Nær stupet

NIT-underskuddet
opp i 100 millioner

Underskuddet i NIT bare vokser. Selskapet fikk et minusresultat på 100 millioner kroner i fjor -- ikke 80 millioner slik ledelsen oppga for få uker siden.

Heidi Egede-Nissen

-- Vi er nærmere stupet enn jeg var klar over. Det var ikke dette jeg fikk beskjed om under ansettelsesintervjuet. Da var tallet minus 60 millioner. 40 millioner kroner til er veldig mye, sier Petter Gottschalk, administrerende direktør i NIT.

Den nye toppsjefen visste det sto dårlig til med NIT da han sa ja til jobben, men de nye sjokktallene er litt i overkant selv for Petter Gottschalk. Spørsmålet er om styret har ført han bak lyset eller om det hele skyldes et salig rot.

Gottschalk medgir at utsiktene er dystre, og at ett av hans viktigste mål -- å redde selskapets 950 arbeidsplasser -- står i fare.

-- Jeg hadde lagt opp til et budsjett på minus 43 millioner kroner i år. Men nå ser jeg at vi vil få likviditetsproblemer allerede i mai og at vi vil ha brukt opp egenkapitalen i august. Da vil vi drive for kreditors regning, og det er som kjent ulovlig, sier Gottschalk.

Krisepakke

Her må det sterkere lut til. Gottschalk har de siste dagene utarbeidet en tiltakspakke for å kutte kostnader. 39 millioner kroner skal kuttes i inneværende år. Hovedsakelig vil det gå ut over personalsiden, men også på drift.

-- Jeg håper på lite oppsigelser, men det kan bli noen. Her snakker vi ikke om 200, snarere rundt 20, uten at jeg kan komme med konkrete tall. For å unngå oppsigelser vil vi heller la stillinger stå ubesatt, avvikle all bruk av eksterne konsulenter og stimulere til naturlig avgang, sier Gottschalk.

NIT-ansatte som ikke kastet seg på lukrative avskjedspakker i fjor kan angre. Den nye ledelsen vil neppe betale for å bli kvitt folk. Den forrige ledelsen gikk ut med litt for gode pakker til mange, mener Gottschalk.

Han håper på et godt samarbeid med de fagorganiserte i NIT, men kan ikke love stort annet enn å hjelpe folk med å søke ny jobb. Det viktigste nå er at både ledelsen, styret og de tilltitsvalgte fungere optimalt for å få skuta på rett kjøl, understreker Gottschalk.

-- Jeg innrømmer at kutt av ansatte er en bitter pille å svelge. Men jeg er redd vi vil få en spiraleffekt slik Norsk Data opplevde hvis vi ikke tar i hardt nok nå. NIT har vært i omstilling i flere år, men den forrige ledelsen tok aldri i hardt nok, sier Gottschalk.

For å få effekt ut av krisepakka vil Gottschalk også legge ned salgskontorer. Det kan blant annet bli aktuelt å avvikle NITs kontor på Lillehammer, ved å overføre ansatte til Hamar.

Dårlig kontroll

-- Hvorfor visste dere ikke at underskuddet var så høyt som 100 millioner kroner?

-- I selskaper som sliter er det ikke bare dårlig økonomi som er problemet. Det er også dårlig økonomistyring. Dette henger ofte sammen. Nå må jeg jobbe tett sammen med mine nærmeste medarbeidere, Rolf W. Karlsen og Anette Lowsow, for å få bedre oversikt. Jeg legger også vekt på å ansvarliggjøre linjeledelsen i selskapet. Deres jobb er blant annet å informere resten av bedriften om hva som ligger foran oss, sier Gottschalk.

NIT er nærmere stupet enn noen gang. Men Gottschalk har ikke gitt opp håpet. Dersom NIT greier å kutte som planlagt, kan 1995-resultatet ende på minus fire millioner. Dette er ihvertfall Gottschalks mål.

-- Hvis vi greier dette styrer vi unna både likviditetsproblemet og kapitalproblemet, sier Gottschalk.

Men i virkeligheten kan det bli vanskelig å få effekt ut av sparetiltakene før det er for sent. Når likvidetsproblemene melder seg i mai, har knapt nok krisepakka begynt å virke. NITs eneste redning er en ny investor. Gottschalks nestkommanderende, Rolf W. Karlsen, jobber nå på spreng for å få til en kapitalutvidelse. I månedsskiftet februar/mars må saken være i boks.

Hva NIT kan regne med neste år er det ikke vits å snakke om. Gottschalk hadde budsjettert et overskudd på 20 millioner kroner i 1996. Men det var før underskuddsbomben eksploderte...

LURT?: Underskuddet i NIT er på 100 millioner kroner, og NIT er nærmere stupet enn noen gang, sier Petter Gottschalk, som ikke visste at det sto så ille til. (Foto: Laila B. Carlsen)

Alle får påpukkelen

Petter Gottschalk har kastet ut halvparten av den gamle toppledelsen i NIT. Han mener også det gamle styret og fagforeningslederne i NIT bør vurdere sin egen innsats.

Heidi Egede-Nissen

Den nye styreformannen i NIT, Fredrik Vogt Lorentzen, stiller imidlertid med blanke ark. Den tidligere Elkem-sjefen og leder for Europabevegelsen er kommet inn som styreformann i NIT etter at Bjarne Jensen gikk av i fjor.

Om Vogt Lorentzen og Gottschalk får god kjemi gjenstår å se. Men resten av styret har Gottschalk lite til overs for.

-- Jeg har ved flere anledninger bedt styret vurdere seg selv. Jeg syns verken styret eller fagforeningslederne i NIT har gjort dette, og det er synd, sier Gottschalk.

Konfrontasjonene med styret har først og fremst sammenheng med fallskjermavtalene Gottschalk arvet av den gamle ledelsen. Tidligere toppsjef Jan Wibe toppet lista med en fallskjerm på rundt 10 millioner da han gikk av i fjor.

-- Jeg ønsket å si opp alle fallskjermsavtalene, så fikk vi heller ta rettssakene hvis de kom. Men styret gikk inn for en halvering. Jeg skulle ønske styret hadde hatt mer is i magen, sier Gottschalk.

Kostbare fallskjermavtaler gjør ikke de økonomiske utfordringene i NIT lettere. Men styret ga etter for presset. Det resulterte i at Jan Wibe får beholde en fallskjerm på fem millioner og tidligere viseadministrerende direktør, Olav Mathisen, får 2,5 millioner, opplyser Gottschalk.

To andre NIT-direktører gikk ikke med på en halvering av fallskjerm-avtalene. Den ene har sagt opp og signaliserer nå søksmål mot NIT.

Etter at Gottschalk tok kommandoen har han snudd opp ned på hele toppledelsen. Seks menn, som tidligere var en del av den innerste NIT-sirkelen, er skutt ut i mørket. Dette har blant annet resultert i at Olav Mathisen forlater NIT i august.

-- Hva de andre gjør får tiden vise. Noen har satset på nye oppgaver i NIT. Det er opp til den enkelte å akseptere de nye betingelsene og ta konsekvensen av at NIT forandrer seg, sier Gottschalk.

SLUTTER: Tidligere viseadministrerende direktør i NIT, Olav Mathisen, slutter i august, og har fått halvert sin fallskjerm. (Foto: Laila B. Carlsen))

NY: Fredrik Vogt Lorentzen, tidligere Elkem-sjef og leder for Europabevegelsen, er ny styreformann i NIT. (Foto: Scanfoto)

Outsourcet

Informasjonsdirektør Roar Hansen slutter i NIT. Han starter sitt eget kommunikasjonsbyrå, hvor NIT forplikter seg til å kjøpe tjenester.

-- Man kan vel si jeg er "outsourcet". Jeg kom selv med forslaget om å "outsource" informasjonsavdelingen for å få kostnadene ned på stabsfunksjonen. Det er helt galt å si at jeg er presset ut. Alternativet var å fortsette i NIT, sier Hansen.

Avtalen er ennå ikke undertegnet, men det ligger an til at Hansen og en kollega fra informasjonsavdelingen får en tre-års avtale med NIT. I første omgang skal NIT være eneste oppdragsgiver, men på sikt vil det bli rom for flere.

SLUTTER: Jeg er ikke presset ut, men har foreslått "outsourcing" av informasjonsavdelingen selv, sier Roar Hansen. (Foto: Laila B. Carlsen)

-- Alarmerende

-- Jeg er ukjent med at underskuddet har kommet opp i 100 millioner kroner. Hvis dette er riktig er det alarmerende.

Dette sier Kari Nesfossen, nestleder i NITs styre de siste to årene. Hun er til daglig fylkesvaraordfører i Hordaland, og representerer den dominerende eiergruppen i NIT, som er kommuner og fylkeskommuner.

Hun har ingen svar på hvordan underskuddet er blitt 100 millioner kroner. De siste tallene hun kjenner til er i overkant av 80 millioner kroner.

-- Synes du styret har gjort en godt jobb for NIT?

-- Jeg mener vi har gjort et allminnelig godt styrearbeid. Styret har et overordnet ansvar. Derfor har vi også gjort endel grep i forhold til omstilling av bedriften, sier Nesfossen.

-- Har administrerende direktør antydet at styret bør vurdere sin egen innsats?

-- Gottschalk har vært med på to styremøter. Dette har ikke vært en spesiell sak på dagsorden, men vi har hatt en generell diskusjon om hva som påhviler styret.

Neste styremøte er i begynnelsen av februar. Da bør nok både styremedlemmene og administrasjonen snakke ut.