![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[Indeks]](../../gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
GUNHILD M. HAUGNES
I disse dager er det et år siden den olympiske ild på Lillehammer ble slukket. Tidenes mest vellykkede og mest teknologisk avanserte OL var over. Men de norske IT-deltakerne har fortsatt glede av OL-effekten.
De norske IT-leverandørene som deltok i OL tok en enorm risiko. Hvis OL hadde blitt en IT-messig fiasko ville selskapene fått en alvorlig ripe i lakken og kanskje prøvd å skyve skylden over på hverandre. Og hele verden ville sett det.
Men alle datasystemene og alle telekommunikasjonsløsningene fungerte nærmest perfekt under de olympiske lekene.
I årene før OL gikk av stabelen håpet man at OL skulle bli et voldsomt uttillingsvindu for norsk IT-industri og føre til knoppskyting av IT-bedrifter i Mjøs-området. Dette ble det ikke noe av. Det ble for dyrt for de små norske IT-bedriftene å delta. De som deltok angrer imidlertid ikke.
Computerworld Norge har snakket med flere av de IT-selskapene som var med. Alle mener OL har vært positivt for dem selv om flere måtte spa opp flere titalls millioner kroner selv. Leverandørene har bygd opp kompetanse og erfaring. Dessuten er OL blitt verdens beste referanse.
SE NESTE SIDE
-- I ettertid har vi sett at OL har hatt en god markedsføringseffekt for oss både her i landet og internasjonalt. Jobben vi gjorde er virkelig blitt lagt merke til, sier Ola Toftemo, som var leder for TOP.
Telenor eller TOP (Televerkets OL prosjekt) måtte punge ut med 150 millioner kroner av egen lomme på sitt OL-engasjement. Likevel mener Telenor at OL var et lykkelig prosjekt.
Flere arrangører av sportsstevner trekker nå inn Telenors OL-folk som samtalepartnere. Det gjelder blant annet friidretts-VM i Göteborg og Nagano-OL.
-- Det er klart det er moro når de store selskapene som svenske Telia og japanske NTT spør oss om råd, sier Toftemo.
Telenor har svingt seg bra i utlandet det siste året. OL har i så måte hatt en positiv effekt, men hvor mye er ifølge Toftemo vanskelig å si. Blant annet har Telenor innledet partnerskap med British Telecom, Tele Danmark og Finland Telecom i tillegg til at selskapet deltar i utbyggingen av GSM-nettet i Ungarn og St. Petersburg.
ISDN-nettet ble åpnet kommersiellt under OL. Ifølge Toftemo førte OL til at Telenor selv tok et krafttak for å få dette på lufta, samtidig som dette digitale nettet fikk ekstra PR på grunn av OL.
Tidligere TBK, nå en del av Telenor Bedrift, hadde opprinnelig en kontrakt på 230 millioner kroner med LOOC (Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite) og spyttet inn nærmere 60 millioner kroner i sponsormidler.
Kontraktene endte til slutt opp på over 290 millioner kroner. TBK hadde håpet på å gå omtrent i null, men endte opp med et pent overskudd.
LOOCs beinharde krav førte til at TBK måtte løfte seg i håret og forbedre seg på en rekke områder. Nå er selskapet i ferd med å klare kvalitetskravene til ISO-9001 sertifisering.
Flere av systemene som ble prøvd ut under OL er i dag i bruk andre steder. Blant annet bruker Østfold Energi samme type virtuelt privatnett som ble benyttet under lekene.
-- Vi imponerte både andre og oss selv under OL. Gjestene våre var spesielt imponert over at vi leverte integrerte løsninger. De var ikke klar over at vi vår så sterke på datasiden. OL har vært av uvurderlig nytte for oss, sier informasjonssjef Jeanne Terjesen i Telenor Bedrift.
-- Alle var over seg i beundring over at dette gikk såpass bra. Spesielt utlendingene var høylytt imponerte. De er ikke så bortskjemte som oss her i landet. OL ga oss en skikkelig inspirasjon til å gå løs på mobilmarkedet for alvor, sier informasjonssjef Tor Hammerø i Telenor Mobil.
Telenor Mobil måtte bygge ut GSM-nettet tidligere enn planlagt i Mjøsområdet. Det skaffet Telenor Mobil en drømmestart i forhold til GSM-konkurrent Netcom.
-- Flere skiftet fra Netcom til Telenor Mobil under OL blant annet Hillary Clintons sikkerhetsstab, Dagbladet og NSB. Noe vi selvsagt var svært godt fornøyd med, sier Hammerø.
Behovet for PCer ble imidlertid større enn antatt og IBMs sluttregning ble nok endel høyere. Men hvor mye OL kostet IBM er vanskelig å få noe sikkert svar på. Likevel er det bare glade stemmer å høre når vi snakker om OL.
-- Det var helt klart verdt det, vi ville gjort det igjen. OL hadde en enorm markedsføringseffekt for oss, sier Sven Røst som var en sentral IBM-person under Lillehammer-OL.
Han viser til en rundspørring som ble gjort av IOC før og etter OL der folk ble spurt om de visste hva IBM var. Før OL svarte i underkant av 10 prosent ja, etter OL var det kommet opp i godt over 20 prosent.
Da OL kom hadde IBM nettopp vært gjennom omfattende omstruktureringer både internasjonalt og i Norge.
-- OL bidro sterkt til å få tilbake motivasjonen og inspirasjonen, sier Røst.
I tillegg har de som jobbet med det teknologisk nærmest perfekte OL på Lillehammer fått en høy stjerne internt i IBM. Røst har selv fått merke dette. Han er nå IBMs Europa-ansvarlige for sportsarrangementer og er stasjonert i Paris.
IBM har forpliktet seg til å være datasponsor til alle OL fram til år 2000 med opsjon til år 2004.
Maskinvaren som ble brukt under OL er nå enten overtatt av Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet, internt i IBM eller til Øst-Europa.
Politisystemet er tatt i bruk av blant annet Oslo Politikammer og det er meningen at alle 54 kamrene her i landet skal få det etterhvert. Også utenlandsk politi lukter på systemet.
De andre systemene ble skreddersydd for OL og ser langt på vei ut til å lide en stille og rolig død.
Info`94 ble veldig populært. Der kunne man ved hjelp av en berøringsskjerm få opplysninger om vær og føre, resultater, informasjon om utøverne eller historie. Sannsynligvis vil framtidens OL-arrangører satse på multimedialøsninger.
-- Vi visste at det kunne bli vanskelig med etterbruk av disse systemene selv om det har vært stor pågang angående Info`94. Vi er likevel kjempefornøyd med OL-engasjementet. Det har gitt en fenomenal markedseffekt som vi flyter på ennå, sier informasjonsjef Bjørn Boberg i Andersen Consulting.
Resultatsystemene og de fleste andre LOOC-systemene blir det gjort lite eller ingenting med, bortsett fra at deler av dem blir med IBM over til kommende OL-arrangører.
-- Ulempen med systemene er at de går på stormaskinplattform. Det gjør dem tyngre å selge til mindre arrangementer. Vi kan konvertere dem til en PC-løsning, men har foreløpig ikke gjort noe med det, sier prosjektleder Randi Bjerkan i Olympia Utvikling.
Men flere personer fra DAK`94-prosjektet er blitt med over i Olympia Utvikling. DAK`94 er en videreutvikling av DAK-systemet AES. Systemet holder fortsatt styr på saker og ting i de gamle OL-arenaene.
Olympia Utvikling har også fått en kontrakt om leveranser av systemet og konsulenttjenester til friidretts-VM i Göteborg, som går av stabelen til sommeren. Kontrakten har foreløpig en verdi på en halv million kroner. VM-arrangørene bruker systemet til generell planlegging og markedsføring av friidrettsanlegget.
Alanta-OL snuste også lenge på DAK`94, men valgte til slutt en annen løsning. Nagano har så og si bestemt seg for å satse på TIPS, som er en videreutvikling av DAK`94-løsningen. Olympia Utvikling har presentert løsningen for flere, blant annet arrangørene av fotball-VM i 1998.
-- Vi ser optimistisk på fremtiden for DAK`94, men vi må ha en større kontrakt til i løpet av de første månedene for å kunne stå på egne ben, sier Bjerkan.
-- Vårt formål er å hjelpe til slik at små og mellomstore norske bedrifter får drahjelp ut i den store verden av lokomotiver som IBM. Samtidig hjelper dette IBM til suksess ved at de trekker veksler på små kreative bedrifter, sier administrerende direktør Dag Sanne i Birkebeinerlauget.
De som foreløpig er er partnere i storlanseringen av TIPS er det fusjonerte selskapet NSOS/Marisoft, Olympia Utvikling - Trollpark, Rasterex, det danske firmaet NNR i tillegg til IBM.
Kundene er allerede i ferd med å strømme til. Telenor, Akershus Fylkeskommune og Danmark Radio er eksempler på TIPS-brukere. Ifølge IBM er TIPS-konseptet så å si i boks med Nagano-OL i Japan. Et eksportselskap skal etableres og i tillegg skal tre personer ansettes for å ta seg av videreutvikling av TIPS.
-- Denne unike sjansen er det OL som har skapt, sier en optimistisk Sanne.
Det lille norske visualiserings- og animasjonsselskapet Explore kunne også vært med i TIPS, men har valgt å stå på egne ben. Selskapet laget avanserte animasjons- og visualiseringsfilmer av flere av OL-anleggene.
-- OL har bare vært positivt for oss, selv om vi var skeptiske på grunn av alt rotet en stund. OL har skaffet oss en enorm erfaring og ikke minst PR-messig har det hatt stor betydning. Det har helt klart bidratt til at vi har fått andre kontrakter etterpå, sier Pessy Hollander i Explore.
DAK`94: Det suksessrike DAK`94-prosjektet lever fortsatt i beste velgående. (Visualisering: Explore)
EKSPORT: IBM etablerer et eget selskap for å eksportere TIPS-konseptet og IBMs Jarle Braathen ser lyst på fremtiden. (Foto: Gunhild M. Haugnes)
GAMMELDAGS: Flere av datasystemene som ble brukt under Lillehammer-OL kan bli for gammeldagse til de neste OL-arrangementene. (Foto: IBM)
REFERANSE: Ola Toftemo og Telenor har hatt stor glede av OL som referanse. (Foto: Gunhild M. Haugnes)
BIRKEBEINER: Dag Sanne og Birkebeinerlauget jobber med å få maksimal effekt ut
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)