Internetbasert studieopptak

Norge et foregangsland

Gudmund Hernes står i spissen for nok en datarevolusjon innen høyere utdanning. For første gang skal studieplasser tildeles ved hjelp av avansert datanetteknologi.

Heidi Egede-Nissen

Internetteknologien er grunnlag for Norges største reform innen studieopptak til høyere utdanning. Opptaket ved landets høyskoler blir til høsten samordnet og effektivisert ved hjelp av database- og nettteknologien.

Mens Internetteknologien til nå mest har vært et "avansert leketøy" for akademikere, er den nye modellen for studieopptak den første store anvendelsen av Internetteknologi til administrative formål i Norge.

Ett skjema

For studentene betyr dette at de kan sende et søknadsskjema med 15 studieønsker i prioritert rekkefølge. Søknaden behandles av det studiestedet du setter øverst på ønskelista. Organisasjonen Samordnet Opptak har ansvar for den teknologiske koordineringen.

Den nye opptaksmodellen omfatter i første omgang statlige høyskoler og noen private. Neste år vil også universitetene og de vitenskapelige høyskolene delta i ordningen.

Utdanningsminister Gudmund Hernes sier den nye opptaksmodellen kan gjennomføres på grunn av revolusjonerende ny datateknologi og fordi utdanningssystemet har "stokket om på egne bein".

-- Vi har fått utstyr som gjør det mulig å riste enorme mengder med informasjon inn i samme maskin. På dette området er vi et foregangsland og kanskje har vi her en eksportvare, sier Hernes.

Den nye opptaksmodellen hadde ikke vært mulig uten omfattende bruk av ny datateknologi. Viktige ingredienser er samspill mellom mange databaser, datanetteknologi og bruk av automatiske informasjonstjenester.

Stort behov

Behovet for å effektivisere og forenkle opptakene til høyere utdanning har vært prekær. Den høye arbeidsledigheten har ført til økt press på utdanningssystemet og folk søker for sikkerhets skyld flere steder.

Konsekvensen er at utdanningsstedene må "overbooke" opptaket. Dette førte til store belastninger på søkerne selv og store administrative kostnader og ekstraarbeid for skolene.

-- I 1993 var rekorden en student som sendte søknad til 123 ulike studiesteder. Et samordnet opptak vil være en fordel både for studentene og lærestedene. Den eneste ulempen er at studentene må prioritere sine ønskemål, sier Hernes.

Arbeidet med å få til et samordnet opptak startet i 1991. Da ble ordinære opptaksdata samlet inn på diskett. Året etter startet arbeidet med å bygge opp datanettilknytning mellom Universitetet i Oslo og samtlige høyskoler i landet.

Organisasjonen Samordnet Opptak startet senere et samarbeid med Uninett for å knytte sammen alle landets høyere læresteder til Uninett og Internet.

Datateknologien har også vært en svært viktig plattform for den store høyskolereformen som ble innført i fjor. Nesten 100 høyskoler er nå gjort om til 26 høyskoleenheter.

Utfordringer

Den store utfordringen nå er nye og strenge sikkerhetskrav. Opp mot 90.000 mennesker vil søke plass på høyskoler i år, og overføring av persondata over nettene vil bli enorm.

En sentral database ved Samordnet Opptak ligger skjermet for uvedkommende ved hjelp av brannmurteknologi. På sikt vil det også bli tatt i bruk kryptering av opptaksdata som går over datanettene -- selv om ikke dette er noe krav.

-- Datatilsynet har godkjent sikkerhetsløsningen. Her kan man ikke snike seg inn kjøkkenveien og lage trøbbel, sier Hernes.

Den sentrale databasen er hjertet i opptakssystemet. Den omfatter alle søknadsønsker og personopplysninger. Det er også her de elektroniske vitnemålene vil ligge -- et prosjekt Samordet Opptak og KUF kjører parallelt.

I tillegg finnes lokale opptaksdatabaser ved den enkelte høyskole. De er nødvendig for skolenes søknadsbehandling og informasjonsbasis overfor søkerne.

Samordnet Opptak baserer seg også på et optisk lesesystem som skal brukes til registrering av søknadene. Det sentrale systemet vil registrere ca. 80.000 søknadsskjemaer i løpet av et par uker til våren og 70.000 svarbrev på under en uke.

Innføringen av den nye opptaksmodellen har kostet omlag 3-4 millioner kroner, mens besparelsene er langt større. Bare det optiske lesesystemet sparer høyskolene for flere årsverk, som istedet kan brukes til studieveiledning og informasjon.

FORNØYD: Gudmund Hernes er fornøyd med et samordnet studieopptak til høyskolene i Norge. Til våren får vi se hvordan systemet fungerer i praksis. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

Ønsker Web-server

En oppringt tjeneste på Internet vil være klar til studieopptaket neste år, håper Samordnet Opptak. De ønsker å ta Internetteknologi i bruk også direkte mot studentene.

-- Vi har lenge hatt planer om å bygge opp en Web-server på Internet. Vi håper å få kapasitet til dette i løpet av året, sier Einar Løvdal, utviklingsleder ved Samordnet Opptak (SO).

En Web-server vil være en alternativ mediakanal etter hvert som videregående skoler kommer opp på Internet. I dag prøver Samordnet Opptak ut andre former for automatiske informasjonstjenester, i tillegg til en trykt avis.

-- SO har vært en pionér på Internet-teknologi til administrative formål. Her er mye spennende ny teknologi som skal fungere etter intensjonene for første gang i år. Vi håper eventuelle barnesykdommer i løpet av våren kan elimineres, sier Løvdal.

En søkofon-tjeneste er en ny informasjonskanal SO vil prøve ut. Den skal være i drift fra 15. mai i år. Alle søkere får tildelt et privat pinnummer på 12 siffer. Med dette kan søkeren navigere seg fritt fram, og få opplysninger om studieplass, hvordan man ligger an på venteliste, hvor mange poeng man har osv.

-- Tastafontjenesten er et helt nytt medium i utdanningssektoren. Et prøveprosjekt med Søkofonen viste at det er stor interesse for dette, sier Inger Jakobsen, informasjonskonsulent ved SO.

PIONÉR: Den nye opptaksmodellen har vært en stor teknologisk utfordring, sier Einar Løvdal ved Samordnet Opptak.