FOU-BITENE

GUNHILD M. HAUGNES

GPS til landbruket

Bøndene er på full fart inn i satellittalderen.

Forskere ved Norges Landbrukshøyskole tar nå i bruk det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS (Global Positioning System) til innhøsting, såing, sprøyting og gjødsling.

For å kunne bruke denne teknologien må bøndene bygge opp en database som inneholder mest mulig opplysninger om eiendommene, blant annet jordprøver, tidligere avlinger og ugress.

Deretter regner datamaskinen ut hvor store mengder gjødsel, sprøytevæske eller såkorn som kan spres utover. Gjødselsplanen tas deretter fra hjemme-PCen og kobles opp mot navigasjonssystemet, som er installert i traktoren.

Hvert sekund slår GPSen opp i datafilen for å sammenholde opplysningene med traktorens posisjon. Informasjonen går til et spjeld på sprederen, som sørger for å dosere kunstgjødselen riktig.

TEKNOBONDEN: Også den trauste norske bonden har stor nytte av avansert datateknologi.

Nordmenn i lydskrift

Forskere ved SINTEF Delab i Trondheim har satt lydskrift til 267.000 fornavn, 88.000 etternavn og like mange gateadresser i Norge.

Lydskriften er basert på sørøst-norsk dialekt og korrigert av fonetikere. Alle navn i telefonkatalogen legges inn på denne måten på CD-ROM.

Men den nye teknologien kan brukes til flere formål, blant annet til "invers nummeropplysning". Brukerne vil få syntetisk uttale av navn og adresser når de ringer inn for å få rede på hvem som skjuler seg bak et bestemt nummer.

Formidling av nyheter og værmeldinger er andre bruksområder. Lenger fram i tid kan teknologien også brukes til navigasjonssystemer på biler. Fra før har forskere hatt et tekst- og talesystem med uttaleregler for vanlige norske ord.

-- Å sette lydskrift til navn blir noe helt annet. Systemet greier for eksempel ikke å forstå navnet Oskar, men deler det opp i to "os" og "kar", sier prosjektleder Georg Ottesen ved SINTEF Delab.

Prosjektet har fått navnet Onomastica og inngår i et EU-program der i alt elleve land lager sine utale leksikon. Onomastica har fått støtte fra Norges Forskningsråd og Telenor.

Tolker spedbarnsgråt

Hvorfor skriker gullungen?

Mange ganger kan det være vanskelig å finne ut hva som står på når babyen gråter. Nå kan datateknologien hjelpe.

En italiensk forskergruppe har funnet en klar sammenheng mellom gråtens lydkarakter og årsaken til skrikingen. Småbarnsforeldre vet ofte årsaken instinktivt, men nå kan en datamaskin tolke om barnet er sulten, tørst, har det vondt eller bare skriker på ren trass.

Forskerne skal også kunne diagnostisere enkelte sykdommer med metoden ved å sammenligne hvor mye gråten avviker fra den normale klangen når barnet gråter for å få dekket vanlige behov.

FRUSTRERENDE: Ingenting er så frustrerende som spedbarnsgråt. Avansert IT hjelper til med å finne årsaken.

Lege på diskett

Ventelistene på legekontorene er ofte uendelig lange.

Men nå kan du langt på vei stille diagnose selv ved hjelp av den amerikanske programvaren HouseCall. Programmet kan kjøres på vanlige PCer og er basert på 1.100 sykdommer.

Søkemekanismene i programmet gjør det mulig å kombinere hvilke symboler som helst. Deretter får den syke listet ut mulige sykdommer, mulige årsaker og behandlingsråd.

HouseCall inneholder også opplysninger om bivirkninger ved de ulike legemidlene. Programmet oppdateres hver uke av et stort antall leger, apotekere og programmerere.

DIAGNOSE: Datateknologien gjør det lettere for syke personer å stille sin egen diagnose. (Illustrasjonsfoto: Heidi Egede-Nissen)

Humørsyk datamaskin

Hvem har sagt at datamaskinen er humørløs? Framtidens maskiner merker iallefall når brukeren er ute av lage.

Japanerne utvikler datamaskiner som kan tilpasse seg brukeren. Nå har forskere ved NEC funnet et grensesnitt som reagerer på brukerens humør. Målinger av brukerens hud, øyebevegelser, muskelspenninger og såkalte fingerpulsvolumer viser brukerens stressnivå.

Disse verdiene brukes i et Bio-Cybernetic Interface System for hurtig å tilpasse programmer til brukerens reaksjoner. Forsøk viser at det er mulig å påvirke og stabilisere brukernes stressnivå ved bruk av lyd og bilder i programmet.

Teknologien kan blant annet brukes i dataspill, hvor datamaskinen automatisk legger seg på en vanskelighetsgrad tilpasset den enkelte spiller. I en prototype av et opplæringsprogram koblet maskinen automatisk til roligere aktiviteter når brukerens konsentrasjon ble dårligere.