I begynnelsen var lysnettet --

Enormt datateknologisug fra lysnettet

Begrepet "smarthus"-teknologi har vært med oss en del år. Det har vært mange fancy utspill; vyer i retning av "det intelligente hus", som steller seg selv hva angår lys og varme, og som tar bleieskift innimellom. Men denne type automatisering har ligget uforløst av mangel på standardisert databuss-teknologi. Men se, nå løsner det, med CEBus.

Magne Lein

-- Det er den senere tids internasjonale enighet om å satse på en standardisert databuss-teknologi, den såkalte CEBus, som gjør at det nå skjer spennende ting innen bruk av lysnettet til datakommunikasjon, sier administrerende direktør i firmaet IT & Process AS (ITP), Hans A. Aanesen.

CEBus står for "Consumer Electronic Bus". Det dreier seg om en åpen standard, definert av den amerikanske bransjeorganisasjonen Electronic Industries Association (EIA). Den er basert på det objektorienterte kommandospråket CAL (Common Applications Language).

Selv om vi i denne artikkelen konsentrerer oss om lysnettet og dets næromgivelser, skal man ha i mente at CEBus-standarden egentlig er en katalysator i forbindelse med hele spekteret av signalbærere, enten det dreier seg om lysnett- eller koaksialkabel-basert teknologi.

ITP ble etablert i 1991, på ruinene av Norske Automatiseringssystemer, som også jobbet med kommunikasjon via lysnettet, før CEBus kom inn som en standard. ITP holder til i Nydalen Næringspark i Oslo.

Noen ser lyset

Aanesen forteller at ITP blant annet er med i et prosjekt, "En åpen elektronisk motorvei for norske hjem", sammen med ABB Energi, Bærum Energi, Bærum Kabel-TV, Hadelandsprodukter (en underleverandør til elektronikk/data-industrien) og Birkebeinerlaugets Bedriftsutviklingsprogram (BBU).

Bærum Energi ønsker blant annet å kutte bort de sterkt uønskede strømforbrukstoppene man har i deler av døgnet, via fjernstyring av oppvarmings- og vannbereder-anlegg hos utvalgte strømabonnenter. Styringssignalene fra Bærum Energi går i kodet form til abonnenten via alle deler av telenettet. Styringssignalene kan sendes ut via alt fra telefon, fax, mobiltelefon til datamaskin.

De kodete datasignalene når frem til den oppringte strømabonnenten via tele- eller kabel-TV-nett. Hos abonnenten finnes utstyr som skal styres eller avleses. Signalene legges inn på lysnettet i bygningen via en rimelig grensesnittboks og ovennevnte CEBus. Her kan signalene gjøre alt fra å slå av/på lys og varme, til å styre automatiseringssystemer i ulike produksjons- og prosessanlegg. På det sistnevnte området er relativt lite gjort foreløpig, men her er det spennende muligheter.

Man kan også opprette en interaktiv tjeneste for alt fra shopping til fjernopplæring. Men dette er et mer forbrukerorientert tema enn det vi har tatt mål av oss til å belyse i denne artikkelen.

Slumrende lysnett

Signalveiene har ligget der i årtier, i form av det ledningsnettet vi alle kjenner så godt at vi ikke lenger legger merke til det, der det ligger i alle vegger og tak. Dette

2-trådsnettet er ofte ikke dårligere egnet for datakommunikasjon enn det vanlige telenettet. Og alle elektriske apparater og enheter som er tilknyttet lysnettet har adgang til denne kommunikasjonskanalen.

Så undrer kanskje mange seg over at man i utgangspunktet ikke nøyde seg med å bygge ut bare ett kombinert lysnett/telenett, med de to strømledningene hus flest har vært tilknyttet siden lenge før 2. verdenskrig.

Problemet var at kraftforsyningen utbyggingsmessig lå foran telefonen. Og da telefonen kom for fullt, hadde man heller ikke teknologi som kunne skille snørr og barter, altså den elektriske strømmen og talesignalene, og slett ingen databussteknologi som leverandørene av kunne enes om.

At strømforsyningen og telekommunikasjonene ble lagt til egne, helt uavhengige, ja ofte "krigende" etater, gjorde heller ikke teknologifusjon og etablering av brobyggende fellesprosjekter lettere.

Bygg selv

-- På dette nye området er det ingen som har enerett på de tekniske løsningene, sier Aanesen, og legger til at det er objektorienteringen og standardiseringen som gjør at denne teknologien blir svært "demokratisk".

-- Alle kan enkelt bygge opp den løsningen de har bruk for, ren lego! understreker han.

ITP representerer blant annet det amerikanske selskapet Intellon Corp. i Norden, og skal selge deres såkalte "Spread Spectrum Carrier Technology", kombinert med egen løsningskompetanse.

Denne teknologien benyttes blant annet innen det såkalte UBI-prosjektet (Universal Bidirectional Interactive), hvor en rekke store, internasjonale selskaper har gått sammen om å utvikle produkter under paraplybegrepet "the first home electronic superhighway". Her skal man kunne sitte i godstolen og betale regninger, måle strømforbruk, sjekke posten, samt bestille mat og andre varer.

-- Hovedmålsettingen vår er å bli det primære kompetansesenteret i Norden på CEBus-basert teknologi, sier Aanesen.

-- Ja, for å si som sant er, tenker vi egentlig hele Europa! legger han til.

Biter i eplet

Mange av de store leverandørene av automatiserings- og styringsutstyr har nok vært meget skeptiske til å slippe ut den dataånden som siden elektroteknikkens tidligste morgen har slumret i lysnettenes mest bortgjemte sikringskap.

-- Selv om mange av dem opp gjennom tiden har tviholdt på sine ofte markedsdominerende, proprietære systemløsninger, og derfor har virket som en teknologisk bremse, skal man ikke beskylde dem for å være dumme! påpeker Aanesen.

-- De fleste ser skriften på veggen, og forstår at de må stille opp, ellers risikerer de å havne på et sidespor. På det siste CEBus-rådsmøtet, i Dallas, satt arge konkurrenter side ved side i standardiseringsdiskusjonene, legger han til.

Men det har nok kostet store overvinnelser. For var det selvsagt ikke lett å gi slipp på sine egne selskaps-"standarder". Disse hindret konkurrentene i å komme inn med supplerende komponenter eller enheter, når en bruker først hadde satset på en dominerende leverandør.

Norge er med

Men nå går det så meget bedre. Og Norge ligger i front. ITP deltar i europeiske fagfora, som i tillegg til å definere den nye databuss-standarden også driver frem applikasjonssiden for denne fascinerende merverdiskapingen på det nygamle lysnettet.

ITP har hatt FoU-støtte fra Norges Forskningsråd (NRF) gjennom prosjekter som "Ny teknologi for elinstallasjoner" og "Støyimmun lysnettkommunikasjon for styring og overvåking". I denne forbindelse kan nevnes at Norge, som det første land i Europa, fikk tillatelse til å benytte EIS's standard IS-60 for lysnettorientert "Spread Spectrum"-teknologi.

-- Dette har gitt norske bedrifter mulighet til å ligge i teten på dette teknologiområdet, påpeker Aanesen.

-- Det har vært hevdet at lysnettkommunikasjon er treg og beheftet med mye støy?

-- Ja, det er riktig, men dette er nå et tilbakelagt stadium. Ny teknologi har gjort lysnettet aktuelt både i ren kommunikasjons-sammenheng og som en del av multimediaoreienterte bussystemer, med kanaler for alt fra korte kommandomeldinger til datakanaler for lyd, bilde og generelle data.

-- Hva slags ny teknologi dreier det seg om?

-- Alt fra diffus logikk, altså "fuzzy logic", objektorientert programmering, "spread spectrum"-teknikk til nye kommandospråk, sier Aanesen.


			Microsoft med

Microsoft og en rekke andre selskaper er med i et California-prosjekt orientert mot den nye datakommunikasjonen på lysnettet.

Microsoft har hele tiden vært meget tilbakeholdne når det gjelder å snakke om engasjementet sitt på dette nye teknologiområdet. Kjenner vi Redmond-miljøet rett, tyder dette på at Bill Gates & Co. værer big business! USA's største kraftselskap, San Francisco's Pacific Gas & Electric (PG&E) og den velkente produsenten av automatiseringsutstyr, Landis & Gyr, undertegnet i slutten av januar en avtale om å levere hovedkomponentene til det store forsøksprosjektet "Energy Information Services Trial Project" i Walnut Creek, en by cirka 50 km øst for San Francisco.

I prosjektgruppen finner man også Microsoft og TeleCommunications Inc. De forskjellige tjenestene, som direkte måleravlesning, sanntidskostnad for energiforbruket, samt alle smarthusfunksjonene, skal testes ut interaktivt via nettverket til Cable TV, som knyttes til lysnettet hos 1000 husstander ved hjelp av CEBus-protokollen.

NORDISK: Hans A. Aanesen, administrerende direktør i IT & Process (ITP), bygger opp den nyetablerte bedriften til å bli et nordisk kompetansesenter innen CEBus-relatert teknologi. (Alle fotos: M. Lein)

KONTAKT! Hans A. Aansen demonstrerer at datastyring over lysnettet av bordlampen hans bare er en stikkontakt unna.

FUSJON: Et entusiastisk trekløver overbeviste oss om at det er mulig å slå av og på en Luxo-lampe ved å klikke på en ikon på PC-skjermen! Spøk til side; Hans A. Aanesen, t.v., Sverre Dogger, i midten, og Ståle G. Skagestad er pionérer innen et spennende, nytt fagområde, basert på teknologisk fusjon mellom sterkstrøm, elektronikk og data/tele-teknikk.

BRO: CEBus-protokollen bygger bro mellom det lysnettbaserte lokalnettet inne i en bygning og det eksterne data/tele-nettet.