste at Simtek lå i bakgrunnen, så dagens lys: Noas problem (om ressursforvaltning for små barn) og AIMS (om spredningsmønstre for AIDS) ble de mest kjente. Min sønn og hans kamerater lekte seg med Noas problem fram til innsikt i bibelhistorie og befolkningsdynamikk da de var seks år. AIMS ble så sterkt i sin visuelle demonstrasjon av hvordan AIDS spres, at kirkestatsråden (fra KfF den gang) hindret at programmet nådde ut i skoleverket så raskt det burde.

Da så WINIX-programmet tok til, ble Simtek løftet over til en Windows-plattform, og ble en del av WINIX Toolkit: Plutselig fikk man helt andre, sterke muligheter for å lage dynamiske modeller i Windows-miljø, til og med for flere samtidige brukere gjennom lokal- eller telenettet!

Simtek/Powersim har klart å overleve, og å vise sin styrke, selv ti år senere enn idéen ble unnfanget. Nå er det blitt et verktøy som står på egne bein fordi de andre ble kappet av. På samme vis ble det tatt fram - og videreutviklet- andre utviklingsverktøy som vel også fortjener en pris i stedet for å havne på historiens søppelhaug, men det er en annen historie.

Det lå framtidsrettede og store strategiske vyer bak de utviklingsverktøyene som den gang så dagens lys. Så framtidsrettet at et av de største problemene var å formidle hensikten. Kritikken lot ikke vente på seg: Skattekroner ble misbrukt, het det, ikke minst i Computerworlds spalter. Og sannelig kan det sies en del om hvordan det offentlige ivaretok de utviklingsprosesser som var satt i gang, eller rettere sagt ikke gjorde så. Derfor gleder det meg, som underveis deltok i mindre roller på de fleste sider av bordet, også som kritiker å se at resultatene kommer.

På samme vis som i store deler av USAs produktutvikling, er det dine og mine penger som har blitt brukt. Men skal tro om vi nå i Norge klarer å skape de utviklingsmiljøene som også kan gjøre applikasjoner med Powersim til eksportprodukt, og som kan gi oss noe igjen for skattekronene som gikk med? Det krever et annet slags utviklingsløp, med mer vekt på organisasjon og brukernes behov enn på verktøy. Skal vi overlate det løpet til amerikanere, russere og indere? Vi ser i prosjekt etter prosjekt at strålende løsninger tas fram med mer eller mindre risikovillig kapital, men det tidkrevende arbeidet med å få organisert utnyttelsen av løsningene, det klarer vi ikke så godt.

Gratulerer med arbeidsseieren, Arvid Staupe! Men hvem innen skoleverket og industri tar opp hansken nå, og skaper applikasjonsutviklingsmiljøene? EINAR FLYDAL, TELENOR FORSKNING.

Artikkel automatisk generert, 24/02-95, kl. 10.35 cw@oslonett.no