Men Gottschalk kunne også presentere en økonomisk realitet som var langt verre enn hva selskapet sa like før jul. Og den var ille nok da. Gottschalk mente at NIT var langt nærmere stupet enn det han var klar over da han tok jobben.
Gottschalk er kanskje ikke den første som ble skjøvet fra kanten av NIT-stupet. Men hans mageplask vil skape bølger i selskapet i lang tid framover.
Det var på ingen måte en lett oppgave en overoptimistisk Gottschalk tok på seg. Selvtilliten har nok blitt jekket ned noen hakk siden han overtok 1.desember.
Helt siden de forskjellige Kommunedataselskapenes dager har organisasjonen vært preget av småkonger og høvdinger som ikke har sett lengre enn sin egen nesetipp. NITs ve og vel har kommet i andre rekke. Gunstige fallskjermer, ubenytta ressurser og dårlig styring vil vi tro er toppen av isfjellet. NIT har også hatt lett for å komme i konflikt med sine egne kunder, noe som har resultert i motkrav når regningen fra NIT har kommet. Slikt inngir ikke tillit.
Den største investoren utenom offentlig sektor, svenske CMA, har lenge ønsket å trekke seg ut av selskapet. Men det har ikke lykkes å få noen med den nødvendige kapitalen til å gå inn. Nå venter spekkhoggerne på å forsyne seg av de mest kjøttfulle bitene dersom NIT parteres. Men dette er en løsning de offentlige eierne for all del søker å unngå.
Fylkeskommunene og kommunene -- som eier 70 prosent av NIT -- sitter verken med økonomi eller lyst til å gå inn med penger i NIT. Samtidig er de redd at NIT forsvinner som deres viktigste IT-partner. Dessuten er det snakk om en stor arbeidsplass, 950 ansatte fordelt over det ganske land. Derfor er det tatt initativ til "Operasjon NIT", der de sittende eierne skal mobiliseres for å tømme lommene for å unngå oppsplitting av selskapet. Men dette er lommer med store hull. Vi er redd for at det ikke blir så mange penger i NIT-kassa, uansett hvor velvillig kommune-Norge ønsker å framstå.
Men velvillighet og kundelojalitet er et stort aktiva. Det er et paradoks at de viktigste kundene også er de største eierne. "Operasjon NIT" kan lykkes dersom det er kundene -- ikke eierne -- som framfører sin lojalitet og et sterkt ønske om å bevare NIT. Da kan kanskje en investor ønske å gå inn.
Men først må NIT jage ut alle likene de har i skapet, og de må gå helt nye veier. NIT trenger 100 millioner kroner. Det er tvilsomt om en investor eller flere vil gå inn uten å sikre seg en profesjonell ledelse.
Petter Gottschalk falt for eget grep. Men vi er stygt rett for at han i ettertid kan slå seg på stortromma og si: "Hva var det jeg sa!!". Så får han heller bære over med at enkelte kritikere vil hevde at selv en blind høne kan finne gullkorn.